Vanskelig å akseptere at jeg må ta medisiner resten av livet

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig å akseptere at jeg må gå på medisiner resten av livet for min bipolare lidelse. I alle fall er det det jeg har fått forespeilet. Jeg har vel egentlig ingen grunn til å føle det slik, men... Noen som har noen tips til hvordan en kan endre mindset`? 

Anonymkode: ed091...de8

[Vhanja]

Jeg må også gå på medisiner resten av livet etter en hjerteoperasjon. Jeg synes også det er litt kjipt, men samtidig ser jeg på det som at det er en liten pris å betale for at jeg har blitt så utrolig mye bedre og fått et liv jeg ikke hadde før.

[AnonymBruker]

Jeg er også nå under utredning for bipolar og ser hvilken vei det går. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Når man må gå på det livet ut blir det ikke bare kronisk, det føles som det kommer "tvang" inn i bildet å. Jeg vil jo ikke gå umedisinert for da vet jo hvordan den tar kontroll over meg og livet, men det er noe med å måtte gå på det livet ut. Da er man på en måte konstant syk

Anonymkode: 23494...42d

[Marye]

Man er heldig som får meds som hjelper på en ekstremt stygg sykdom 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg er også nå under utredning for bipolar og ser hvilken vei det går. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Når man må gå på det livet ut blir det ikke bare kronisk, det føles som det kommer "tvang" inn i bildet å. Jeg vil jo ikke gå umedisinert for da vet jo hvordan den tar kontroll over meg og livet, men det er noe med å måtte gå på det livet ut. Da er man på en måte konstant syk

Anonymkode: 23494...42d

Men du hadde kanskje gått konstant syk uten medisiner også…😳jeg ser på medisinene mine som en forsikring, og er veldig glad for at jeg endelig kan få være den jeg ønsker å være, på en måte👍hadde det ikke bra uten. Skjønner at det er kjedelig å måtte ta dem altså, men bedre enn med uten. For min del da😀

Anonymkode: f4783...f39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men du hadde kanskje gått konstant syk uten medisiner også…😳jeg ser på medisinene mine som en forsikring, og er veldig glad for at jeg endelig kan få være den jeg ønsker å være, på en måte👍hadde det ikke bra uten. Skjønner at det er kjedelig å måtte ta dem altså, men bedre enn med uten. For min del da😀

Anonymkode: f4783...f39

Ja, jeg er helt enig. Men man må få lov til å trenge tid til å akseptere at man faktisk er kronisk syk og må ta medisin for det hver dag. Tror ikke det er lett for noen å godta helt i starten.

Anonymkode: 23494...42d

[Glitter]

Jeg har vært så lite deprimert etter at jeg begynte på Litium pluss en helt mild hypomani hvor jeg fikk det som var digg med det, men ble ikke så høy at jeg ble ukritisk og gjorde masse dumt, så for meg er det ikke vanskelig å akseptere. Noen ganger vil jeg slutte fordi jeg vil ha den rusen, men det motstår jeg enn så lenge og forhåpentligvis også i framtiden. Eneste er at jeg vil ikke få lavt stoffskifte eller nyresvikt, så vet ikke om jeg vil gå på Litium for evig. 

[FjellOgDalar]

Konsekvensen av å gå uten er verre. For meg har det heller vært det å få flere kroniske sykdommer i seg selv som har kjipest. Det å ta stemningsstabilserende er ikke verre enn at jeg er avhengig av en insulinpumpe for å overleve. Å ta medisiner er noe jeg ser på som å ta bedre vare på meg selv

[Sokk]

Skjønner at du tenker at det er kjipt. Samtidig er det en alternativ måte å se det på: Du «må» ikke gå på medisiner om du ikke er på tvang. Men du er så heldig at det finnes medisiner som kan gjøre deg stabil og øke livskvaliteten din og samtidig gjøre det enklere for de rundt deg å være sammen med deg. Tenk så heldig du er at det finnes medisiner som virker på dine symptomer og som kan gi deg trygghet for at du vil holde deg frisk(ere). Du trenger ikke ha det fælt. Det finnes medisiner som kan hjelpe deg. Hvis du har lyst til å få den hjelpen da. 
 

Tenker at det er en ganske fin situasjon egentlig 😊

[adhoc]

Jeg er nok ikke så gjennompositiv til medisiner som Sokk, for jeg har noen bivirkninger som er ganske slitsomme å leve med. Og jeg skulle selvfølgelig helst ha sluppet å konstant monitorere humør, søvn, energi og så videre. Jeg er imidlertid heldig som har en lidelse som faktisk stabiliseres med medisiner, og selve medisininntaket irriterer meg ikke utover den h******* nye innpakningen på Lamictal-tablettene mine.

[AnonymBruker]

Bipolar her og. Jeg hadde ikke kunnet leve et vanlig voksenliv uten medisiner. Har prøvd uten nok ganger til å med sikkerhet vite at det ikke er et alternativ. Men tok meg mange år å komme dit. Nå som jeg er godt voksen er det ekstra viktig for meg å ikke få en mani eller tung depresjon uten medisiner fordi det er så synlig for omverden og tar så mye krefter at det er vanskelig å stå i jobb. Med medisiner klarer jeg det beste som friske mennesker klarer om jeg tar noen forhåndsregler som handler om søvn, rutiner osv. Livsstil og medisiner er alfa og omega. Hadde det ikke vært for stenningsstab. hadde jeg vært et menneske helt utenfor samfunnet. Glad medisiner finnes, selv om bivirkninger av medikamentene hele tiden er en påminner om at man ikke er som alle andre. 

Anonymkode: 9e321...240

[Sokk]

adhoc skrev (4 timer siden):

Jeg er nok ikke så gjennompositiv til medisiner som Sokk

Bare så det er sagt, var det ikke meningen å bagatellisere bivirkninger eller ulempene med selve sykdommen. TS spurte om alternative måter å tenke på. Det er selvsagt veldig enkelt å «tenke positivt» fra utsiden, når man ikke må stå i situasjonen selv. Vet at det ikke er så lettvint eller rosenrødt i virkeligheten. All respekt til dere som må deale med dette.