Hva er det som gjør at enkelte ikke får ordentlig hjelp?

[AnonymBruker]

Man hører jo om de som ikke får innleggelse i det hele tatt, eller bare noen få netter, som enten ikke har fått poliklinisk behandler i det hele tatt eller bare har fått ett kort behandlingsforløp. Hva er det som gjør dette? Går det på diagnose, pasientens personlighet, annet, såfall hva?

Anonymkode: 32d0a...046

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Man hører jo om de som ikke får innleggelse i det hele tatt, eller bare noen få netter, som enten ikke har fått poliklinisk behandler i det hele tatt eller bare har fått ett kort behandlingsforløp. Hva er det som gjør dette? Går det på diagnose, pasientens personlighet, annet, såfall hva?

Anonymkode: 32d0a...046

Hvor har du hørt om de? 

Anonymkode: dd604...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Man hører jo om de som ikke får innleggelse i det hele tatt, eller bare noen få netter, som enten ikke har fått poliklinisk behandler i det hele tatt eller bare har fått ett kort behandlingsforløp. Hva er det som gjør dette? Går det på diagnose, pasientens personlighet, annet, såfall hva?

Anonymkode: 32d0a...046

Noen ganger er det fordi personen ikke er så veldig syk,mens andre ganger kan man få avslag fordi man er for syk for dps. Da blir man henvist til kommunen. Ikke alle er istand til å møte opp på et dps 1 gang i uka.. 

Anonymkode: dd604...f68

[AnonymBruker]

Noen har masse god og langvarig behandling bak seg når de mener de ikke får riktig hjelp. Man kan ikke gi langvarig og intens hjelp over et livstidsperspektiv om det ikke har god nytte. Noen er så komplekst syke/sammensatt at de har gjort seg avhengig av behandlingsapparatet og når det ene symptomet er lindret kommer smerten ut i et nytt symptom osv osv. Disse pasientene koster det samfunnet ekstremt mye penger å hjelpe når nytten av behandlingen etterhvert kan sies å være liten. Da trapper man ned på behandling. Og får en klagete pasient og pårørendegruppe og historier om psykiatrien som sier at de ikke får noen hjelp, og så glemmer de å legge til all hjelpen de har mottatt som pasienten ikke nyttiggjorde seg 

Anonymkode: cb65a...1b1

[Glitter]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Noen har masse god og langvarig behandling bak seg når de mener de ikke får riktig hjelp. Man kan ikke gi langvarig og intens hjelp over et livstidsperspektiv om det ikke har god nytte. Noen er så komplekst syke/sammensatt at de har gjort seg avhengig av behandlingsapparatet og når det ene symptomet er lindret kommer smerten ut i et nytt symptom osv osv. Disse pasientene koster det samfunnet ekstremt mye penger å hjelpe når nytten av behandlingen etterhvert kan sies å være liten. Da trapper man ned på behandling. Og får en klagete pasient og pårørendegruppe og historier om psykiatrien som sier at de ikke får noen hjelp, og så glemmer de å legge til all hjelpen de har mottatt som pasienten ikke nyttiggjorde seg 

Anonymkode: cb65a...1b1

At en behandling ikke fungerer kan som oftest ikke legge på pasienten alene. Det blir for lett å skylde på pasienten og si at den ikke nyttegjør seg hjelpen den har fått. 

Man må jo bruke tid på å kartlegge disse pasientene og deres forsøk i behandling. Slik som har pasienten rett diagnose? Har det blitt brukt så tid på å prøve medisiner som ikke hadde virkning slik at man ikke kunne komme i posisjon til produktiv behandling, hvordan har kjemien med behandler vært? Har pasienten en grunnholdning om at enhver behandler ikke vil en vel slik at en holder igjen viktig info? Passer valgt behandlingsform akkurat den pasienten? Hvor gammel er pasienten i forhold til at noen lidelser blir man bedre i stand til å motta behandling når de har passert rundt 30 år, klarer behandler å sette krav til pasienten mtp å følge opp behandling og klarer behandler å se sine begrensninger i kompetanse og innhente hjelp/veiledning. Sikkert massevis av andre faktorer som påvirker resultatet av flere forsøk på behandling. Å si at pasienten ikke nyttegjorde seg behandling synes jeg er å legge for stor del av skylden alene på pasienten. De er flere i den relasjonen og det kan fint være den grå, triste, kjedelige, monotone og lite kreative behandleren som bærer stor del av skylden til at en runde på poliklinikken ikke gikk. Jeg har hatt den beskrevne psykologen i ett år og jeg fikk mindre ut av det året med henne på poliklinikken enn jeg som regel fikk av fem samtaler under en ukes innleggelse hos min tidligere behandler. Det var ikke bare dens psykologen sin feil, men å si at jeg ikke nyttegjorde meg behandling i et senere avslag da jeg ville prøve på nytt er ansvarsfraskrivelse fra DPS. Behandler jeg hadde der sa selv at hun kom til kort og ikke hadde kompetanse til å hjelpe meg. Jeg synes det er rart at en psykolog på DPS ikke gir sørlig mer respons enn at det må være veldig tungt, hva kan du gjøre istedenfor når du har det sånn? Bare sånne simple fraser. Det hjelper ikke å høre hver time at noe må være veldig vondt, og spørsmålet om hva en kan gjøre i stedet får en jo av _alle_ og krever ikke akkurat 6+5 års skolegang. Jeg hadde tre års bachelor og sa lignende ting til beboerne når de snakket med meg. Eller jeg spurte hvordan det var eller føltes for den, for å heller få den til å sette ord på det og rangere det selv framfor å bare stadfeste at noe må være vondt. Og uansett ofte kom sånne spørsmål om hva de kunne gjøre for å avlede at jeg ikke hadde faglige råd å komme med selv. Jeg visste ikke hvordan hjelpe alltid og det gjorde ikke hun heller. 

Så å skrive i et brev at jeg ikke vil kunne nyttegjøre meg behandling når de ikke vet hvordan kvaliteten på behandlingen faktisk var er dårlig. Jeg fikk for øvrig muntlig avslag på all hjelp for et par mnd siden, så ingen gadd i henvise meg en gang. Men så var det ei som foreslo henvisning likevel på en annen avdelinh og jo jeg var rettighetspasient der viste det seg enten de liker det eller ikke. Men de er ikke flinke til å vurdere hvilke behov jeg har ut ifra henvisningen har jeg skjønt så jeg skal være den som ringer og ber om forklaring, sier hva jeg mener jeg tydelig trenger og om jeg skal sende det skriftlig og jeg blir å ta det helt til øverste hold. For rett på behandling har jeg alt vedtak på. Langt fra alle har ressurser til en slik prosess. Det er tross alt folk med ruslidelser. 

Når de gir pasienter som har vært mye i behandling avslag så kan de ikke bare lese informasjonen fra forrige behandling hvor man ikke kom noen vei. Kanskje har det gått noen år, pasienten har det mer stabilt rundt seg, hn har modnet og hn har fått en ny og sterk motivasjon til å snu livet sitt som den ikke hadde sist for sist var den stort sett kun deprimert og levde i et svært psykisk voldelig forhold så hn er konstant utenfor toleransevinduet og da er det vanskelig å jobbe med nye måter å håndtere ting på. Vi lærer dårligere når vi ikke er i toleransevinduet. 

 

Det ble et langt innlegg om hvordan DPS har den der med å skylde på pasienten. Men nei, med mindre pasienten gjør null innsats til tross for en psykolog som har faglige, kreative og individuelt tilpassede innspill, gir passende oppgaver og klarer å lese pasienten osv så er det alltid en eller flere grunner som ikke bare handler om en behandlingsresistent pasient. Men det tar vel for mye ressurser å utrede så masse hvorfor behandling ikke virker. Det er lettere å plassere skylden et sted slik at DPS ikke er ansvarlig for å forbedre seg. Det tar for mye tid og tid har de ikke. 

Går man på DPS I 20 år uten bedring så er vel en ny behandlingsserie lite hensiktsmessig med mindre noe nytt har skjedd. Men de fleste møter stengte dører hos DPS etter få forsøk. Jeg har gått én gang i ett år, en gang i to måneder før jeg ble innlagt og oppstart hos en sykepleier, men da var jeg i aktiv rus og hun var etter min mening ikke spesielt kompetent der hun snakket til meg som om jeg var et barn. 

Møter heldigvis også kompetente behandlere som skjønner tegninga, skriver grundige henvisninger og framstår ikke som at ser på meg med kritisk blikk eller mistillit. Det er en gjensidig holdning om å snakke ærlig og oppriktig. 

[kupton]

Som for de fleste større problemer, kan det være mange årsaker til at pasienter ikke får den hjelp de trenger og/eller ikke når de helsemål de ønsker å nå.

- Det er ekstreme ulikheter både på kompetanse og kapasitet mellom de ulike DPS i Norge.

- Det er ingen ordninger for å henvise oppover i systemet fra DPS når en står fast - i motsetning til somatikken som har DMS, lokalsykehus, sentralsykehus, universitetssykehus, og spesialsykehus som Rikshospitalet, Radiumshospitalet, Statens senter for epilepsi osv.

- Det er akseptert at pasienter i psykiatrien skal akseptere å ha "Pasientansvarlig behandler" - PAB, som ikke er lege eller psykolog.

- DPS er pålagt en turn over/produksjon som hindrer at en kan bruke så lang tid på pasienter som det er nødvendig.

- Det er pålagt å jobbe med et system som sikrer dokumentasjon fremfor pasienthelse. Jfr suicidalvurderinger der en er pålagt et skjemavelde som skaper avstand og upersonlighet i stedet for positiv relasjon. (Personlig mener jeg at den relasjon behandler klarer å skape i timen er den beste suicidalforebygging).

- Personlig kompetansesvikt hos behandler.

- Manglende etterlevelse av anbefalt behandling hos pasienten.

- Nødvendige tilleggstjenester mangler. Eks: En rusmisbruk trenger ikke bare samtaleterapi. Han trenger også tak over hodet.

Dette var noen faktorer. Det finnes sikkert flere.

[AnonymBruker]

Tror nok sammensatte vansker er vanskelig. Det tar tid før man forstår det man står oppi og man kan feiltolke ting. Dette gjaldt f.eks meg og hvordan jeg feiltolket hypomanoi, som førte til at det tok lang tid før jeg fikk diagnosen bipolar, som også førte til andre diagnoser i etterkant. Slitsomt å ha det sånn.

Anonymkode: 2e81e...97a

[Worriesome Plenty 2]

Vet ikke hvordan det er nå, men før kunne hvor du bodde spille inn på hvor god behandling du fikk.

[stjernestøv]

Worriesome Plenty 2 skrev (5 minutter siden):

Vet ikke hvordan det er nå, men før kunne hvor du bodde spille inn på hvor god behandling du fikk.

Ja det kan stemme, har inntrykk av at folk får god behandling her og psykiatrien har aldri avvist meg heller selv om jeg har vært en gjenganger. 

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerangrep.

Admin

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvor har du hørt om de? 

Anonymkode: dd604...f68

På nettet. Ulike forum, tiktok, insta osv.

Anonymkode: 32d0a...046