Redd fordi jeg selv har ansvaret

[AnonymBruker]

Jeg er redd og det er fordi hjelpeapparatet har gitt meg tilbake ansvaret for medisinene mine. Har medisiner for ett halvt år hvorav ene medikamentet er svært toksisk. Det gjør meg redd. Jeg er redd, men alle synes jo det er sååå bra at jeg nå har fått dette ansvaret? Så vil ikke gi meg. Hva burde jeg gjøre?

Anonymkode: 5a45e...b64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er redd og det er fordi hjelpeapparatet har gitt meg tilbake ansvaret for medisinene mine. Har medisiner for ett halvt år hvorav ene medikamentet er svært toksisk. Det gjør meg redd. Jeg er redd, men alle synes jo det er sååå bra at jeg nå har fått dette ansvaret? Så vil ikke gi meg. Hva burde jeg gjøre?

Anonymkode: 5a45e...b64

Å ta selvmord kan du uansett gjøre på mange andre måter så hva er egentlig forskjellen? Det er ikke noe forskjell. 

Anonymkode: dc61e...141

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Å ta selvmord kan du uansett gjøre på mange andre måter så hva er egentlig forskjellen? Det er ikke noe forskjell. 

Anonymkode: dc61e...141

På en måte har du rett, på en måte ikke. Det som er greia er at det å ta overdose har blitt "min" metode. Det er den jeg alltid bruker. Jeg er redd(ere) for å gjennomføre på andre måter. Det er også noe med det at tablettene alltid er tilgjengelige. Så det er ikke så utenkelig at det kan gå veldig fort mellom tanke til handling. 

Anonymkode: 5a45e...b64

[AnonymBruker]

Vendi skrev (1 minutt siden):

Ja, det finnes mange måter og metoder. Men på den annen side så har folk preferanser, også når det gjelder type selvmordsforsøk..

TS: Jeg synes i utgangspunktet at du bør forsøke å klare dette selv nå iom at det er det som har blitt avtalt med deg. Du sier jo selv at du ikke vil gi deg. Det tolker jeg jo som at du vil prøve å klare dette på egenhånd. 

Skulle det derimot vise seg at fristelsene blir for store etterhvert, så kan du jo bare be om hjelp fra hjemmesykepleien igjen?

Ja, det er akkurat det. Som jeg svarte Anonym over her så har overdose blitt "min" metode. Det sitter lengre inne å skulle gjennomføre med en annen metode, det også det at de andre metodene er mindre tilgjengelige. 

Jeg holder også en knapp på det å forsøke å klare det selv, for jeg vil jo klare det. Jeg vil jo ikke dø, jeg vil leve. Tror det kanskje handler mest om det at jeg er redd for å miste kontrollen, spesielt siden jeg av og til kan være ganske impulsiv. 

Anonymkode: 5a45e...b64

[Glitter]

Jeg tror du bare må øve deg på å si at det er ikke pillene som er farlig, men det å velge å handle på det. Og om du nærmest får tvangstanker om å gjøre det fordi du nå kan så tenk på at det at du nå faktisk kan gjøre det betyr at du må finne en indre stoppknapp framfor at de rundt deg står med en ytre og overvåker deg. Du blir kanskje mer aktiv i å se etter grunner til å holde deg i livet. 

Så må du huske på at ofte overlever man overdose og man kan risikere å få varige mén. Mine foreldre fikk vite at jeg mye mulig var hjerneskadet, men det gikk seg heldigvis til. Manglet språk blant annet. 

Hvis du er klar for det så kan du også bestemme deg for at døren til selvmord og selvmordstanker er stengt. Det ble jeg fortalt flere ganger her inne, men jeg var vel ikke klar enda for jeg tenkte det var umulig å bare stenge den og det var en trøst å kunne hvis jeg ville. Men jeg innså at det å tenke på selvmord som en løsning var med på å opprettholde det med å ty til selvmordstanker når jeg hadde dårlige dager. Jeg bestemte meg for å stenge den etter forrige selvmordsforsøk og jeg mente det. Så når dårlige dager eller perioder kom så gikk ikke lenger tankene automatisk til selvmord og lengsel etter å dø. Det skjedde ikke over natta da, men det er ikke automatisk og naturlig for meg å tenke på det som trøst eller som mulighet. Og det er en frihet å ikke hele tiden ha sånne tanker. 

Om du klarer å se på det som uakseptabelt å misbruke medisinene du får på resept fordi det handler om tillitt til legen så kan det forebygge. 

Jeg klarer å ha vival stående, har kun én gang tatt 4 stk på en gang på 4 år. Jeg får også sterke smertestillende ved behov fordi jeg har null historikk med å misbruke reseptbelagte A- og B-preparater. Hvis du har samme holdning til det, at det er nulltoleranse for å misbruke det du får av legen så kan det være en slags ytre sperre fram til du finner det i kun deg selv. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

På en måte har du rett, på en måte ikke. Det som er greia er at det å ta overdose har blitt "min" metode. Det er den jeg alltid bruker. Jeg er redd(ere) for å gjennomføre på andre måter. Det er også noe med det at tablettene alltid er tilgjengelige. Så det er ikke så utenkelig at det kan gå veldig fort mellom tanke til handling. 

Anonymkode: 5a45e...b64

Hvis du legger medisiner i dosett hver uke så kan du ha resten av lageret godt bortgjemt i en bod inni et lite sikringsskap med digital to-trinnsvertifisering. Da kan du få koden sendt til din mor og ikke deg slik at hun kan sende deg engangskoden på sms. 

Dette vil jo ikke føre til så mye framgang mtp å lære å stå i valget om selvmord, annet enn at du kan velge det én gang i uken når safen skal åpnes. Men det er et mulig beskyttelsestiltak. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

På en måte har du rett, på en måte ikke. Det som er greia er at det å ta overdose har blitt "min" metode. Det er den jeg alltid bruker. Jeg er redd(ere) for å gjennomføre på andre måter. Det er også noe med det at tablettene alltid er tilgjengelige. Så det er ikke så utenkelig at det kan gå veldig fort mellom tanke til handling. 

Anonymkode: 5a45e...b64

Da får du tenke på alle de mislykkede forsøkene dine så ser du jo hvor mislykket det kommer til å bli om du skulle finne på å gjøre det på nytt også. Og tenk på alt styret som kommer til å bli etter overdose? Med ambulanse, innleggelse, ventrikkelskylling som forøvrig er grusomt, pumping. 

Anonymkode: dc61e...141

[AnonymBruker]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Jeg tror du bare må øve deg på å si at det er ikke pillene som er farlig, men det å velge å handle på det. Og om du nærmest får tvangstanker om å gjøre det fordi du nå kan så tenk på at det at du nå faktisk kan gjøre det betyr at du må finne en indre stoppknapp framfor at de rundt deg står med en ytre og overvåker deg. Du blir kanskje mer aktiv i å se etter grunner til å holde deg i livet. 

Så må du huske på at ofte overlever man overdose og man kan risikere å få varige mén. Mine foreldre fikk vite at jeg mye mulig var hjerneskadet, men det gikk seg heldigvis til. Manglet språk blant annet. 

Hvis du er klar for det så kan du også bestemme deg for at døren til selvmord og selvmordstanker er stengt. Det ble jeg fortalt flere ganger her inne, men jeg var vel ikke klar enda for jeg tenkte det var umulig å bare stenge den og det var en trøst å kunne hvis jeg ville. Men jeg innså at det å tenke på selvmord som en løsning var med på å opprettholde det med å ty til selvmordstanker når jeg hadde dårlige dager. Jeg bestemte meg for å stenge den etter forrige selvmordsforsøk og jeg mente det. Så når dårlige dager eller perioder kom så gikk ikke lenger tankene automatisk til selvmord og lengsel etter å dø. Det skjedde ikke over natta da, men det er ikke automatisk og naturlig for meg å tenke på det som trøst eller som mulighet. Og det er en frihet å ikke hele tiden ha sånne tanker. 

Om du klarer å se på det som uakseptabelt å misbruke medisinene du får på resept fordi det handler om tillitt til legen så kan det forebygge. 

Jeg klarer å ha vival stående, har kun én gang tatt 4 stk på en gang på 4 år. Jeg får også sterke smertestillende ved behov fordi jeg har null historikk med å misbruke reseptbelagte A- og B-preparater. Hvis du har samme holdning til det, at det er nulltoleranse for å misbruke det du får av legen så kan det være en slags ytre sperre fram til du finner det i kun deg selv. 

Gode innspill. Det med å lukke døren til selvmord og selvmordstanker har jeg lest her inne før ja. Og jeg vil veldig gjerne få det til men det sitter så utrolig langt inne. Hvorfor vet jeg egentlig ikke heller, det bare er så trygt å ha den muligheten på en måte. 

Glitter skrev (3 minutter siden):

Hvis du legger medisiner i dosett hver uke så kan du ha resten av lageret godt bortgjemt i en bod inni et lite sikringsskap med digital to-trinnsvertifisering. Da kan du få koden sendt til din mor og ikke deg slik at hun kan sende deg engangskoden på sms. 

Dette vil jo ikke føre til så mye framgang mtp å lære å stå i valget om selvmord, annet enn at du kan velge det én gang i uken når safen skal åpnes. Men det er et mulig beskyttelsestiltak. 

Åja. Et slikt sikringsskap visste jeg ikke fantes, hvor får man kjøpt det? Men du har nok rett i at det ikke vil føre til noe fremgang, så spørs om jeg bare heller får forsøke fokusere på det å klare ha ansvaret selv.

Anonymkode: 5a45e...b64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da får du tenke på alle de mislykkede forsøkene dine så ser du jo hvor mislykket det kommer til å bli om du skulle finne på å gjøre det på nytt også. Og tenk på alt styret som kommer til å bli etter overdose? Med ambulanse, innleggelse, ventrikkelskylling som forøvrig er grusomt, pumping. 

Anonymkode: dc61e...141

Jeg tror det ville gått om jeg hadde forsøkt på nytt nå, ettersom jeg nå har tilgang på det veldig giftige medikamentet (som jeg ikke har hatt tidligere). Jeg har aldri blitt ventrikkelskylt eller måttet drikke kull. Så akkurat det styret stopper ikke meg egentlig.

Anonymkode: 5a45e...b64

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Gode innspill. Det med å lukke døren til selvmord og selvmordstanker har jeg lest her inne før ja. Og jeg vil veldig gjerne få det til men det sitter så utrolig langt inne. Hvorfor vet jeg egentlig ikke heller, det bare er så trygt å ha den muligheten på en måte. 

Åja. Et slikt sikringsskap visste jeg ikke fantes, hvor får man kjøpt det? Men du har nok rett i at det ikke vil føre til noe fremgang, så spørs om jeg bare heller får forsøke fokusere på det å klare ha ansvaret selv.

Anonymkode: 5a45e...b64

Det blir en slags trygghet å ha det som mulighet. Men jeg vil si det føles bra når man først har lukket døren. Det vil ikke si at det ikke kan skje at en blir så syk at en er suicidal, men terskelen for å handle kan bli høyere cluet er jo å ha det som grunnleggende holdning/verdi at selvmordsadferd ikke lenger er en del av ens mestringsstrategi. Så kan det likevel ende med at en glipper, men da har en i hvert fall jobbet godt med seg selv mtp å redusere destruktive strategier. Og å starte med tema "selvmord er ingen løsning, så hva da?" må være en god prioritering all den tid det hjelper lite om du legger alt ditt fokus i å ikke overspise som eksempel hvis du dør eller blir alvorlig skadet i et selvmordsforsøk. 

En av mine metoder når det blir så mørkt at tankene om å dø kommer snikende det er å si til meg selv at" jeg ville jo ikke dø for fire uker siden. Da ville jeg leve. Det er sykdommen som får meg til å tenke at døden er riktig. Det har gått over før og kommer til å gå over nå også" 

Jeg har tenkt sånn før i hvert fall. Er så sjeldent jeg får den karakteren av selvmordstanker.

Når jeg har hatt det siste ganger nå så har det vært sterk tvang involvert og det har dessverre ikke bare vært ufarlige tvangstanker. Det er noe jeg ikke har ønsket å gjøre, men følt jeg måtte handle på. Hvis det er den versjonen du har så går det nok mer på å stå imot tvangen og for min del feks sikre meg ved å ikke gå visse plasser. Det innebærer at jeg ikke kan gå på nærbutikken. Etter hvert blir tvangen mindre i intensitet og da kan jeg gå dit. Jeg får fortsatt tankene og dragningen, men jeg har gjenvunnet kontroll. Og kroppen føles da lettere igjen. Hvis du har en så sterk tvang at du tror du kan gi etter så synes jeg du skal få multidosemaskin. Da kommer det ut en pose med medisiner til riktig klokkeslett. Er ikke posen hentet innen en time eller to så trekker maskinen multidosen tilbake inn i beholderen. Da er det ikke så ofte du må ha hjelp av hjemmesykepleien mtp medisiner og du får ansvar selv for å huske på å ta den i tide. Du kan fortsatt legge unna en pille her og en der til du har store og nok mengder, men det blir på ingen måte da gjort i et impulsivt øyeblikk og du må "lide" under å hver dag i uker og måneder ikke får rett mengder medisin. 

Angående safe med totrinns verifisering så vet jeg ikke om det er funnet opp. Jeg bare antar det. Hvis ikke finnes det sikkert uansett en safe som har WiFi og en app hvor en låser opp safen med appen og da kan en utvalgt person gjøre det en gang i uka. 

Hvis det ikke finnes skulle jeg tatt patent på det med totrinns verifisering slik at det ikke bare holder å vite den faste koden og en kan gjøre så en tredjepart må godkjenne å åpne den. 

Endret 29. juni 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (13 timer siden):

Det blir en slags trygghet å ha det som mulighet. Men jeg vil si det føles bra når man først har lukket døren. Det vil ikke si at det ikke kan skje at en blir så syk at en er suicidal, men terskelen for å handle kan bli høyere cluet er jo å ha det som grunnleggende holdning/verdi at selvmordsadferd ikke lenger er en del av ens mestringsstrategi. Så kan det likevel ende med at en glipper, men da har en i hvert fall jobbet godt med seg selv mtp å redusere destruktive strategier. Og å starte med tema "selvmord er ingen løsning, så hva da?" må være en god prioritering all den tid det hjelper lite om du legger alt ditt fokus i å ikke overspise som eksempel hvis du dør eller blir alvorlig skadet i et selvmordsforsøk. 

En av mine metoder når det blir så mørkt at tankene om å dø kommer snikende det er å si til meg selv at" jeg ville jo ikke dø for fire uker siden. Da ville jeg leve. Det er sykdommen som får meg til å tenke at døden er riktig. Det har gått over før og kommer til å gå over nå også" 

Jeg har tenkt sånn før i hvert fall. Er så sjeldent jeg får den karakteren av selvmordstanker.

Når jeg har hatt det siste ganger nå så har det vært sterk tvang involvert og det har dessverre ikke bare vært ufarlige tvangstanker. Det er noe jeg ikke har ønsket å gjøre, men følt jeg måtte handle på. Hvis det er den versjonen du har så går det nok mer på å stå imot tvangen og for min del feks sikre meg ved å ikke gå visse plasser. Det innebærer at jeg ikke kan gå på nærbutikken. Etter hvert blir tvangen mindre i intensitet og da kan jeg gå dit. Jeg får fortsatt tankene og dragningen, men jeg har gjenvunnet kontroll. Og kroppen føles da lettere igjen. Hvis du har en så sterk tvang at du tror du kan gi etter så synes jeg du skal få multidosemaskin. Da kommer det ut en pose med medisiner til riktig klokkeslett. Er ikke posen hentet innen en time eller to så trekker maskinen multidosen tilbake inn i beholderen. Da er det ikke så ofte du må ha hjelp av hjemmesykepleien mtp medisiner og du får ansvar selv for å huske på å ta den i tide. Du kan fortsatt legge unna en pille her og en der til du har store og nok mengder, men det blir på ingen måte da gjort i et impulsivt øyeblikk og du må "lide" under å hver dag i uker og måneder ikke får rett mengder medisin. 

Angående safe med totrinns verifisering så vet jeg ikke om det er funnet opp. Jeg bare antar det. Hvis ikke finnes det sikkert uansett en safe som har WiFi og en app hvor en låser opp safen med appen og da kan en utvalgt person gjøre det en gang i uka. 

Hvis det ikke finnes skulle jeg tatt patent på det med totrinns verifisering slik at det ikke bare holder å vite den faste koden og en kan gjøre så en tredjepart må godkjenne å åpne den. 

Takk for at du tar deg tid til å skrive så utfyllende, setter pris på det. Jeg kjenner også veldig på tvang. At jeg MÅ, at det IKKE finnes noen vei utenom. Så ja, det tar enormt med krefter å stå i mot. Tenker det er viktig som du sier å tenke på alle de gangene man har villet leve og at det ikke alltid vil være sånn man føler det der og da.

Beklager at jeg svarer deg så kort tilbake, men finner ikke helt ordene i dag... 

Anonymkode: 5a45e...b64

[Glitter]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk for at du tar deg tid til å skrive så utfyllende, setter pris på det. Jeg kjenner også veldig på tvang. At jeg MÅ, at det IKKE finnes noen vei utenom. Så ja, det tar enormt med krefter å stå i mot. Tenker det er viktig som du sier å tenke på alle de gangene man har villet leve og at det ikke alltid vil være sånn man føler det der og da.

Beklager at jeg svarer deg så kort tilbake, men finner ikke helt ordene i dag... 

Anonymkode: 5a45e...b64

Det går helt fint. Selv føler jeg meg dum som svarer så langt og kaotisk. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Det går helt fint. Selv føler jeg meg dum som svarer så langt og kaotisk. 

Du er absolutt ikke dum. Setter bare pris på at du tar deg tid og er så engasjert 🙂

Anonymkode: 5a45e...b64

[Glitter]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Du er absolutt ikke dum. Setter bare pris på at du tar deg tid og er så engasjert 🙂

Anonymkode: 5a45e...b64

Takk.