Det var visst ikke så lett å få den hjelpen jeg trengte

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Kanskje de trodde du hadde fått snakket nok om det på legevakten? Det kan jo hende. 

De var begge med inn til legen, og samtalen var veldig kort og bare basert på fakta. Han spurte typ: "Har du hatt det slik lenge?" "Har du en konkret plan?" "Ønsker du innleggelse?" og det var omtrent hele samtalen. Så de visste jo, men mulig de ikke hadde forståelse for hvor viktig det var for meg å få snakket ordentlig ut om det? Eller kanskje de var stresset fordi de følte seg presset på tid iom at de egentlig var ferdig på jobb? Jeg vet ikke.

Anonymkode: 03382...532

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

De gjør ikke det, det finnes ikke noe Helvete. 

Jeg tror heller ikke at helvete finnes, men jeg er redd for at det finnes og for å havne dit... 

Anonymkode: 03382...532

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De var begge med inn til legen, og samtalen var veldig kort og bare basert på fakta. Han spurte typ: "Har du hatt det slik lenge?" "Har du en konkret plan?" "Ønsker du innleggelse?" og det var omtrent hele samtalen. Så de visste jo, men mulig de ikke hadde forståelse for hvor viktig det var for meg å få snakket ordentlig ut om det? Eller kanskje de var stresset fordi de følte seg presset på tid iom at de egentlig var ferdig på jobb? Jeg vet ikke.

Anonymkode: 03382...532

Da høres det rart ut at de ikke snakket mer med deg 😮 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror heller ikke at helvete finnes, men jeg er redd for at det finnes og for å havne dit... 

Anonymkode: 03382...532

Det var jeg og før men jeg leste mange bøker bla himmelske samtaler, da ble jeg mindre redd. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Da høres det rart ut at de ikke snakket mer med deg 😮 

Ja, jeg synes også det var rart. Spesielt siden jeg hadde et så stort behov for å snakke og (forsøkte) uttrykte det såpass tydelig. Men jeg var tydeligvis ikke tydelig nok. Men håper noen her inne kanskje har noen råd til neste gang jeg evnt skulle havne i lignende situasjon. Tror dessverre det kommer til å skje igjen. 

Anonymkode: 03382...532

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

Det var jeg og før men jeg leste mange bøker bla himmelske samtaler, da ble jeg mindre redd. 

Så bra du har funnet noe som gjør deg mindre redd. Jeg tror ikke på noe gud eller himmel heller, så er derfor ekstra redd for helvete. Hva om når jeg dør ikke får "komme inn" i himmelen fordi jeg ikke var troende? 

Anonymkode: 03382...532

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg synes også det var rart. Spesielt siden jeg hadde et så stort behov for å snakke og (forsøkte) uttrykte det såpass tydelig. Men jeg var tydeligvis ikke tydelig nok. Men håper noen her inne kanskje har noen råd til neste gang jeg evnt skulle havne i lignende situasjon. Tror dessverre det kommer til å skje igjen. 

Anonymkode: 03382...532

Men hvis du var tydelig på at du trengte å snakke om det er det vel ikke mye annet å gjøre? Bortsett fra å si det på nytt? 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så bra du har funnet noe som gjør deg mindre redd. Jeg tror ikke på noe gud eller himmel heller, så er derfor ekstra redd for helvete. Hva om når jeg dør ikke får "komme inn" i himmelen fordi jeg ikke var troende? 

Anonymkode: 03382...532

Har tenkt sånn jeg og så noen ganger har jeg bedt til Jesus, ble redd av å se på visjon Norge. Der kommer jo de fleste til Helvete. 

Endret 15. juni 2023 av stjernestøv

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Men hvis du var tydelig på at du trengte å snakke om det er det vel ikke mye annet å gjøre? Bortsett fra å si det på nytt? 

Nei, det er kanskje ikke det? Men jeg har tenkt at det kan jo godt være at jeg selv opplevde det som at jeg var tydelig, men at de likevel ikke skjønte/synes jeg var tydelig nok? Er ikke så lett å si.

Anonymkode: 03382...532

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Har tenkt sånn jeg og så noen ganger har jeg bedt til Jesus, ble redd av å se på visjon Norge. Der kommer jo de fleste til Helvete. 

Visjon Norge har jeg aldri sett på, hvordan foregår det egentlig? Er der en prest som mener at de som ser på havner i helvete? Håper jeg har misforstått.

Anonymkode: 03382...532

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Nei, det er kanskje ikke det? Men jeg har tenkt at det kan jo godt være at jeg selv opplevde det som at jeg var tydelig, men at de likevel ikke skjønte/synes jeg var tydelig nok? Er ikke så lett å si.

Anonymkode: 03382...532

Du får prøve på nytt da neste gang så håper jeg de forstår. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Visjon Norge har jeg aldri sett på, hvordan foregår det egentlig? Er der en prest som mener at de som ser på havner i helvete? Håper jeg har misforstått.

Anonymkode: 03382...532

Hvis man ikke gir nok penger er man griske og havner i Helvete og hvis man synder, alle gjør jo det. Men de de som gir nok penger og hører på Jesu ord de får evig liv. 

[Everybody]

Er en pastor i USA som tjener seg søkkrik på at fattige gir halve lønna til han for å få være med på gudstjenester. Hvis ikke havner de i helvete.

Endret 15. juni 2023 av Everybody

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var for en stund tilbake suicidal. Hadde planlagt å ta livet mitt den datoen lenge. Hadde planene klare og var bestemt. Men noe i meg ville ha hjelp også, samtidig. Så jeg sendte sms til teamet som følger meg opp og de "tvang" meg til legevakten. Når det eneste jeg egentlig ville ha var en samtale for å kunne sette ord på ting og for å finne igjen kreftene til å komme meg igjennom det på egenhånd hjemme. Men så endte det opp med at jeg ikke fikk noen slik samtale. Jeg ble vurdert av legevaktslege som sendte meg hjem og det eneste jeg fikk fra teamet på vei hjem var noen korte setninger om at jeg bare måtte lage meg en kopp te og legge meg å sove for i morgen ville jeg få det bedre... Denne erfaringen gjør at jeg kvier meg litt for å skulle ta kontakt med dem i slike fremtidige tilfeller. Nå kom jeg meg jo igjennom den natta, men likevel hadde det vert til mye mer hjelp om jeg fikk snakket ordentlig ut om ting og kunne ha en samtale og ikke bare en monolog med tomme ord fra deres side. 

Hva kan jeg gjøre og si i fremtiden for å virkelig gi uttrykk for at det er en ordentlig samtale jeg tenger? Slik at de virkelig forstår, for det virker det ikke som de gjorde?

Anonymkode: 03382...532

Siden du hadde planlagt datoen så lenge så burde du heller gått til fastlegen og snakket med han. De har da i det minste 10-15minutter til rådighet så hvis du bare sier i begynnelsen at det du trenger er en samtale så får du det av fastlegen. Også må du bare bruke tiden godt og ikke på unødvendig pjatt. Å dra til legevakten er noe man gjør når det er fare for liv så de tilbyr ikke så mye samtaler bare for at du trenger å snakke ut litt. Hvis det er det du trenger kan du også ringe til mental helse hjelpetelefon eller kirkens SOS. 

Anonymkode: a3f0e...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg synes også det var rart. Spesielt siden jeg hadde et så stort behov for å snakke og (forsøkte) uttrykte det såpass tydelig. Men jeg var tydeligvis ikke tydelig nok. Men håper noen her inne kanskje har noen råd til neste gang jeg evnt skulle havne i lignende situasjon. Tror dessverre det kommer til å skje igjen. 

Anonymkode: 03382...532

Hvorfor snakket du ikke bare med de i teamet ditt? De er jo der for å hjelpe deg. Legevakten har det TRAVELT. 

Anonymkode: a3f0e...91b

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (41 minutter siden):

Hvis man ikke gir nok penger er man griske og havner i Helvete og hvis man synder, alle gjør jo det. Men de de som gir nok penger og hører på Jesu ord de får evig liv. 

 

Everybody skrev (28 minutter siden):

Er en pastor i USA som tjener seg søkkrik på at fattige gir halve lønna til han for å få være med på gudstjenester. Hvis ikke havner de i helvete.

Oj, såpass. Det er jo skremmende at han får holde på sånn. 

Anonymkode: 03382...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvorfor snakket du ikke bare med de i teamet ditt? De er jo der for å hjelpe deg. Legevakten har det TRAVELT. 

Anonymkode: a3f0e...91b

Jeg snakket jo bare med de i teamet mitt, intensjonen min var aldri å oppsøke legevakten. Men som jeg skrev så insisterte teamet på å ta meg med til legevakten for å få en vurdering av meg fordi de var så bekymret og synes jeg burde bli innlagt.

Anonymkode: 03382...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg snakket jo bare med de i teamet mitt, intensjonen min var aldri å oppsøke legevakten. Men som jeg skrev så insisterte teamet på å ta meg med til legevakten for å få en vurdering av meg fordi de var så bekymret og synes jeg burde bli innlagt.

Anonymkode: 03382...532

Ja men hvis det du ønsket var bare å snakke med noen så kunne du nok ha snakket med de i teamet ditt bare. Det er jo bare å si det til dem at det du trenger er en samtale bare. Og ikke en monolog men en ordentlig samtale. 

Anonymkode: a3f0e...91b

[AnonymBruker]

Har ikke orket å lese hele tråden, men lest HI. 

Har gjort lignende erfaringer som du har. Dessverre fungerer helsevesenet slik at du ikke egentlig kan si ifra. Sier du ifra, så blir du stemplet som oppmerksomhetssyk. Det er kanskje intensjoner der ute om å hjelpe, men de kan ikke snakke deg bra igjen. Du må ta et aktivt valg om å ikke begå selvmord, gjør det til tabu - det har jeg gjort. Det er bare helt utelukket  å begå sm av hensyn til andre. 

Deretter: håp at du ikke blir så syk at du mister den innsikten om at sm ikke er et alternativ. Det er det jeg kanskje frykter. Jeg vet jo hva jeg tenker om sm og at det ikke er et alternativ, men trikset er jo å unngå destabiliserende faktorer når der går litt tøft for seg psykisk. Spis, tren, hvil, unngå alkohol og andre rusmidler når du ikke er bra. Da våkner man som regel dagen etter at verden har gått under, med livet i behold. Får du psykotiske symptomer, så er du en annen liga. Da må du jo ha oppfølging. For oss andre altså: ikke gjør noe som får deg ut av balanse, for da kan man miste innsikten. 

Man kan også gå jevnlig til psykolog for dem det gir noe. Har etter noen år med diverse pratetanter kommet frem til at det ikke hjelper meg en dritt å sitte et sted og prate om løst og fast, uten noen som helst retning, råd eller annet. Vil jeg snakke med noen, så ringer jeg mor liksom. Og de alvorlige greiene i livet er det bare å deale med, ta et bredt steg over, og ellers holde seg på den smale sti osv. 

Lang tekst, kort mening: gjør det klart for deg selv at sm ikke er et alternativ. For ingen kommer til å kunne gjøre noe med det. Bruk for all del snakketanter, team m.m. om det bringer deg noe, men helst i tide. 

Anonymkode: 24f30...723

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja men hvis det du ønsket var bare å snakke med noen så kunne du nok ha snakket med de i teamet ditt bare. Det er jo bare å si det til dem at det du trenger er en samtale bare. Og ikke en monolog men en ordentlig samtale. 

Anonymkode: a3f0e...91b

Leste du ikke det jeg skrev? Jeg snakket bare med teamet og sa til dem at det eneste jeg ville ha var en samtale, men de "tvang" meg med til legevakten. Så jeg hadde ingen innvirkning på dette, hadde jeg valgt selv hadde jeg aldri dratt.

Anonymkode: 03382...532