Eupf?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om jeg har Eupf i stedet for bipolar/schizoaffektiv og at jeg har utviklet det i godt voksen alder. Mitt første møte med psykiatrien var da jeg var 18 år etter et selvmordsforsøk, men fikk ingen diagnose utover kun depresjon hos skolepsykologen. Litt seinere (fortsatt veldig ung) hadde jeg minst én hypomani, men det ble ikke fanget opp siden jeg da ikke lenger gikk til skolepsykologen på vgs. 

Så gikk det noen år som var fredelige og stabile uten kontakt med psykiatrien. Jeg giftet meg og fikk barn. Da barna var små begynte depresjoner og oppstå igjen, men jeg klarte likevel å være en tilstedeværende og god mamma som fulgte opp. Jeg hadde også et par hypomanier, og jeg husker at barna syntes jeg var en morsom og kul mamma i de periodene siden jeg fant på mye "sprell". Jeg kom inn i psykiatrien igjen (DPS denne gangen), og fikk diagnosen bipolar 2 og unnvikende pf. Den personlighetsforstyrrelsen skulle jeg ha fått mye tidligere, mente behandler da, men det er en annen sak. Altså ingen eupf.

Siden hadde jeg det som ble oppfattet som mani, og jeg hadde blandete episoder. Under utredningen da fikk jeg da diagnosen bipolar 1, men fortsatt ingen eupf. De holdt likevel en knapp på unnvikende pf, men også sosial angst. 

Så ble jeg utredet igjen hos DPS og da fikk jeg schizoaffektiv lidelse pga det de oppfattet som psykotiske symptomer utenom bipolare episoder. Jeg ble også utredet mtp personlighetsforstyrrelser igjen, og da fant de bare trekk fra unnvikende, men også trekk fra eupf. Unnvikende ble tatt bort denne gangen siden jeg ikke lenger oppfylte kriteriene, men dette skulle nok ha blitt gjort mye tidligere. Fikk heller ikke denne gangen noen diagnose på eupf, som sagt bare trekk. 

Nå lurer jeg på om jeg ikke har bipolar/schizoaffektiv, men i stedet eupf. Grunnen er at jeg i lengre tid har vært ustabil i sinnsstemning. Jeg kan veksle mye i humør, både opp og ned. Den aller siste tiden har jeg vært mye deppa og hatt en del selvmordstanker og noen ganger planer, men har ikke gjort noen forsøk. Jeg har også hatt destruktive følelser som at jeg vil skade meg selv, f. eks ved å drikke meg dritings eller ta overdose med medisiner, men har ikke gjort det. Kan egentlig få det sånn ofte nå, men jeg handler ikke på det. Sammenlagt i mitt liv har jeg hatt tre selvmordsforsøk. Jeg har alltid vært veldig vekslende i selvoppfatning (selvbilde og selvtillit). 

Høres dette ut som eupf som jeg kan ha utviklet i godt voksen alder? Jeg har aldri hatt konfliktfylte mellommenneskelige relasjoner, bortsett fra til min egen mor. Jeg veksler heller ikke på med å devaluere eller opphøye andre. Men dette trenger vel ikke å være noe kriterie heller, så det betyr vel ikke noe. 

Synes dere jeg burde be om ny utredning for personlighetsforstyrrelser? For tenker jo at jeg nå kan ha utviklet eupf. 

Anonymkode: 9e8c6...19a

[kupton]

Du har ikke eupf. 

[AnonymBruker]

kupton skrev (44 minutter siden):

Du har ikke eupf. 

Det er da veldig bra, hvis det stemmer!

Glemte å nevne at jeg under siste utredning for pf også hadde trekk fra avhengig. Altså trekk fra både unnvikende pf, eupf, og avhengig pf. Men tilfredsstiller ikke de generelle kravene for pf, og de nevnte har hver for seg færre symptomer enn det som skal til for å få pf diagnose. 

Må også nevne at jeg i tillegg til å ha hatt et konfliktfylt forhold til min mor, også har hatt det til min bror. Men det spiller vel kanskje ingen rolle? Bror er veldig lik i oppførsel og personlighet som mor var, og det har vært svært vanskelig for meg å forholde meg til og takle. (Kritikk, nedvurdering, latterliggjøring, trusler, vold, for å nevne noe). 

Da er jeg vel ferdig med "avhandlingen" min. Jeg får stole på de som har utredet meg flere ganger, og nå også på deg. Takk for at du svarte!

Anonymkode: 9e8c6...19a

[AnonymBruker]

Huff, likevel er jeg blitt i tvil igjen nå, og tror jeg har det. Hvordan bli kvitt tvilen? Jeg har nå skrevet og fortalt her det jeg kan komme på av relevant informasjon. Vet ikke om noe annet her og nå. Mener du fortsatt at jeg ikke har eupf, @kupton? 

Anonymkode: 9e8c6...19a

[AnonymBruker]

Beklager. Jeg trenger noen ganger veldig forsikringer. 

Anonymkode: 9e8c6...19a

[AnonymBruker]

Den tvilen er jo litt eupf, skjønner at du lurer. Tror imidlertid ikke dine trekk fra denne diagnosen holder for å gi deg diagnosen. Manier, depresjoner, psykoser = ikke eupf. Du har trolig riktig diagnose nå, så får eu helle jobbe med trekkene fra borderline om du selv opplever det som uheldig for deg 

Anonymkode: 34247...052

[kupton]

Husk: Jeg tror ikke det finnes et menneske som ikke har et eller annet trekk fra en eller annen personlighetsforstyrrelse.

[ISW]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2023 den 7.56):

Jeg lurer på om jeg har Eupf i stedet for bipolar/schizoaffektiv og at jeg har utviklet det i godt voksen alder. Mitt første møte med psykiatrien var da jeg var 18 år etter et selvmordsforsøk, men fikk ingen diagnose utover kun depresjon hos skolepsykologen. Litt seinere (fortsatt veldig ung) hadde jeg minst én hypomani, men det ble ikke fanget opp siden jeg da ikke lenger gikk til skolepsykologen på vgs. 

Så gikk det noen år som var fredelige og stabile uten kontakt med psykiatrien. Jeg giftet meg og fikk barn. Da barna var små begynte depresjoner og oppstå igjen, men jeg klarte likevel å være en tilstedeværende og god mamma som fulgte opp. Jeg hadde også et par hypomanier, og jeg husker at barna syntes jeg var en morsom og kul mamma i de periodene siden jeg fant på mye "sprell". Jeg kom inn i psykiatrien igjen (DPS denne gangen), og fikk diagnosen bipolar 2 og unnvikende pf. Den personlighetsforstyrrelsen skulle jeg ha fått mye tidligere, mente behandler da, men det er en annen sak. Altså ingen eupf.

Siden hadde jeg det som ble oppfattet som mani, og jeg hadde blandete episoder. Under utredningen da fikk jeg da diagnosen bipolar 1, men fortsatt ingen eupf. De holdt likevel en knapp på unnvikende pf, men også sosial angst. 

Så ble jeg utredet igjen hos DPS og da fikk jeg schizoaffektiv lidelse pga det de oppfattet som psykotiske symptomer utenom bipolare episoder. Jeg ble også utredet mtp personlighetsforstyrrelser igjen, og da fant de bare trekk fra unnvikende, men også trekk fra eupf. Unnvikende ble tatt bort denne gangen siden jeg ikke lenger oppfylte kriteriene, men dette skulle nok ha blitt gjort mye tidligere. Fikk heller ikke denne gangen noen diagnose på eupf, som sagt bare trekk. 

Nå lurer jeg på om jeg ikke har bipolar/schizoaffektiv, men i stedet eupf. Grunnen er at jeg i lengre tid har vært ustabil i sinnsstemning. Jeg kan veksle mye i humør, både opp og ned. Den aller siste tiden har jeg vært mye deppa og hatt en del selvmordstanker og noen ganger planer, men har ikke gjort noen forsøk. Jeg har også hatt destruktive følelser som at jeg vil skade meg selv, f. eks ved å drikke meg dritings eller ta overdose med medisiner, men har ikke gjort det. Kan egentlig få det sånn ofte nå, men jeg handler ikke på det. Sammenlagt i mitt liv har jeg hatt tre selvmordsforsøk. Jeg har alltid vært veldig vekslende i selvoppfatning (selvbilde og selvtillit). 

Høres dette ut som eupf som jeg kan ha utviklet i godt voksen alder? Jeg har aldri hatt konfliktfylte mellommenneskelige relasjoner, bortsett fra til min egen mor. Jeg veksler heller ikke på med å devaluere eller opphøye andre. Men dette trenger vel ikke å være noe kriterie heller, så det betyr vel ikke noe. 

Synes dere jeg burde be om ny utredning for personlighetsforstyrrelser? For tenker jo at jeg nå kan ha utviklet eupf. 

Anonymkode: 9e8c6...19a

Jeg tror heller ikke at du har EUPF, men du har en stemningslidelse som har fått lov å utvikle seg i årenes løp.

Jeg tror dessverre en del av dette skyldes en del rot med medisiner hos deg, kombinert med en ambivalens rundt det å skulle få hjelp eller "være i psykiatrien". Jeg synes det er greit å sammenligne det med en infeksjon du får antibiotika mot - bruker du riktig dose over lang nok tid, så slår du ned infeksjonen, men hvis du roter med medisinen og går av og på, så vil sykdommen mutere og utvikle seg og til slutt bli antibiotikaresistent. Da er det mye vanskeligere å behandle den.

Jeg velger å se på psykosesymptomene (eller grensepsykose) som en slags forverring av lidelsen din, en slags mutasjon, for å bruke et feil ord som likevel kan gi et korrekt bilde. Jeg tror det lureste du gjør nå, er å være til fast oppfølging ved ditt sykehus, og få en medisinkombinasjon som fungerer og så holde deg til den resten av livet.

Om denne er Lamictal + Zyprexa + Cipralex eller Litium + Zyprexa + Cipralex må behandleren din vurdere. Jeg synes i utgangspunktet du har litt lite stemningsstabiliserende effekt av Lamictal, men det er jo egentlig ikke min rolle å spekulere i det. Jeg håper bare du får oppfølging 1) av DPS/sykehus som KAN stemningslidelser, og 2) av fastlege for en del andre aspekter i det du sliter litt med (f.eks. ambivalens og usikkerhet). Jeg tror dette vil gå bra til slutt

klem