Forståelse og forvirring

[umakenverdt]

Jeg har flere ganger trengt ekstra støtte både i jobb og privat, og har alltid blitt møtt med stor forståelse, selv når jeg ikke opplever at jeg fortjener det. 

Jeg er veldig takknemlig for det, og at jeg får støtte selv når jeg feiler igjen og igjen. Samtidig synes jeg det er veldig vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere på at de samme menneskene klager på menneskene rundt seg når de ikke klarer ting, ikke bidrar nok og lignende. Jeg er jo også en av disse menneskene de klager på, så jeg blir forvirret.

Det "enkle" svaret er vel bare å prøve å bli bedre, men jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere i slike situasjoner. Hvordan håndterer andre det når andre klager til seg om en gruppe man selv er en del av?

[Kashmir-]

Jeg tenker oftest at måten folk rundt deg snakker om andre på, er måten de snakker om deg når du ikke er tilstede. 

Når det er sagt så kan det også ha med å gjøre at noen har vi mer toleranse og forståelse for, og du kan være en av dem de har det ovenfor. Vi reagerer jo litt ulikt mot ulike mennesker. 

Og så er det at vi er høflige og viser ett ansikt direkte til noen. Høflighet er veldig utbredt måte å opptre på i Norge, samt at folk flest er veldig konfliktsky. Det er både positivt og negativt. Så det KAN være at de er høflige og støtter deg fordi de anser det som en behagelig plikt for å unngå og føle seg dårlige eller at du vil mislike dem eller bli såret. Så det kan være flere ulike årsaker, og kanskje en blanding av alt? 

Kan du ikke prøve å spørre? 

[Everybody]

Har du noen diagnoser eller sykdommer som de vet om? Som kanskje ikke de andre de klager på har?

[umakenverdt]

Kashmir skrev (15 minutter siden):

Jeg tenker oftest at måten folk rundt deg snakker om andre på, er måten de snakker om deg når du ikke er tilstede. 

Når det er sagt så kan det også ha med å gjøre at noen har vi mer toleranse og forståelse for, og du kan være en av dem de har det ovenfor. Vi reagerer jo litt ulikt mot ulike mennesker. 

Og så er det at vi er høflige og viser ett ansikt direkte til noen. Høflighet er veldig utbredt måte å opptre på i Norge, samt at folk flest er veldig konfliktsky. Det er både positivt og negativt. Så det KAN være at de er høflige og støtter deg fordi de anser det som en behagelig plikt for å unngå og føle seg dårlige eller at du vil mislike dem eller bli såret. Så det kan være flere ulike årsaker, og kanskje en blanding av alt? 

Kan du ikke prøve å spørre? 

Takk, det gir mening 😊 Jeg vil ikke nødvendigvis lage noen stor samtale ut av det, og vet ikke hvilken nytte det har å spørre om de faktisk er forståelsesfulle eller mer høflige.

Men kunne kanskje vært aktuelt å prøve å spørre når det er andre som klages på. På den annen side vil jeg på en måte ikke at folk skal være redd for hva de kan si rundt meg. 

Takk!

[umakenverdt]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Har du noen diagnoser eller sykdommer som de vet om? Som kanskje ikke de andre de klager på har?

Jeg har vært åpen (i ulike grader) med at jeg har slitt psykisk til flere. Men at jeg har vært litt åpen bør vel ikke gi meg mer forståelse enn de som eventuelt ikke er åpne. Mye er jo også så subjektivt og vanskelig å sammenligne. 

[stjernestøv]

Her kan folk snakke om folk som har havnet på psykiatrisk som om det var en negativ ting, at de er galen på en måte. Det liker jeg ikke, jeg har jo vært der selv og er i psykiatrien, men jeg sier ikke noe. Og de vet jo at jeg sliter psykisk, de tror det er angst og det er jo rett til en grad. Tror ikke mine foreldre eller svigers vet hva schizoaffektiv er, de kaller jo alt nerveproblemer. 

Ellers er jeg glad meg og mine venner har til felles at vi sliter psykisk, tror ikke jeg kunne hatt friske venner og følge dem opp. Da går man jo på konserter og reiser sammen. 

[umakenverdt]

stjernestøv skrev (18 minutter siden):

Her kan folk snakke om folk som har havnet på psykiatrisk som om det var en negativ ting, at de er galen på en måte. Det liker jeg ikke, jeg har jo vært der selv og er i psykiatrien, men jeg sier ikke noe. Og de vet jo at jeg sliter psykisk, de tror det er angst og det er jo rett til en grad. Tror ikke mine foreldre eller svigers vet hva schizoaffektiv er, de kaller jo alt nerveproblemer. 

Ellers er jeg glad meg og mine venner har til felles at vi sliter psykisk, tror ikke jeg kunne hatt friske venner og følge dem opp. Da går man jo på konserter og reiser sammen. 

Det er litt forvirrende å forholde seg til slikt.

Det gir mening 😊

 

 

[Gjest Vendi]

umakenverdt skrev (2 timer siden):

Det "enkle" svaret er vel bare å prøve å bli bedre, men jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere i slike situasjoner. Hvordan håndterer andre det når andre klager til seg om en gruppe man selv er en del av?

Fra egen familie er det et par stk som er veldig imot uføre. Jeg er ufør og jeg har prøvd å nyansere denne holdningen de har. Har imidlertid gitt opp nå, og lar dem bare holde på. Gidder ikke å diskutere med dem mer, for det fører ingen vei uansett.

Så kanskje et råd bare er å la dem drive på med å baksnakke, uten å nødvendigvis komme med innvendinger, og drite i om de baksnakker deg? Man kan ikke få gjort noe med det uansett. 

[umakenverdt]

Vendi skrev (38 minutter siden):

Fra egen familie er det et par stk som er veldig imot uføre. Jeg er ufør og jeg har prøvd å nyansere denne holdningen de har. Har imidlertid gitt opp nå, og lar dem bare holde på. Gidder ikke å diskutere med dem mer, for det fører ingen vei uansett.

Så kanskje et råd bare er å la dem drive på med å baksnakke, uten å nødvendigvis komme med innvendinger, og drite i om de baksnakker deg? Man kan ikke få gjort noe med det uansett. 

Nei, man får ikke gjort noe med det uansett, det er sant. Og det er kanskje når man føler seg ekstra dårlig med seg selv, at det er vanskeligst og mest forvirrende. Når man føler seg lite verdt. 

[Gjest Vendi]

umakenverdt skrev (51 minutter siden):

Nei, man får ikke gjort noe med det uansett, det er sant. Og det er kanskje når man føler seg ekstra dårlig med seg selv, at det er vanskeligst og mest forvirrende. Når man føler seg lite verdt. 

Ja, jeg skjønner at det er vanskelig når man føler seg lite verdt, men håper du vet likevel at verdi som menneske ikke kommer an på om man er syk eller frisk. Det er ikke det som måler vår verdi. Om du trenger litt ekstra støtte i hverdagen så er det helt ok, og det gjør deg ikke mindre verdt. Kan du prøve å tenke at om noen synes det er idiotisk at noen trenger ekstra støtte, så får de bare synes det? Akkurat det får man jo ikke gjort noe med, men din reaksjon på at noen har sånne holdninger kan du gjøre noe med. Du kan nesten sagt velge om du vil ta deg nær av det, eller velge å drite i det. Det er vanskelig, jeg vet, men prøv å drite i hva andre synes, mener og tenker om deg (og andre), så lenge kritikken er urettmessig og ikke henger på greip. 

[frosken]

umakenverdt skrev (4 timer siden):

Jeg har flere ganger trengt ekstra støtte både i jobb og privat, og har alltid blitt møtt med stor forståelse, selv når jeg ikke opplever at jeg fortjener det. 

Jeg er veldig takknemlig for det, og at jeg får støtte selv når jeg feiler igjen og igjen. Samtidig synes jeg det er veldig vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere på at de samme menneskene klager på menneskene rundt seg når de ikke klarer ting, ikke bidrar nok og lignende. Jeg er jo også en av disse menneskene de klager på, så jeg blir forvirret.

Det "enkle" svaret er vel bare å prøve å bli bedre, men jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere i slike situasjoner. Hvordan håndterer andre det når andre klager til seg om en gruppe man selv er en del av?

Jeg betviler egentlig at du blir baksnakket, fordi jeg tror at de som baksnakkes primært er folk som ikke strekker seg og gjør sitt ytterste for å bidra. 

[umakenverdt]

Vendi skrev (1 time siden):

Ja, jeg skjønner at det er vanskelig når man føler seg lite verdt, men håper du vet likevel at verdi som menneske ikke kommer an på om man er syk eller frisk. Det er ikke det som måler vår verdi. Om du trenger litt ekstra støtte i hverdagen så er det helt ok, og det gjør deg ikke mindre verdt. Kan du prøve å tenke at om noen synes det er idiotisk at noen trenger ekstra støtte, så får de bare synes det? Akkurat det får man jo ikke gjort noe med, men din reaksjon på at noen har sånne holdninger kan du gjøre noe med. Du kan nesten sagt velge om du vil ta deg nær av det, eller velge å drite i det. Det er vanskelig, jeg vet, men prøv å drite i hva andre synes, mener og tenker om deg (og andre), så lenge kritikken er urettmessig og ikke henger på greip. 

Takk for fin melding! Ja, det er min reaksjon på det jeg kan forsøke å gjøre noe med. Jeg kjenner meg veldig selvbebreidende i kveld og har vanskelig for å holde på fornuftige tanker. Takk for hjelp til å prøve å hente meg inn igjen. 

[umakenverdt]

frosken skrev (30 minutter siden):

Jeg betviler egentlig at du blir baksnakket, fordi jeg tror at de som baksnakkes primært er folk som ikke strekker seg og gjør sitt ytterste for å bidra. 

Som Vendi nevnte har det vel ikke særlig betydning i seg selv, tror bare jeg kjenner meg ekstra udugelig i dag, og ikke klarer å forstå at jeg skal få støtte og hjelp, når jeg er som jeg er. 

[frosken]

umakenverdt skrev (51 minutter siden):

Som Vendi nevnte har det vel ikke særlig betydning i seg selv, tror bare jeg kjenner meg ekstra udugelig i dag, og ikke klarer å forstå at jeg skal få støtte og hjelp, når jeg er som jeg er. 

Det pleier du jo heller ikke å forstå på dårlige dager. Mens alle som kjenner deg forstår godt hvorfor du bør få støtte hvis belastningene blir i overkant for deg. 

[umakenverdt]

frosken skrev (9 timer siden):

Det pleier du jo heller ikke å forstå på dårlige dager. Mens alle som kjenner deg forstår godt hvorfor du bør få støtte hvis belastningene blir i overkant for deg. 

Prøver å komme ut av den negative spiralen, for det hjelper jo ikke. Takk!