Hva er greia med 1 natts innleggelse på akutt?

[kupton]

Everybody skrev (2 timer siden):

På Blakstad sykehus i Asker er det gitter på balkongene og høye gjerder.

Vet du hvorfor? Bla. fordi at når noen hopper utfor og skader seg, går pårørende og tabloidpressen til angrep, og Blakstad blir uthengt for ikke å ha passet bra nok på pasientene. I tillegg må de betale erstatning til den som hoppet dersom hun overlever.

[Cesium]

kupton skrev (2 minutter siden):

Det har ingenting med "villet egenskade" å gjøre, og er et meget dårlig eksempel. Å gjøre et valg der en velger an antatt mindre alvorlig skade for å unngå en mer alvorlig skade, kan absolutt ikke kalles villet egenskade. Det er en fornuftig og rasjonell handling basert på et godt valg. Om jeg velger å kjøre i grøfta for å unngå front mot front med en trailer, er det ikke en "villet egenskade".

Det er jo nettopp sånn selvskading kan føles for noen - som å kjøre i grøfta for å unngå kollisjon. Og da er det ikke særlig «villet». Selv om det ikke er fornuftig og rasjonelt hvis det ikke er en egentlig fare truende, så føles det der og da som man ikke har noen valg. Jeg synes eksempelet mitt var godt, men skjønner at du er uenig. 

[Everybody]

kupton skrev (1 minutt siden):

Vet du hvorfor? Bla. fordi at når noen hopper utfor og skader seg, går pårørende og tabloidpressen til angrep, og Blakstad blir uthengt for ikke å ha passet bra nok på pasientene. I tillegg må de betale erstatning til den som hoppet dersom hun overlever.

Jepp, jeg vet at det er grunnen.

[stjernestøv]

Glitter skrev (33 minutter siden):

Tror ikke det er psykose.

Hadde jeg sagt at universet fikk meg til å skade meg hadde det blitt tolkes som psykose, hvorfor ikke hos deg? Da føler jeg jo ikke de tar det på alvor, det er jo alvorlig å tro sånt. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (28 minutter siden):

Hadde jeg sagt at universet fikk meg til å skade meg hadde det blitt tolkes som psykose, hvorfor ikke hos deg? Da føler jeg jo ikke de tar det på alvor, det er jo alvorlig å tro sånt. 

Jeg har vært psykotisk, men bare rusutløst. Det andre er som det er. 

stjernestøv skrev (18 minutter siden):

Det er bare en eller annen tulling, du trenger ikke forsvare deg ovenfor personen. Ingen blir langt inn på akutten fordi de er så oppegående, det er noe alle burde vite. 

Nei sant. Det gikk litt inn på meg nå. 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

skjønner godt du reagerte på hva anonymbrukeren skrev. det var veldig ufint av personen. ikke bry deg om det, den personen er bare ute etter å lage kvalme

Anonymkode: cbb60...8bb

Takk. Nei skal ikke bry meg mer. 

Martine skrev (4 minutter siden):

All kreds til deg som bruker treningen på den måten, også når du er innlagt.  Det er et kjempebra tiltak mot depresjon 🙂 

Takk. Det var fint sagt. Det koster selvsagt mye jeg har vært der at jeg ikke klarte å bevege meg ut av sengen. Nå gjør jeg alt for å forebygge det. Jeg måtte bruke en halvtime på å klare å bevege min lillefinger før jeg vekte resten av kroppen. Da hadde jeg full scoore på MADRS ifølge psykiater. Fikk ECT osv. Jeg vil ikke komme dit igjen og ber om hjelp før jeg kommer dit. Men med Litium kommer jeg ikke dit. 

[frosken]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Endel som tar overdose og ber om hjelp etterpå dør av skadene. Selvom de egentlig ikke ville dø. Er faktisk skremmende mange... Og som jeg skrev over de fleste suicidale er ambivalente. at de både vil dø og leve på en gang. Endel som tar overdose flere ganger ender opp død. Selv om de i virkeligheten ikke ville dø og ville innerst inne bli reddet.

Så selvom det ikke er et ordentlig selvmordsforsøk så kan man dø av det. Så det er viktig at de som tar overdoser som selvskading får god hjelp

 

Anonymkode: cbb60...8bb

Det er viktig at de får god hjelp, noe som ikke alltid vil innebære innleggelse - tvert i mot. Jeg synes denne artikkelen beskriver noe som er viktig i denne sammenhengen: Når sikreste behandling ikke er beste behandling | Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologtidsskriftet.no)

Det er ikke tilfeldig at det har utviklet seg en praksis hvor man forsøker å enten unngå innleggelser - eller gjør de svært kortvarige - for personer med gjentatte episoder av selvmordstanker eller selvmordsforsøk/villet egenskade. Det motsatte har vært forsøkt, med dårlig resultat. 

[Glitter]

frosken skrev (8 minutter siden):

Det er viktig at de får god hjelp, noe som ikke alltid vil innebære innleggelse - tvert i mot. Jeg synes denne artikkelen beskriver noe som er viktig i denne sammenhengen: Når sikreste behandling ikke er beste behandling | Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologtidsskriftet.no)

Det er ikke tilfeldig at det har utviklet seg en praksis hvor man forsøker å enten unngå innleggelser - eller gjør de svært kortvarige - for personer med gjentatte episoder av selvmordstanker eller selvmordsforsøk/villet egenskade. Det motsatte har vært forsøkt, med dårlig resultat. 

Men hva tenker du om slik jeg har hatt det? At forutsetning for innleggelse er å forebygge? Det vil si at har noe først skjedd så har ikke innleggelse vært en del av avtalen. Den har jeg alltid forholdt meg til, men innimellom har jeg ikke fått valget. Ikke ofte det da. 

Nå går jo dette mot slutten. April neste år får jeg den sikkert ikke forlenget, men min behandler sin oppfatning er at det har tatt effekt da det etter hvert ble en betydelig reduksjon av episoder da jeg kunne be om hjelp før jeg ble så dårlig. Avtalen hjalp meg å jobbe med og kjenne igjen tegnene på et tidligere tidspunkt. 

Så har jeg hatt perioder med tilbakefall, men nå tenker jeg på hvor dårlig jeg før var og hvor mye støy jeg klarte å lage. 

Endret 25. juni 2023 av Glitter

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerangrep og svar til dette.

Admin

[Gjest Cybele]

Glitter skrev (12 timer siden):

Men hva tenker du om slik jeg har hatt det? At forutsetning for innleggelse er å forebygge? Det vil si at har noe først skjedd så har ikke innleggelse vært en del av avtalen. Den har jeg alltid forholdt meg til, men innimellom har jeg ikke fått valget. Ikke ofte det da. 

Nå går jo dette mot slutten. April neste år får jeg den sikkert ikke forlenget, men min behandler sin oppfatning er at det har tatt effekt da det etter hvert ble en betydelig reduksjon av episoder da jeg kunne be om hjelp før jeg ble så dårlig. Avtalen hjalp meg å jobbe med og kjenne igjen tegnene på et tidligere tidspunkt. 

Så har jeg hatt perioder med tilbakefall, men nå tenker jeg på hvor dårlig jeg før var og hvor mye støy jeg klarte å lage. 

Tenker at løsningen har vært heldig for deg men at din sykdom/syndrom er såpass sjeldent at det ikke er riktig å tenke en felles behandlingsform basert på din skreddersydde individuelle behandlingsplan 

[frosken]

Glitter skrev (12 timer siden):

Men hva tenker du om slik jeg har hatt det? At forutsetning for innleggelse er å forebygge? Det vil si at har noe først skjedd så har ikke innleggelse vært en del av avtalen. Den har jeg alltid forholdt meg til, men innimellom har jeg ikke fått valget. Ikke ofte det da. 

Nå går jo dette mot slutten. April neste år får jeg den sikkert ikke forlenget, men min behandler sin oppfatning er at det har tatt effekt da det etter hvert ble en betydelig reduksjon av episoder da jeg kunne be om hjelp før jeg ble så dårlig. Avtalen hjalp meg å jobbe med og kjenne igjen tegnene på et tidligere tidspunkt. 

Så har jeg hatt perioder med tilbakefall, men nå tenker jeg på hvor dårlig jeg før var og hvor mye støy jeg klarte å lage. 

Jeg har stor tro på det opplegget du har, som jeg ser på som en slags variant av en planlagte innleggelser i serie. Du kan selv velge å få støtte gjennom å være på avdelingen, i stedet for å velge destruktivt. I tillegg mener jeg det er bra at det har vært en tidssperre mellom akkurat disse innleggelsene, slik at du også har måttet trene på å holde ut vanskelige følelser hjemme. 

[Glitter]

Cybele skrev (1 time siden):

Tenker at løsningen har vært heldig for deg men at din sykdom/syndrom er såpass sjeldent at det ikke er riktig å tenke en felles behandlingsform basert på din skreddersydde individuelle behandlingsplan 

Sånn sett ja.

frosken skrev (58 minutter siden):

Jeg har stor tro på det opplegget du har, som jeg ser på som en slags variant av en planlagte innleggelser i serie. Du kan selv velge å få støtte gjennom å være på avdelingen, i stedet for å velge destruktivt. I tillegg mener jeg det er bra at det har vært en tidssperre mellom akkurat disse innleggelsene, slik at du også har måttet trene på å holde ut vanskelige følelser hjemme. 

Okei. Det var jo bra å høre.

[AnonymBruker]

kupton skrev (17 timer siden):

For å kunne hjelpe, er en avhengig av at pasienten samarbeider og lar seg hjelpe.

hvordan hjelp er det dere kan gi da? hvilke hjelp kan dere gi hvis pasienten samarbeider og lar seg hjelpe?

Anonymkode: cbb60...8bb

[ISW]

Vi kan selvfølgelig ha en lang diskusjon rundt om Kuptons kommentar var passende eller ikke. Slik jeg kjenner Kupton, så spissformulerer han (i likhet med meg) - så kan man selvsagt diskutere om det er en riktig framgangsmåte ovenfor sårbare mennesker, men jeg mener like fullt at man berører et viktig tema som trenger å bli diskutert.

Selvmordstanker og suicidalitet er en enormt stor mix av fenomener med svært varierende alvorlighetsgrad. Jeg husker jeg hadde en prat med mamma om dette for lenge siden, og hun sa at hun en gang etter en stor krangel med faren min lå i sengen og savnet sin døde mor i himmelen og tenkte "det er ikke så farlig om jeg ikke våkner i morgen". Dette er på en måte starten på "det suicidale spekter" - og det er utrolig trist at mennesker har det så vondt at de kan tenke sånn. Men selvmordstruet er man ikke.

Jeg har ikke kilden foran meg nå, men de aller fleste mennesker vil i en eller annen situasjon komme inn på tanker om død og selvmord en eller annen gang i løpet av livet. Samtidig dør 5-600 mennesker i året av selvmord. Det betyr at sjansen for at en tilfeldig nordmann (som kan ha hatt selvmordstanker) dør av noe ANNET enn selvmord er 99,4%. Og i dette tallet ligger alle psykisk syke, alle med kroniske smerter, alle med personlighetsforstyrrelser, osv. Selv for en person med bipolar lidelse og/eller EUPF, er sjansen for å faktisk dø av selvmord ekstremt mye lavere enn for å dø av noe annet. Og da snakker vi om sannsynlighet på livstid. Ikke i en enkelt krise.

At alle skal få hjelp når de trenger det, er et budskap som selger godt politisk. Dessverre er det ofte en mismatch mellom den hjelpen som hjelper i det lange løp, og den hjelpen som gir kortsiktig lindring men som kan vedlikeholde sykdommen. Det blir som å ta seg en Valium eller tre pils når man føler seg engstelig. Det hjelper kanskje der og da men det er ingen god behandling. Men tilbake til selvmord: Av de 1000 mennesker som møter opp på legevakten med selvmordstanker, er det kanskje 1-2 som realistisk ville tatt livet sitt om de ikke fikk hjelp. Det er mennesker som skal skille ut disse 1-2 personene. For du kan ikke legge inn 1000 mennesker. Da ville ingen fått hjelp og pasientene måtte stables i høyden. Jeg etterlyser et svar fra de som engasjerer seg i denne tråden, hvordan skal denne problemstillingen løses. Kan det være en aksept for at det må gjøres en utvelgelse, og at denne utvelgelsen skjer av mennesker med kompetanse i psykiatri, løser det bedre enn media og politikere?

Og uansett hvor grusomt det er: Alle steder det skjer menneskelige vurderinger, vil feil kunne skje. Det skjer alle steder i helsevesenet. En sjelden gang blir en person utskrevet fra legevakten med brystsmerter, der vedkommende likevel hadde hjerteinfarkt. Da kan man dø. En sjelden gang blir en føflekk med kreft regnet som godartet, osv. Poenget mitt er at selv om leger gjør feil, så gjør nok pasienter feil oftere.

@kupton og @Kashmir kan vi diskutere DETTE, og ikke om smileyen bak Kuptons innlegg var støtende eller ikke?

Endret 27. juni 2023 av ISW

[skogbrann]

ISW skrev (3 timer siden):

Vi kan selvfølgelig ha en lang diskusjon rundt om Kuptons kommentar var passende eller ikke. Slik jeg kjenner Kupton, så spissformulerer han (i likhet med meg) - så kan man selvsagt diskutere om det er en riktig framgangsmåte ovenfor sårbare mennesker, men jeg mener like fullt at man berører et viktig tema som trenger å bli diskutert.

Selvmordstanker og suicidalitet er en enormt stor mix av fenomener med svært varierende alvorlighetsgrad. Jeg husker jeg hadde en prat med mamma om dette for lenge siden, og hun sa at hun en gang etter en stor krangel med faren min lå i sengen og savnet sin døde mor i himmelen og tenkte "det er ikke så farlig om jeg ikke våkner i morgen". Dette er på en måte starten på "det suicidale spekter" - og det er utrolig trist at mennesker har det så vondt at de kan tenke sånn. Men selvmordstruet er man ikke.

Jeg har ikke kilden foran meg nå, men de aller fleste mennesker vil i en eller annen situasjon komme inn på tanker om død og selvmord en eller annen gang i løpet av livet. Samtidig dør 5-600 mennesker i året av selvmord. Det betyr at sjansen for at en tilfeldig nordmann (som kan ha hatt selvmordstanker) dør av noe ANNET enn selvmord er 99,4%. Og i dette tallet ligger alle psykisk syke, alle med kroniske smerter, alle med personlighetsforstyrrelser, osv. Selv for en person med bipolar lidelse og/eller EUPF, er sjansen for å faktisk dø av selvmord ekstremt mye lavere enn for å dø av noe annet. Og da snakker vi om sannsynlighet på livstid. Ikke i en enkelt krise.

At alle skal få hjelp når de trenger det, er et budskap som selger godt politisk. Dessverre er det ofte en mismatch mellom den hjelpen som hjelper i det lange løp, og den hjelpen som gir kortsiktig lindring men som kan vedlikeholde sykdommen. Det blir som å ta seg en Valium eller tre pils når man føler seg engstelig. Det hjelper kanskje der og da men det er ingen god behandling. Men tilbake til selvmord: Av de 1000 mennesker som møter opp på legevakten med selvmordstanker, er det kanskje 1-2 som realistisk ville tatt livet sitt om de ikke fikk hjelp. Det er mennesker som skal skille ut disse 1-2 personene. For du kan ikke legge inn 1000 mennesker. Da ville ingen fått hjelp og pasientene måtte stables i høyden. Jeg etterlyser et svar fra de som engasjerer seg i denne tråden, hvordan skal denne problemstillingen løses. Kan det være en aksept for at det må gjøres en utvelgelse, og at denne utvelgelsen skjer av mennesker med kompetanse i psykiatri, løser det bedre enn media og politikere?

Og uansett hvor grusomt det er: Alle steder det skjer menneskelige vurderinger, vil feil kunne skje. Det skjer alle steder i helsevesenet. En sjelden gang blir en person utskrevet fra legevakten med brystsmerter, der vedkommende likevel hadde hjerteinfarkt. Da kan man dø. En sjelden gang blir en føflekk med kreft regnet som godartet, osv. Poenget mitt er at selv om leger gjør feil, så gjør nok pasienter feil oftere.

@kupton og @Kashmir kan vi diskutere DETTE, og ikke om smileyen bak Kuptons innlegg var støtende eller ikke?

Jeg er helt enig, men det er vel likevel lidelser hvor selvmordsrisikoen er større enn ved andre. Så bl.a et foredrag holdt av Ulrik Malt som sa at bipolare, eller bipolare depresjoner innebærer en høyere risiko for selvmord enn unipolare depresjoner, og at dyp bipolar depresjon burde fordre kontinuerlig observasjon av pasienten. Det finnes flere studier som konkluderer med at bipolar lidelse innebærer en spesielt høy risiko for selvmord, samt studier som påstår at bipolar lidelse er den psykiske lidelsen som har høyest selvmordsrate. Slik statistikk bør vel tas med i vurderingene som blir gjort av helsepersonell, som tillegg til individuelle vurderinger selvfølgelig. 

[Kashmir-]

ISW skrev (3 timer siden):

Vi kan selvfølgelig ha en lang diskusjon rundt om Kuptons kommentar var passende eller ikke. Slik jeg kjenner Kupton, så spissformulerer han (i likhet med meg) - så kan man selvsagt diskutere om det er en riktig framgangsmåte ovenfor sårbare mennesker, men jeg mener like fullt at man berører et viktig tema som trenger å bli diskutert.

Selvmordstanker og suicidalitet er en enormt stor mix av fenomener med svært varierende alvorlighetsgrad. Jeg husker jeg hadde en prat med mamma om dette for lenge siden, og hun sa at hun en gang etter en stor krangel med faren min lå i sengen og savnet sin døde mor i himmelen og tenkte "det er ikke så farlig om jeg ikke våkner i morgen". Dette er på en måte starten på "det suicidale spekter" - og det er utrolig trist at mennesker har det så vondt at de kan tenke sånn. Men selvmordstruet er man ikke.

Jeg har ikke kilden foran meg nå, men de aller fleste mennesker vil i en eller annen situasjon komme inn på tanker om død og selvmord en eller annen gang i løpet av livet. Samtidig dør 5-600 mennesker i året av selvmord. Det betyr at sjansen for at en tilfeldig nordmann (som kan ha hatt selvmordstanker) dør av noe ANNET enn selvmord er 99,4%. Og i dette tallet ligger alle psykisk syke, alle med kroniske smerter, alle med personlighetsforstyrrelser, osv. Selv for en person med bipolar lidelse og/eller EUPF, er sjansen for å faktisk dø av selvmord ekstremt mye lavere enn for å dø av noe annet. Og da snakker vi om sannsynlighet på livstid. Ikke i en enkelt krise.

At alle skal få hjelp når de trenger det, er et budskap som selger godt politisk. Dessverre er det ofte en mismatch mellom den hjelpen som hjelper i det lange løp, og den hjelpen som gir kortsiktig lindring men som kan vedlikeholde sykdommen. Det blir som å ta seg en Valium eller tre pils når man føler seg engstelig. Det hjelper kanskje der og da men det er ingen god behandling. Men tilbake til selvmord: Av de 1000 mennesker som møter opp på legevakten med selvmordstanker, er det kanskje 1-2 som realistisk ville tatt livet sitt om de ikke fikk hjelp. Det er mennesker som skal skille ut disse 1-2 personene. For du kan ikke legge inn 1000 mennesker. Da ville ingen fått hjelp og pasientene måtte stables i høyden. Jeg etterlyser et svar fra de som engasjerer seg i denne tråden, hvordan skal denne problemstillingen løses. Kan det være en aksept for at det må gjøres en utvelgelse, og at denne utvelgelsen skjer av mennesker med kompetanse i psykiatri, løser det bedre enn media og politikere?

Og uansett hvor grusomt det er: Alle steder det skjer menneskelige vurderinger, vil feil kunne skje. Det skjer alle steder i helsevesenet. En sjelden gang blir en person utskrevet fra legevakten med brystsmerter, der vedkommende likevel hadde hjerteinfarkt. Da kan man dø. En sjelden gang blir en føflekk med kreft regnet som godartet, osv. Poenget mitt er at selv om leger gjør feil, så gjør nok pasienter feil oftere.

@kupton og @Kashmir kan vi diskutere DETTE, og ikke om smileyen bak Kuptons innlegg var støtende eller ikke?

Hyggelig å se deg igjen her 🙂 og jeg tar anmodningen. Kupton og jeg bør ta oss sammen! 

Fint innlegg også. 

Endret 27. juni 2023 av Kashmir

[ISW]

Kashmir skrev (23 minutter siden):

Hyggelig å se deg igjen her 🙂 og jeg tar anmodningen. Kupton og jeg bør ta oss sammen! 

Fint innlegg også. 

Tusen takk  Ja, vært litt å gjøre den senere tid. Mye jobb og litt rock, inkl. trønder-rock

Jeg synes både du og Kupton har berettigede syn i denne tråden, men jeg etterlyser kanskje litt fra begge to en løsning. For - som jeg skriver - skal du legge inn alle mennesker som har selvmordstanker må du legge inn mange hundre tusen i året. Da tror jeg raskt at sykehusene må stable pasienter i høyden

[ISW]

skogbrann skrev (26 minutter siden):

Jeg er helt enig, men det er vel likevel lidelser hvor selvmordsrisikoen er større enn ved andre. Så bl.a et foredrag holdt av Ulrik Malt som sa at bipolare, eller bipolare depresjoner innebærer en høyere risiko for selvmord enn unipolare depresjoner, og at dyp bipolar depresjon burde fordre kontinuerlig observasjon av pasienten. Det finnes flere studier som konkluderer med at bipolar lidelse innebærer en spesielt høy risiko for selvmord, samt studier som påstår at bipolar lidelse er den psykiske lidelsen som har høyest selvmordsrate. Slik statistikk bør vel tas med i vurderingene som blir gjort av helsepersonell, som tillegg til individuelle vurderinger selvfølgelig. 

Det er sant. Som jeg skriver, innebærer vel ubehandlet bipolar lidelse (på livstid) en selvmordsrisiko på 22x normalbefolkningen. Men igjen - hvis ca 2.5% av befolkningen har bipolar lidelse, så kan du ikke "sperre inne" alle. Selv ikke under depresjoner. 

Det jeg mener bør gjøres ved bipolar lidelse er:

1) Rett til utredning og spesialistbehandling (poliklinisk) av en som kan bipolar lidelse og medikamentell behandling av den. For alle.

2) Oppfølging av spesialist årlig første fem årene av stabil fase, deretter ved fastlege.

Jeg synes dessverre jeg fortsatt hører om en del med BP som får en resept på Lamictal eller enda verre; kun SSRI, av fastlegen og ikke blir bra.

 

[Kashmir-]

ISW skrev (7 minutter siden):

Tusen takk  Ja, vært litt å gjøre den senere tid. Mye jobb og litt rock, inkl. trønder-rock

Jeg synes både du og Kupton har berettigede syn i denne tråden, men jeg etterlyser kanskje litt fra begge to en løsning. For - som jeg skriver - skal du legge inn alle mennesker som har selvmordstanker må du legge inn mange hundre tusen i året. Da tror jeg raskt at sykehusene må stable pasienter i høyden

Trønderrock gir jeg tommel opp 👍 liker gamle Åge Aleksandersen, og Rio de Janeiro er så bra! Hehe. Liker han med "heile livet for deg også"  Glemt navnet i farta. 

Ja. Du har et poeng. 

[ISW]

Kashmir skrev (3 minutter siden):

Trønderrock gir jeg tommel opp 👍 liker gamle Åge Aleksandersen, og Rio de Janeiro er så bra! Hehe. Liker han med "heile livet for deg også"  Glemt navnet i farta. 

Ja. Du har et poeng. 

"Love don't bother me" på Ekebergsletta var faktisk ganske kult!

[stjernestøv]

Kashmir skrev (4 minutter siden):

"heile livet for deg også"  Glemt navnet i farta.

Terje Tysland?