Det var visst ikke så lett å få den hjelpen jeg trengte

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har ikke orket å lese hele tråden, men lest HI. 

Har gjort lignende erfaringer som du har. Dessverre fungerer helsevesenet slik at du ikke egentlig kan si ifra. Sier du ifra, så blir du stemplet som oppmerksomhetssyk. Det er kanskje intensjoner der ute om å hjelpe, men de kan ikke snakke deg bra igjen. Du må ta et aktivt valg om å ikke begå selvmord, gjør det til tabu - det har jeg gjort. Det er bare helt utelukket  å begå sm av hensyn til andre. 

Deretter: håp at du ikke blir så syk at du mister den innsikten om at sm ikke er et alternativ. Det er det jeg kanskje frykter. Jeg vet jo hva jeg tenker om sm og at det ikke er et alternativ, men trikset er jo å unngå destabiliserende faktorer når der går litt tøft for seg psykisk. Spis, tren, hvil, unngå alkohol og andre rusmidler når du ikke er bra. Da våkner man som regel dagen etter at verden har gått under, med livet i behold. Får du psykotiske symptomer, så er du en annen liga. Da må du jo ha oppfølging. For oss andre altså: ikke gjør noe som får deg ut av balanse, for da kan man miste innsikten. 

Man kan også gå jevnlig til psykolog for dem det gir noe. Har etter noen år med diverse pratetanter kommet frem til at det ikke hjelper meg en dritt å sitte et sted og prate om løst og fast, uten noen som helst retning, råd eller annet. Vil jeg snakke med noen, så ringer jeg mor liksom. Og de alvorlige greiene i livet er det bare å deale med, ta et bredt steg over, og ellers holde seg på den smale sti osv. 

Lang tekst, kort mening: gjør det klart for deg selv at sm ikke er et alternativ. For ingen kommer til å kunne gjøre noe med det. Bruk for all del snakketanter, team m.m. om det bringer deg noe, men helst i tide. 

Anonymkode: 24f30...723

Jeg håper jeg ikke har blitt stemplet som oppmerksomhetssyk. Har i alle fall ikke fått inntrykk av at der er noen i mitt behandlingsapparat som har ment det når jeg har åpnet opp og vert ærlig om selvmordstanker eller planer om selvmord. Men er jo mulig de har tenkt det men bare ikke gitt uttrykk for det?

Jeg forsøker holde på de gode vanene (slik som de du nevner) og jeg har definitivt blitt bedre på dette enn det jeg var før. Men tror fortsatt jeg har en lang vei å gå.  

Anonymkode: 03382...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg håper jeg ikke har blitt stemplet som oppmerksomhetssyk. Har i alle fall ikke fått inntrykk av at der er noen i mitt behandlingsapparat som har ment det når jeg har åpnet opp og vert ærlig om selvmordstanker eller planer om selvmord. Men er jo mulig de har tenkt det men bare ikke gitt uttrykk for det?

Jeg forsøker holde på de gode vanene (slik som de du nevner) og jeg har definitivt blitt bedre på dette enn det jeg var før. Men tror fortsatt jeg har en lang vei å gå.  

Anonymkode: 03382...532

Sier man ifra 1 gang så går det greit, men sier du ifra flere gange blir man fort stemplet som oppmerksomhetssyk. Er ihvertfall min erfaring. Men jeg har lekt ulv ulv mange ganger da. 

Anonymkode: a3f0e...91b

[AnonymBruker]

Hvis du har bedt om samtale, men blitt tatt med til legevakten så har du sagt noe som har gjort teamet ditt bekymret. Jeg gjetter at du har hatt fokus på selvmordstanker og planer. Neste gang vil jeg råde deg til å legge selvmordstankene/planene litt til siden når du tar kontakt. Tenk på de som et symptom og ikke som problemet i seg selv. Si heller at du har det veldig vanskelig, at du føler sånn og sånn. Fortell hvis det er noe som har ført til at du har det vanskelig. Og så si at du har behov for samtale for å komme deg gjennom. Hvis man bringer selvmordstanker/planer på banen så blir mange stresset og redde og igangsetter tiltak. Jeg sier ikke at du IKKE skal fortelle om det, men ikke la det være starten på kontakten. Øv deg på å si hva som er vanskelig.

Anonymkode: a063d...8bc

[kupton]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2023 den 19.36):

Hva kan jeg gjøre og si i fremtiden for å virkelig gi uttrykk for at det er en ordentlig samtale jeg tenger? Slik at de virkelig forstår, for det virker det ikke som de gjorde?

Da skal du be om en hastesamtale med fastlegen din. Legevakten er et svært dårlig sted for slike samtaler.

[AnonymBruker]

kupton skrev (20 timer siden):

Da skal du be om en hastesamtale med fastlegen din. Legevakten er et svært dårlig sted for slike samtaler.

Hsr du jobbet på legevakt i nyere tid du eller? Nei, tenkte meg det. Gamle fordommer sitter igjen.

Anonymkode: 6c101...7ef

[kupton]

Jeg er mye i kontakt med leger på legevakten, og tiden som kan brukes på lange samtaler om psykiatri her i hvert fall ikke blitt lengre med årene. 
Men jeg vet også at noen større kommuner har psykiatrisk legevakt. Der er det selvsagt bedre. 

Endret 17. juni 2023 av kupton