Når behandlere har is i magen og avventer ved selvmordstrang blir jeg samtidig veldig redd for å ha ansvaret selv

[AnonymBruker]

Jeg tror det er bra for meg at behandlere og øvrig behandlingsapparat har mer is i magen i forhold til selvmordstanker og trang og ønske om å ta selvmord eller selvskade. Tidligere har jeg omtrent blitt innlagt nærmest ved hver minste tegn til det overnevnte. Ofte på tvang. Jeg har sagt dette til min behandler, og hun forsto og var forholdsvis ening. Men samtidig som jeg tenker det deeskalerer situasjonen er jeg veldig redd for å ha dette ansvaret selv. Det blir på en måte litt sånn at jeg er desperat etter å ta livet mitt men når jeg får den fulle muligheten til å bestemme selv og gjennomføre så er jeg for redd til å agere. Litt som når man får høre at om man virkelig ville dø så hadde man ikke bedt om hjelp osv eller blir skrevet ut mot ens egen vilje.

Anonymkode: 8bcfc...662

[Glitter]

Det er nok en omstilling å få ansvaret selv, men etter hvert vil du nok kunne føle deg mer trygg på at du klarer å stå imot trangen selv. Så har du vel også mulighet til å selv be om hjelp når du merker at du ikke klarer å stå i det alene. 

Selvmordstanker er uansett bare farlig dersom du handler på dem. Ellers så er det bare vonde tanker. 

[AnonymBruker]

En innleggelse på 1 eller 2 dage ville ikke hjulpet en som er reelt suicidal uansett. De som vil ta selvmord tar bare selvmordet når de kommer hjem igjen uansett. Så kanskje du egentlig ikke vil dø. 

Anonymkode: 40c5a...085

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En innleggelse på 1 eller 2 dage ville ikke hjulpet en som er reelt suicidal uansett. De som vil ta selvmord tar bare selvmordet når de kommer hjem igjen uansett. Så kanskje du egentlig ikke vil dø. 

Anonymkode: 40c5a...085

Du snakker som om personer som står i fare for å ta livet sitt og personer som har tatt livet sitt er en ensartet gruppe. Men de er like forskjellige som resten av befolkningen. Og den sannheten du beskriver gjelder bare en del av gruppen. For mange er det annerledes enn du beskriver.

Til TS. Jeg skjønner godt hva du skriver og har hatt like tanker selv. Det er skummelt. Men hvis du sliter med gjentakende suicidale tanker så kan det ofte være veldig bra å måtte ta ansvaret selv. Når jeg ser tilbake på sykdomsforløpet mitt så skulle jeg ønske at jeg tidligere og oftere ble utfordret til å klare å ta ansvar for meg selv. 

Når det gjelder det å stå i det er det disse kjedelige og av og til provoserende rådene om å holde seg i aktivitet som gjelder. Klarer du å komme deg ut av huset er det gull. Klarer du å drive med en hobby, drikke te, se på serier, scrolle på mobilen så er det også bra.