Hvordan er det egentlig mulig å vite hvem som er sykere enn andre?

[Everybody]

I psykiatrien når alt er basert på hva man sier og hvordan man oppfører seg? Kan noen gi meg et godt svar på det?

[kupton]

Noe lærer en på seks års studier, fem års spesialisering med daglig kontakt med mange pasienter og år i praktisk arbeid.

Ellers er ikke det å rangere mennesker, inkl. de syke, en viktig del av helsepersonells arbeid.

[Everybody]

Hvis en pasient sier at han er alvorlig deprimert og har psykotiske symptomer, men unnlater å si at han er alvorlig deprimert. Vil da den personen som sier begge de tingene være sykere enn den første som ikke sa alt?

[kupton]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Hvis en pasient sier at han er alvorlig deprimert og har psykotiske symptomer, men unnlater å si at han er alvorlig deprimert. Vil da den personen som sier begge de tingene være sykere enn den første som ikke sa alt?

Hva er poenget? Om A kommer til legen, er det uinteressant om han er sykere eller friskere enn B. Poenget er å finne ut hvordan A har det, og hjelpe han til å bli bedre.

[Everybody]

Ok, jeg har et inntrykk av at psykiatrien rangerer veldig etter hvem som er sykere enn andre etter hvor mye behandling og hjelp man får.

[kupton]

Noen på DOL har en alvorlig hang-up på dette. Er du en av dem?

[Everybody]

Nei, har ikke alvorlig hang-up. Jeg synes det er en interessant problemstilling.

[AnonymBruker]

Det blir gjort en vurdering når du blir henvist til DPS. Jeg har fått avslag på henvisning fordi de «kjente meg» fra tidligere behandling, og var derfor uenig i det den henvisende legen hadde skrevet. Den avgjørelsen de tok uten å undersøke meg kosta meg to år av livet mitt før jeg fikk hjelp privat. Jeg får ikke hjelp på mitt lokale dps med andre ord. Hører jo skrekk historier om at dem vil «bekrefte» alle diagnoser dem ikke har satt selv.

Anonymkode: 447f3...5d8

[AnonymBruker]

Everybody skrev (2 timer siden):

Hvis en pasient sier at han er alvorlig deprimert og har psykotiske symptomer, men unnlater å si at han er alvorlig deprimert. Vil da den personen som sier begge de tingene være sykere enn den første som ikke sa alt?

Tror ikke det er så interessant hva en pasient sier om sin egen depresjonsgrad. Det er så mange som overdriver sin egen depression og mener de er alvorlig deprimerte, men enda klarer de å både jobbe, trene og feste. 

Anonymkode: f5813...e75

[Everybody]

Så konklusjonen på dette er at det faktisk ikke er mulig å vite hvem som er sykere enn andre i psykiatrien.

[Glitter]

Everybody skrev (5 minutter siden):

Så konklusjonen på dette er at det faktisk ikke er mulig å vite hvem som er sykere enn andre i psykiatrien.

Jeg forstår ikke hvorfor du er ute etter å rangere det? 

Pluss at hvem som er sykest er ikke statisk. Det kan variere i ulike perioder. Noen kan oppleve én episode av noe i hele sitt liv. Mens andre har kroniske lidelser. Hvem som er sykest er et komplisert spørsmål i grunn. 

Men for den enkelte pasient hva har det å si hvor en er på denne "rangeringen"? 

[Everybody]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Jeg forstår ikke hvorfor du er ute etter å rangere det? 

Pluss at hvem som er sykest er ikke statisk. Det kan variere i ulike perioder. Noen kan oppleve én episode av noe i hele sitt liv. Mens andre har kroniske lidelser. Hvem som er sykest er et komplisert spørsmål i grunn. 

Men for den enkelte pasient hva har det å si hvor en er på denne "rangeringen"? 

Ja, nettopp, hvem som er sykest er et komplisert spørsmål. Jeg har inntrykk av at psykiatrien hele tiden rangerer hvem som er sykest etter hvor mye hjelp man får. Men hvordan kan de vite det når alt er basert på hva man sier og hvordan man oppfører seg? Noen utagerer og noen er mer utadvendt enn andre, mens andre lider i det stille og sier ikke så mye om sine plager.

[Glitter]

Everybody skrev (12 minutter siden):

Ja, nettopp, hvem som er sykest er et komplisert spørsmål. Jeg har inntrykk av at psykiatrien hele tiden rangerer hvem som er sykest etter hvor mye hjelp man får. Men hvordan kan de vite det når alt er basert på hva man sier og hvordan man oppfører seg? Noen utagerer og noen er mer utadvendt enn andre, mens andre lider i det stille og sier ikke så mye om sine plager.

Det har jeg egentlig ikke noe godt svar på. For eksempel. Jeg får innleggelser, men ikke mer enn en uke av gangen. Samtidig et det en person der som har for første gang en utløst psykose. I det øyeblikket er personen å regne som sykere enn meg, men så viser det seg at vedkommende aldri får psykose igjen, ikke bruker medisiner og fungerer bra med ADL-funksjoner. Mens jeg har et noe mer kronisk sykdomsbilde. Selv om jeg er samtykkekompetent. Er ikke jeg, bortsett akkurat det øyeblikket personen var psykotisk, sykere enn personen? 

Og nå er ikke målet mitt å være sykest, men det var for å komme med et eksempel. På grunn av slike ting vil man ikke kunne komme med et enkelt svar. Og hvem som får mest hjelp? Dessverre hvis man ikke uttrykker sine behov så får man ofte mindre hjelp. For man blir jo ikke fanget opp? De med et mer synlig symptombilde vil lettere bli plukket opp av systemet. 

Det er sikkert urettferdig, men hvordan fange opp de som er helt stille av seg da? 

Men man trenger ikke utagere for å få hjelp. Jeg får mer hjelp når jeg bruker mine ord enn når jeg viser min smerte i handling. 

Endret 22. juni 2023 av Glitter

[Everybody]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Det har jeg egentlig ikke noe godt svar på. For eksempel. Jeg får innleggelser, men ikke mer enn en uke av gangen. Samtidig et det en person der som har for første gang en utløst psykose. I det øyeblikket er personen å regne som sykere enn meg, men så viser det seg at vedkommende aldri får psykose igjen, ikke bruker medisiner og fungerer bra med ADL-funksjoner. Mens jeg har et noe mer kronisk sykdomsbilde. Selv om jeg er samtykkekompetent. Er ikke jeg, bortsett akkurat det øyeblikket personen var psykotisk, sykere enn personen? 

Og nå er ikke målet mitt å være sykest, men det var for å komme med et eksempel. På grunn av slike ting vil man ikke kunne komme med et enkelt svar. Og hvem som får mest hjelp? Dessverre hvis man ikke uttrykker sine behov så får man ofte mindre hjelp. For man blir jo ikke fanget opp? De med et mer synlig symptombilde vil lettere bli plukket opp av systemet. 

Det er sikkert urettferdig, men hvordan fange opp de som er helt stille av seg da? 

Jeg håper i fremtiden at det kommer noe som kan se hva som foregår inne i hodet til mennesker. At man får opp på en skjerm akkurat hvilken diagnose man har og akkurat hvilke medisiner man trenger. Noe som kan se helt nøyaktig hvor syk man er. Om det kommer i min tid er ikke sikkert, men det vil nok komme i fremtiden.

[Glitter]

Everybody skrev (1 minutt siden):

Jeg håper i fremtiden at det kommer noe som kan se hva som foregår inne i hodet til mennesker. At man får opp på en skjerm akkurat hvilken diagnose man har og akkurat hvilke medisiner man trenger. Noe som kan se helt nøyaktig hvor syk man er. Om det kommer i min tid er ikke sikkert, men det vil nok komme i fremtiden.

Ja det kan jo godt hende. Hadde vært deilig å bare få diagnosene med en gang enn å gå i mange år med feil diagnoser osv. 

Fem år i psykiatrien tok det før jeg fikk bipolar lidelse diagnose og seks år før jeg var riktig medisinert.

Endret 22. juni 2023 av Glitter

[kupton]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Fem år i psykiatrien tok det før jeg fikk bipolar lidelse diagnose og seks år før jeg var riktig medisinert.

Om det hadde vært samme kompetansekrav til pasientansvarlig behandler - PAB - i psykiatrien som i somatikken, kunne slikt vært unngått.

[Glitter]

kupton skrev (2 minutter siden):

Om det hadde vært samme kompetansekrav til pasientansvarlig behandler - PAB - i psykiatrien som i somatikken, kunne slikt vært unngått.

Hm ja. Samtidig er jeg svært lojal ovenfor min behandler jeg hadde. Men hun så seg blind på mine symptomer. Jeg er i hvert fall glad hun var villig til å innrømme det og tilslutt sette diagnosen. Nå må jeg bare slutte å drikke så blir jeg stabil og nesten som frisk. Takket være Litium. 

[Kashmir-]

Jeg syns det er synd at du aldri får uttrykt hvor store problemene dine er, og at du føler at de ikke ser deg og derfor ikke får hjelpen du vil ha eller trenger. 

Psykologer er bare mennesker og ikke magikere, så de kan ikke vite hva som skjer i hodet ditt mm du sier noe og helst mer, om det. Jeg har inntrykk av at du fremstår på en måte som gjør at andre kan mistolke deg. Husk at psykologer også blir påvirket av fremtoning. 

Jeg skjønner frustrasjonen din veldig godt. Bare du ikke går rundt som en tikkende bombe? Da må du nesten få uttrykt ting bedre, da altså helst verbalt. 

[Everybody]

Man kan ha en vrangforestilling om at alle vet alt om en og hva man tenker, og siden behandlere ikke sier noe om det så tror man at alt er normalt.

[Sokk]

Everybody skrev (48 minutter siden):

Jeg håper i fremtiden at det kommer noe som kan se hva som foregår inne i hodet til mennesker. At man får opp på en skjerm akkurat hvilken diagnose man har og akkurat hvilke medisiner man trenger. Noe som kan se helt nøyaktig hvor syk man er. Om det kommer i min tid er ikke sikkert, men det vil nok komme i fremtiden.

Dette håper jeg virkelig ikke vil skje. Det høres ut som mitt verste mareritt at noen kan se hva som foregår inne i hodet mitt. 
 

Jeg er enig i at det er en utfordring at man kan virke veldig frisk og oppegående og likevel ha problemer som man ikke klarer å kommunisere. Strever med det selv, tror jeg. Men det er bare en ting å gjøre med det: finne noen man har tillit til og fortelle så godt man kan hva som foregår og hvordan man har det. Ta ansvar selv og ikke forvente at folk kan lese tanker.