Ubehagelig fremmedfølelse

[AnonymBruker]

For tiden er det veldig ubehagelig å kommunisere med nærstående. Det er nok fordi de har en forventning om hvordan jeg er, og at jeg ikke husker hvordan det er. Jeg har en anelse, men føler at det er falskt. Helt vanlige situasjoner blir plagsomme og slitsomme. Jeg reagerer på en måte jeg tror er passende og kan sikkert virke både på godt humør og engasjert i samtalen, med smil og oppfølgingsspørsmål, osv. Men jeg nå innrømme at jeg synes alle samtaler er ganske uinteressante. Jeg bryr meg ikke om folk på tv, om hva man vil ha til middag, hageplanter og diverse. Men allikevel kan jeg snakke som en foss. Speilbildet mitt virker ganske spennende fordi jeg ikke føler meg som personen jeg ser. Det er ikke det at jeg ikke kjenner igjen personen, men jeg ser mye eldre ut, tynn i ansiktet og helt fremmed i blikket. Og trekkene føler jeg ikke er mine, samtidig som jeg ikke helt vet hvordan de er heller. 

Det er egentlig ikke noe galt, bare at jeg kjenner meg likegyldig og fremmed. Klarer å gjøre det jeg skal og reagerer slik som folk forventer, tror jeg, men det er ganske slitsomt og rett og slett rart. 

Har hatt der slik tidligere også, men jeg tror kanskje det er en stund siden. Var antageligvis deprimert for en stund tilbake og lurer på om jeg er det, om det er en ny slags fase, og om det blir bedre eller verre akkurat nå. 

Erfaringer? 

Anonymkode: 0b580...31b