Er å ruse seg et valg?

[stjernestøv]

GammelLurker skrev (1 minutt siden):

Da må det skje med tvang dersom kriteriene er oppfylt. 😀

Det er ikke så lett og enkelte ganger har systemet gitt opp folk. 

[GammelLurker]

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

Det er ikke så lett og enkelte ganger har systemet gitt opp folk. 

Det kan være sant. Men mitt inntrykk er mer at enkelte pasienter gir opp behandling og istedet skylder på behandlere og psykiatrien, i stedet for å jobbe med seg selv.

Men som du skriver har systemet sikkert gitt opp noen pasienter også. Men det er ikke svart/hvitt, tror jeg, uansett hvem som gir opp.

Endret 11. juni 2023 av GammelLurker

[stjernestøv]

GammelLurker skrev (1 minutt siden):

Det kan være sant. Men mitt inntrykk er mer at enkelte pasienter gir opp behandling og istedet skylder på behandlere og psykiatrien, i stedet for å jobbe med seg selv.

Men som du skriver har systemet sikkert gitt opp noen pasienter også. Men det er ikke svart/hvitt, tror jeg, uansett hvem som gir opp.

Ja jobbe med seg selv? Det er ikke lett når man er avhengig og alt man tenker på er rus, jeg har sett folk som vil ha hjelp som ikke får hjelp og folk som ikke vil ha hjelp. De vil ha fred til å ruse seg, kanskje de har gitt opp selv også? 

[AnonymBruker]

Jeg var glad i å drikke vodka typisk 2,5-3,5 dl vodka i løpet av en time 2 ganger i uka. Så fikk jeg beskjed av psykiater at dette var en dårlig hei å gå. Jeg begynte å drikke mindre og det ga meg lite så jeg kuttet. Nå må jeg begynne på en ikke psykiatrisk medisin som ikke lar seg kombinere så det siste halve året har jeg drukket nær null.

 

Jeg klarte da å velge det bort selv om det var godt å bli full. Ganske mange alkoholikere i familien min så det var nok lirt.

Anonymkode: a75a5...9d5

[GammelLurker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg var glad i å drikke vodka typisk 2,5-3,5 dl vodka i løpet av en time 2 ganger i uka. Så fikk jeg beskjed av psykiater at dette var en dårlig hei å gå. Jeg begynte å drikke mindre og det ga meg lite så jeg kuttet. Nå må jeg begynne på en ikke psykiatrisk medisin som ikke lar seg kombinere så det siste halve året har jeg drukket nær null.

 

Jeg klarte da å velge det bort selv om det var godt å bli full. Ganske mange alkoholikere i familien min så det var nok lirt.

Anonymkode: a75a5...9d5

Dette er veldig kjekt å høre. 😀 

Du bør være stolt av deg selv.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Er det provoserende med de som ruser seg inn i psykose gang på gang og tar opp plasser i psykiatrien? Eller lider disse av en sykdom som må behandles og skal behandles og respekteres akkurat som alle andre?

Noen spesielle du sikter til?

Anonymkode: 49b07...be6

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Noen spesielle du sikter til?

Anonymkode: 49b07...be6

Nei ingen spesielle

[AnonymBruker]

GammelLurker skrev (30 minutter siden):

Dette er veldig kjekt å høre. 😀 

Du bør være stolt av deg selv.

Takk for det 😀

Anonymkode: a75a5...9d5

[AnonymBruker]

GammelLurker skrev (1 time siden):

Dersom vi ikke har frivilje; hva er det vi har?

Vi har vilje. Den er bare ikke så fri som den føles.

Er som dyr og instinkter, men pga hvordan vi er satt opp er det mer tenking frem til valgene vi tar, men tankene er heller ikke frie.

 

Anonymkode: 70aeb...9d1

[Glitter]

Det er mange historier der ute hvor det overhodet ikke har vært et veloverveid valg med et fornuftig sinn. Absolutt ingen velger det helvetet det er å ende opp som rusavhengig. Jeg feks var veldig syk da jeg tok de dårlige valgene da jeg ble dyttet inn i det av en psykopat som gikk inn for å få meg avhengig. Og ja han er faktisk psykopat. 

Dette med å bli avhengig er veldig komplisert og selv om det er valg som gjøres på veien så blir det for lett å si at det bare var den personen sin skyld og at den kan takke seg selv. 

[Eva Sofie]

Everybody skrev (På 11.6.2023 den 19.18):

Er en alvorlig deprimert som ikke ruser seg sterkere enn en alvorlig deprimert som ruser seg?

Her handler det ikke om å være sterk vs. svak, men hvordan en møter motgang i livet. Der spiller mye inn, både tidligere erfaringer, hvordan vi har lært å møte motgang og stå på egne bein i oppveksten, hvilket nettverk vi har rundt oss i dag, hvor god evne vi har tilegnet oss egenomsorg når vi står fremfor en mental motbakke i livet m.m.

Noen kan ty til rus, andre går inn i apati, andre overarbeider seg, noen forsøker å kontrollere verden gjennom f.eks. å kontrollere matinntaket, tvangshandlinger, tvangstanker, overspising m.m.

Jeg vil ikke si at man er et svakt menneske om man ender opp med det ene eller det andre. Alle metodene er forsøk på å mestre motgang, men det er en uhensiktsmessig mestringsstrategi i lengden. Felles for alle fremgangsmetodene, er at man vet langt bakerst i hodet et sted, at det ikke er den beste måten å møte motgang på.

[Eva Sofie]

Everybody skrev (På 11.6.2023 den 19.54):

Er det provoserende med de som ruser seg inn i psykose gang på gang og tar opp plasser i psykiatrien? Eller lider disse av en sykdom som må behandles og skal behandles og respekteres akkurat som alle andre?

Det synes jeg ikke - men det er trist for den personen det gjelder.

Om en mener at dét er provoserende, mener jeg at en også må mene det om f.eks. disse:

- At staten finansierer rehabiliteringsopphold for astmatikere og KOLS-pasienter som samtidig bruker pausene på å røyke, eller

- At dialysepasienter som bes om å ha et restriktivt væskeinntak og holde seg unna matvarer som inneholder mye kalium, og som likevel gang på gang har et væsketrekk på 3-4 liter annenhver dag og spiser mat som er høye på kalium - fordi det er jo så godt...

Når det er knapphet på ressursene må en velge hvem som best kan få behandling - og det gjøres allerede i dag...

[AnonymBruker]

Everybody skrev (På 11.6.2023 den 18.51):

Er å ruse seg et valg eller er det tilfeldigheter som hvilket miljø man er i, oppvekst og psykisk helse som spiller inn? Er egentlig alltid rus selvpåført? Er det rusen som har reddet de narkomane fra døden?

Det blir egentlig et dybdesosiologisk spørsmål om hvor fritt mennesket egentlig er. 

Anonymkode: a8bb2...c9d

[ColaZero]

Vendi skrev (På 11.6.2023 den 19.02):

Kan ikke svare på alle spørsmålene du stiller her, men jeg mener nå at rus ble et valg første gang man ruset seg. Da valgte man. Så velger man vel flere ganger til det blir avhengighet av det. Når man først er blitt avhengig, så er det ikke lett å lenger snakke om valg.

Mange psykisk syke som også i tillegg har hatt en forjævlig oppvekst eller opplevelser, ruser seg ikke. 

For meg (og mange andre) var første gang jeg følte rus ikke et valg. Jeg fikk skrevet ut STERKE smertestillende av fastlegen. Jeg var uvitende om at jeg kom til å bli ruset. Og du verden så godt det var! Alle bekymringer og ptsd symptomer forsvant og jeg følte meg pakket inn i godhet og kjente at fløyel fløt gjennom mine årer. 
Burde jeg ha stoppet å ta medisinen? JA blir svaret i ettertid. Men jeg tenkte ikke at det var farlig, bare at det var slik den medisinen var. 
Så da var det gjort. Fastlegen skrev ut resepter med gaffel lenge (flere år) etter at den medisinske tilstanden var over. 
Medisinene sluttet å virke og da gikk turen ut på gata, begynte å bruke sterkere og sterkere…dop. 
Ruset meg i 25 år. Rusfri nå. 
Eget valg? Usikker.

 

 

 

[Gjest Vendi]

ColaZero skrev (6 minutter siden):

For meg (og mange andre) var første gang jeg følte rus ikke et valg. Jeg fikk skrevet ut STERKE smertestillende av fastlegen. Jeg var uvitende om at jeg kom til å bli ruset. Og du verden så godt det var! Alle bekymringer og ptsd symptomer forsvant og jeg følte meg pakket inn i godhet og kjente at fløyel fløt gjennom mine årer. 
Burde jeg ha stoppet å ta medisinen? JA blir svaret i ettertid. Men jeg tenkte ikke at det var farlig, bare at det var slik den medisinen var. 
Så da var det gjort. Fastlegen skrev ut resepter med gaffel lenge (flere år) etter at den medisinske tilstanden var over. 
Medisinene sluttet å virke og da gikk turen ut på gata, begynte å bruke sterkere og sterkere…dop. 
Ruset meg i 25 år. Rusfri nå. 
Eget valg? Usikker.

 

 

 

Hvorfor ikke sitere @kupton i stedet for meg? Han har bedre peiling på dette enn meg. Han skrev nemlig noe lignende, hvis du ser etter:

"I starten og langt inn i den verste avhengigheten er det et valg. Hos de langtkommende vil jeg ikke kalle det et valg."

[ColaZero]

Vendi skrev (2 minutter siden):

Hvorfor ikke sitere @kupton i stedet for meg? Han har bedre peiling på dette enn meg. Han skrev nemlig noe lignende, hvis du ser etter:

"I starten og langt inn i den verste avhengigheten er det et valg. Hos de langtkommende vil jeg ikke kalle det et valg."

Ehh…du skriver omtrent det samme som han? Så derfor tenkte jeg at du hadde noen tanker som du ville dele. 
Handler det om at noen har bedre peiling? Det er kanskje ikke ett eneste korrekt svar. 
Men jeg kan sikkert stille han spørsmålet også.
 

[Gjest Vendi]

ColaZero skrev (Akkurat nå):

Ehh…du skriver omtrent det samme som han? Så derfor tenkte jeg at du hadde noen tanker som du ville dele. 
Handler det om at noen har bedre peiling? Det er kanskje ikke ett eneste korrekt svar. 
Men jeg kan sikkert stille han spørsmålet også.
 

Nei, jeg har ikke mer "peil" enn antakelsene jeg kom med. Jeg har ingen utdannelse eller forutsetninger for å uttale meg utover "synsing". Sorry. Skulle ikke ha skrevet det innlegget da. 

[ColaZero]

Vendi skrev (23 minutter siden):

Nei, jeg har ikke mer "peil" enn antakelsene jeg kom med. Jeg har ingen utdannelse eller forutsetninger for å uttale meg utover "synsing". Sorry. Skulle ikke ha skrevet det innlegget da. 

Mente ikke å være spydig jeg altså. Som sagt så synes jeg det hadde vært interessant å høre hva du tenkte om det jeg skrev. Kanskje nettopp fordi du ikke er en fagperson. 
Ikke tenk på at du ikke skulle skrevet innlegget. Det er helt fair å tenke sine egne tanker 🙂

[frosken]

ColaZero skrev (45 minutter siden):

For meg (og mange andre) var første gang jeg følte rus ikke et valg. Jeg fikk skrevet ut STERKE smertestillende av fastlegen. Jeg var uvitende om at jeg kom til å bli ruset. Og du verden så godt det var! Alle bekymringer og ptsd symptomer forsvant og jeg følte meg pakket inn i godhet og kjente at fløyel fløt gjennom mine årer. 
Burde jeg ha stoppet å ta medisinen? JA blir svaret i ettertid. Men jeg tenkte ikke at det var farlig, bare at det var slik den medisinen var. 
Så da var det gjort. Fastlegen skrev ut resepter med gaffel lenge (flere år) etter at den medisinske tilstanden var over. 
Medisinene sluttet å virke og da gikk turen ut på gata, begynte å bruke sterkere og sterkere…dop. 
Ruset meg i 25 år. Rusfri nå. 
Eget valg? Usikker.

 

 

 

Jeg mener at dersom enkeltindividet begynner å tenke at de ikke kan velge, så reduseres muligheten til å komme ut av skadelig bruk av medikamenter og rusmidler. 

 

[stjernestøv]

frosken skrev (4 minutter siden):

Jeg mener at dersom enkeltindividet begynner å tenke at de ikke kan velge, så reduseres muligheten til å komme ut av skadelig bruk av medikamenter og rusmidler. 

 

Det samme gjelder jo overspising.