Jeg får stadig innfall som tar helt over og av. Det skifter ofte og kommer flere ganger og skjønner ikke hva det er?

[AnonymBruker]

Jeg blir lei av dette nå. Periodevis får jeg stadig nye innfall og tanker som å flytte, starte med en hobby og det tar all tid og fokus! Nå er det sånn igjen, denne gangen vil jeg flytte langt vekk fra mann og barn og begynne å studere i en annen del av landet. Så nå oppsøker jeg finn, ser på studentsamskipnaden om hvordan det er å være student der, leser meg opp om området +++

Det tar som sagt helt av og mye tid. Det kommer nok til å være sånn noen uker, også enten så går det over eller jeg kan få en ny interesse eller hobby.

Det blir så vanskelig når det blir sånn, for da vil jeg stadig bryte med det livet jeg lever nå. Da vil jeg leve for meg selv, vekk fra familien og folk flest og bare vil fokusere på meg selv. Det er som om noe skjer med impulskontrollen min, nesten kombinert med positiv "tvang" eller hva jeg skal kalle det.

Jeg skjønner ikke hva dette er og jeg blir både lei og redd. Får sånne "innfall" fra tid til annen og sliter noen ganger med depresjon også. Det virker som om psyken bare forandrer meg helt, tar helt over og forandrer meg som person. Nesten som om den vil få meg til å leve alene, isolert, uten mann og barn og noe som helst. Og jeg forstår ikke hva dette er. Har vært i psykiatrien noen år nå. og er lei.

Noen som kjenner igjen disse symptomene? 

Anonymkode: 31533...12c

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen som kjenner igjen disse symptomene? 

Er du blitt utredet for bipolar? 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen og har fått høre det kan være borderline. Men om det stemmer for deg er ikke sikkert.

Anonymkode: c0da6...95f

[Gammelsang]

Du fikk meg til å tenke på en jeg møtte i gruppeterapi som var bipolar.

Hvilken forklaring har du fått i psykiatrien?

[AnonymBruker]

Gammelsang skrev (29 minutter siden):

Du fikk meg til å tenke på en jeg møtte i gruppeterapi som var bipolar.

Hvilken forklaring har du fått i psykiatrien?

Takk for svar. Har fått som svar at det er en mulig forsvarmekanisme under/etter depresjoner. En slags flukt, men jeg vet ikke. Det føles ikke helt riktig. Dette føles ikke som en flukt, men heller noe som skjer av seg selv og som jeg hverken kan "styre eller kontrollere"

Anonymkode: 31533...12c