Gå til innhold

Hvordan deale med at man kanskje aldri får det livet man ønsker seg?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

stjernestøv skrev (15 minutter siden):

Hva når man ikke tror det er så alvorlig? 

Jeg ville diskutert det med legen. Man skal ikke være usikker på om man er frisk nok til å få barn. Man skal være sikker på at man er frisk nok til å få barn tenker jeg. Å få barn er mer altomslukende enn noe annet. 

stjernestøv
Fru2020 skrev (8 minutter siden):

Jeg ville diskutert det med legen. Man skal ikke være usikker på om man er frisk nok til å få barn. Man skal være sikker på at man er frisk nok til å få barn tenker jeg. Å få barn er mer altomslukende enn noe annet. 

Ok. Ja det er sant det...

AnonymBruker

Å få barn vel viten om at du ikke kan gi dem alt et barn fortjener er utrolig egoistisk. 

Barn er dessuten ikke bare små søte babyer eller småbarn. De er større bar og tenåringer og tilslutt voksne. Og i alle de fasene skal du være tilstede som foreldre. Du skal ha nattevåk, nattmating og nattbleieskift. Du skal trøste kose og lære barnet at foreldre er til å stole på. Barn blir syke ,de må være hjemme fra barnehagen eller skole, kanskje til og med på sykehuset. 

Lekser skal følges opp, barnet skal lekses med. Kanskje det blir konflikter med en venn som du må hjelpe til å fikse. Barnet skal ha fritidsaktiviteter, der du må følge opp, møte på konkurranser eller arrangement og stille opp på dugnad. Du skal være med på 17 mai, kjøpe fin tøy. Og du skal lage til høytider som jul . Og så mye mye mer.

Vis du ikke han gjøre en god jobb alene uten at det offentlige må hjelpe deg ,så bør du ikke skaffe barn.

Skjønner at savnet er der ,men barn er noe vi ønsker oss for egen del, men så fort barnet er født er det vi som foreldre som er til for å gi barnet det beste utgangspunktet vi kan gi for at de skal få et godt liv. 

Hva med hund? vis du bryr deg om hunder. De kan litt sammenlignes med barn ,du må opp om morgenen, ut på tur ,gi mat ,kose ,trene.  

 

Anonymkode: 8d4fc...349

GammelLurker
AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Å få barn vel viten om at du ikke kan gi dem alt et barn fortjener er utrolig egoistisk. 

Barn er dessuten ikke bare små søte babyer eller småbarn. De er større bar og tenåringer og tilslutt voksne. Og i alle de fasene skal du være tilstede som foreldre. Du skal ha nattevåk, nattmating og nattbleieskift. Du skal trøste kose og lære barnet at foreldre er til å stole på. Barn blir syke ,de må være hjemme fra barnehagen eller skole, kanskje til og med på sykehuset. 

Lekser skal følges opp, barnet skal lekses med. Kanskje det blir konflikter med en venn som du må hjelpe til å fikse. Barnet skal ha fritidsaktiviteter, der du må følge opp, møte på konkurranser eller arrangement og stille opp på dugnad. Du skal være med på 17 mai, kjøpe fin tøy. Og du skal lage til høytider som jul . Og så mye mye mer.

Vis du ikke han gjøre en god jobb alene uten at det offentlige må hjelpe deg ,så bør du ikke skaffe barn.

Skjønner at savnet er der ,men barn er noe vi ønsker oss for egen del, men så fort barnet er født er det vi som foreldre som er til for å gi barnet det beste utgangspunktet vi kan gi for at de skal få et godt liv. 

Hva med hund? vis du bryr deg om hunder. De kan litt sammenlignes med barn ,du må opp om morgenen, ut på tur ,gi mat ,kose ,trene.  

 

Anonymkode: 8d4fc...349

Unnskyld meg men dette var litt morsomt samtidig som det var ganske frekt. Hun ønsker liksom barn og du anbefaler dyr?

Annonse

AnonymBruker
GammelLurker skrev (1 time siden):

Unnskyld meg men dette var litt morsomt samtidig som det var ganske frekt. Hun ønsker liksom barn og du anbefaler dyr?

Nå har jeg ikke skrevet at jeg anbefaler noe. Selv har jeg bude hund og barn og vet at det er en kjempe stor forskjell på å ha barn og hund. 

Mange mennesker som ikke er i stand til å ha barn har kjæledyr, noe galt med det?

Anonymkode: 8d4fc...349

GammelLurker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå har jeg ikke skrevet at jeg anbefaler noe. Selv har jeg bude hund og barn og vet at det er en kjempe stor forskjell på å ha barn og hund. 

Mange mennesker som ikke er i stand til å ha barn har kjæledyr, noe galt med det?

Anonymkode: 8d4fc...349

Det var mer at det var upassende i en slik kontekst enn at det var noe galt med det du skrev.😄

AnonymBruker
GammelLurker skrev (7 minutter siden):

Det var mer at det var upassende i en slik kontekst enn at det var noe galt med det du skrev.😄

Nei det er ikke upassende å skrive at vis du ikke kan få barn så kan du kanskje få deg noe annet som kan gi glede i livet. En hund  er ingen erstatning for barn ,men de kan gi selskap ,kos,  og trøst. En kommer seg også ut på tur og kan treffe andre med samme interesse.  

Av og til får en utdelt dårlige kort og kan ikke få det som en ønsker seg mest av alt, da går det ann å se på andre muligheter, til å få dekket noen behov. 

Forøvrig har jeg ingen mening om Cesium bør ha barn i fremtiden, jeg kjenner henne ikke .

Lurt å ikke tolke alt i verste mening, vet du. 

Men jeg gidder ikke forsvare mitt svar i tråden ,noe mer, jeg har viktigere ting å bruke tiden på. 

Anonymkode: 8d4fc...349

Fru2020 skrev (6 timer siden):

Barnevernet er ikke fienden.

Men du kan ikke regne med at du i perioder hvor du er psykotisk feks kan få avlastning og så ha barnene i gode perioder. Det ville ikke vært rettferdig for barna å gi dem en slik uforutsigbar oppvekst.

Kjærlighet er ikke nok når det gjelder å oppdra et barn. Det krever uendelig mye mer av deg enn det å vise dem kjærlighet. 

Det å ha barn krever at du kan gi hundre prosent i atten-tjue år. 

Jeg har en sønn. Jeg ble syk da han var syv år. Jeg vil alltid ha vondt samvittighet for all den smerten jeg påførte han i de årene jeg var syk. Og han tok skade av det. Selv om jeg elsket han aldri så mye. Selv om jeg viste det til han og han aldri var i tvil om min kjærlighet. Så har min sykdom skadet han. Han har en sårbarhet med seg som han vil bære med seg hele livet.

Jeg ville ikke fått barn om jeg hadde en alvorlig psykisk sykdom som ikke var helt under kontroll.

Det er vel egentlig dette jeg har skjønt, men har bare ikke klart å akseptere det. Men jeg er jo ung, så kanskje ting ser helt annerledes ut for meg om 5 år. Er jo ikke alle som er syke resten av livet. Kanskje tåpelig av meg å bevare litt håp, men men…

Cesium skrev (14 minutter siden):

Det er vel egentlig dette jeg har skjønt, men har bare ikke klart å akseptere det. Men jeg er jo ung, så kanskje ting ser helt annerledes ut for meg om 5 år. Er jo ikke alle som er syke resten av livet. Kanskje tåpelig av meg å bevare litt håp, men men…

Håpet må du ha med deg. Det er jo mulig å bli frisk.

Jeg kan forstå lengselen og ønsket. Jeg var selv ufrivillig barnløs i åtte år og det var uendelig vondt. 

Det kan være vanskelig å akseptere en sykdom og konsekvensene av sykdommen. Jeg håper du for god hjelp til det og at du snakker om dine lengsler 

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...