Relasjon til behandler utenom terapirommet

[AnonymBruker]

Er det ok å møte behandler for en gåtur eller kaffe på kafe en gang i blant etter at terapien er avsluttet for godt?

Anonymkode: 8ec27...981

[Kayia]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Er det ok å møte behandler for en gåtur eller kaffe på kafe en gang i blant etter at terapien er avsluttet for godt?

Anonymkode: 8ec27...981

Nei det syns jeg ikke. Andre kjenner lovverket bedre enn meg men jeg er sannelig ikke sikker på at det er lov heller? Kaffe under behandling derimot er ok. 

[kupton]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Er det ok å møte behandler for en gåtur eller kaffe på kafe en gang i blant etter at terapien er avsluttet for godt?

Anonymkode: 8ec27...981

Det er to regler her: 1. Lovverket. Det er ikke i strid med loven. 2. Etisk regelverk. Her går vanligvis grensen ved kjæresteforhold/sex. "Grenseoverskridende forhold". Tross dette, er vi på god vei inn i nymoralismens tid, og jeg anbefaler behandler å avstå fra slik kontakt.

[AnonymBruker]

Kayia skrev (11 minutter siden):

Nei det syns jeg ikke. Andre kjenner lovverket bedre enn meg men jeg er sannelig ikke sikker på at det er lov heller? Kaffe under behandling derimot er ok. 

Hadde håpet på at det var mulig. Google gir ikke noe helt klart svar, bare at "Psykologer jobber under Helsepersonelloven og skal derfor være varsom med å inngå et vennskap eller nær kontakt med sin pasient." Og slik jeg tolker det så vil det være mulighet for å ha en relasjon etter avsluttet behandling?

Anonymkode: 8ec27...981

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 minutt siden):

Det er to regler her: 1. Lovverket. Det er ikke i strid med loven. 2. Etisk regelverk. Her går vanligvis grensen ved kjæresteforhold/sex. "Grenseoverskridende forhold". Tross dette, er vi på god vei inn i nymoralismens tid, og jeg anbefaler behandler å avstå fra slik kontakt.

Mulig men ikke anbefalt. Jeg skjønner. Kjipt, men er vel best å holde seg innenfor.

Anonymkode: 8ec27...981

[Kashmir-]

Vi har jo ulike roller i hverandres liv. Noen ganger er det selvfølgelig helt ok å bytte eller blande. 

Men når du går til psykolog så har du problemer og/ eller er i en sårbar fase. Da blir psykologen den som blir betalt for å hjelpe og samtale med deg. Du betaler jo vanligvis ikke for vennskap. Hvis psykologen går over grensen her så har han fått betalt for å bli din venn. Det blir alene feil. Pluss mye annet jeg ikke går inn på akkurat nå. 

Endret 30. juni 2023 av Kashmir

[frosken]

kupton skrev (31 minutter siden):

Det er to regler her: 1. Lovverket. Det er ikke i strid med loven. 2. Etisk regelverk. Her går vanligvis grensen ved kjæresteforhold/sex. "Grenseoverskridende forhold". Tross dette, er vi på god vei inn i nymoralismens tid, og jeg anbefaler behandler å avstå fra slik kontakt.

Jeg mener å se en skremmende nymoralisme på dette området og synes det er nedslående. Det er nesten ikke grenser for hva som kalles rollesammenblanding og som mistenkeliggjøres - både innenfor rammene av terapi og utenfor. 

[adhoc]

Generelt er jo ytringsklimaet blitt mer polarisert de siste årene. Det synes jeg er problematisk. Men som en som selv har blitt utsatt for «grenseoverskridende atferd» av behandler/overlege rett etter innleggelse pga selvmordsforsøk, må jeg si at jeg setter pris på en større bevissthet rundt temaet.

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: 63d74...d38

[Kashmir-]

frosken skrev (8 timer siden):

Jeg mener å se en skremmende nymoralisme på dette området og synes det er nedslående. Det er nesten ikke grenser for hva som kalles rollesammenblanding og som mistenkeliggjøres - både innenfor rammene av terapi og utenfor. 

Jeg skulle gjerne vite hva du begrunner dette med. De fleste vet at pasienter ofte får et avhengighetsforhold til psykologen sin, samtidig som flere også blir forelsket . Det er ikke uvanlig i og med at psykologen i rollen hen har ser pasienten, viser forståelse og lytter. Tre egenskaper eller sider de fleste vil bli møtt med, og spesielt når de har problemer. Siden pasienter lett kan oppleve terapien med psykologen på den måten så vet selvfølgelig en psykolog dette. Også at de får mye tillit og lojalitet. Det innebærer stort ansvar og evne til å ha ryddige relasjoner til pasientene sine. De er klar over at det blir en ujevn maktbalanse og at avhengighet og så stor lojalitet går en vei. 

Så er psykologer også bare mennesker med behov de også. Kanskje behov for å få nettopp lojalitet, bli beundret og satt pris på. Føle at de gjør en stor forskjell. Og dette må de bare få føle på, det er helt ok. Å utnytte det derimot er ikke greit. Heller ikke å sette egne ønsker ut i praksis når hen ikke vet hvor god dømmekraften til pasienten er. For når du blir avhengig og får en sterk lojalitetsfølelse samtidig med frykt for å bli avvist, så er ikke dømmekraften på topp. 

Jeg kan forstå at det oppstår både gjensidig forelskelse og sympati samt interesse for hverandre i terapirommet. Akkurat det er jo selvfølgelig ikke kritikkverdig. Det som kan være veldig kritikkverdig er å handle ut fra det, som å inngå forhold og vennskap. 

Jeg vet ikke hvor du mener å se nymoralisme, men det ville jo vært en smule interessant om du kunne forklare en slik oppfatning. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (21 minutter siden):

Jeg skulle gjerne vite hva du begrunner dette med. De fleste vet at pasienter ofte får et avhengighetsforhold til psykologen sin, samtidig som flere også blir forelsket . Det er ikke uvanlig i og med at psykologen i rollen hen har ser pasienten, viser forståelse og lytter. Tre egenskaper eller sider de fleste vil bli møtt med, og spesielt når de har problemer. Siden pasienter lett kan oppleve terapien med psykologen på den måten så vet selvfølgelig en psykolog dette. Også at de får mye tillit og lojalitet. Det innebærer stort ansvar og evne til å ha ryddige relasjoner til pasientene sine. De er klar over at det blir en ujevn maktbalanse og at avhengighet og så stor lojalitet går en vei. 

Så er psykologer også bare mennesker med behov de også. Kanskje behov for å få nettopp lojalitet, bli beundret og satt pris på. Føle at de gjør en stor forskjell. Og dette må de bare få føle på, det er helt ok. Å utnytte det derimot er ikke greit. Heller ikke å sette egne ønsker ut i praksis når hen ikke vet hvor god dømmekraften til pasienten er. For når du blir avhengig og får en sterk lojalitetsfølelse samtidig med frykt for å bli avvist, så er ikke dømmekraften på topp. 

Jeg kan forstå at det oppstår både gjensidig forelskelse og sympati samt interesse for hverandre i terapirommet. Akkurat det er jo selvfølgelig ikke kritikkverdig. Det som kan være veldig kritikkverdig er å handle ut fra det, som å inngå forhold og vennskap. 

Jeg vet ikke hvor du mener å se nymoralisme, men det ville jo vært en smule interessant om du kunne forklare en slik oppfatning. 

Du skriver som om det er bevist at de fleste pasienter forelsker deg i behandler og at de fleste behandlere nyter godt av å kjenne seg beundret. Det gjelder nok en del. Men tviler på at majoriteten er i disse ytterpolene. Det er likevel viktig å ha etiske retningslinjer og bevisstgjøre terapeuter på de eventuelle fallgruvene. Sett bort fra det tror jeg mange pasienter og behandlere fint hadde klart å ha et kaffemøte i mnd etter behandling uten at det var maktbruk og ulykkelig kjærlighet inne i bildet. Om det er vits i å forsøke er derimot et sentrale spørsmål. Jeg tenker som deg at retningslinjene er sunne

Anonymkode: 55851...0e2

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Du skriver som om det er bevist at de fleste pasienter forelsker deg i behandler og at de fleste behandlere nyter godt av å kjenne seg beundret. Det gjelder nok en del. Men tviler på at majoriteten er i disse ytterpolene. Det er likevel viktig å ha etiske retningslinjer og bevisstgjøre terapeuter på de eventuelle fallgruvene. Sett bort fra det tror jeg mange pasienter og behandlere fint hadde klart å ha et kaffemøte i mnd etter behandling uten at det var maktbruk og ulykkelig kjærlighet inne i bildet. Om det er vits i å forsøke er derimot et sentrale spørsmål. Jeg tenker som deg at retningslinjene er sunne

Anonymkode: 55851...0e2

Nei, jeg skrev jo flere- ikke de fleste. Jeg skrev heller ikke at de fleste behandlere ville føle seg beundret. Jeg skrev at de "kanskje" har behov for det. 

Hva skulle formålet vært med kaffemøte? 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (26 minutter siden):

Nei, jeg skrev jo flere- ikke de fleste. Jeg skrev heller ikke at de fleste behandlere ville føle seg beundret. Jeg skrev at de "kanskje" har behov for det. 

Hva skulle formålet vært med kaffemøte? 

Å møte behandleren etter terapi er avsluttet. Kall det tur i skogen, kaféturer mm. Jeg vet ikke om noen som har en sånn kontakt med behandler etter avsluttet terapi, men nå er de fleste vennene mine friske og ikke o behov av terapi da 

Anonymkode: 55851...0e2

[Glitter]

Jeg har telefonkontakt med min tidligere behandler.. 

[hattifnattus]

Jeg hadde ikke likt det, og jeg skjønner ikke hvorfor man vil ha en relasjon til en tidligere behandler, men så har jeg aldri blitt så sterkt knyttet til mine behandlere at jeg har hatt behov for å holde på dem i ettertid. Er relasjonen avsluttet så skal den i mine øyne være avsluttet. Om jeg møter henne/han på gata og plutselig hilser får være en ting, men å aktivt oppsøke/bli oppsøkt vedkommende på telefon eller for å gå turer i skogen og drikke kaffe? Nei.

Jeg ser ikke helt hva som er formålet (som Kashmir sier litt lengre opp) med å skulle holde kontakten med en tidligere psykolog? 

[XbellaX]

frosken skrev (13 timer siden):

Jeg mener å se en skremmende nymoralisme på dette området og synes det er nedslående. Det er nesten ikke grenser for hva som kalles rollesammenblanding og som mistenkeliggjøres - både innenfor rammene av terapi og utenfor. 

Dette ble vanskelig å forstå for meg i lys av siste måneders (evt. siste halvårs) oppslag i media.

Kan du gi noen eksempler på det du mener slik at det blir litt lettere å forstå i terapisammenheng?

[Kashmir-]

Glitter skrev (5 timer siden):

Jeg har telefonkontakt med min tidligere behandler.. 

Det blir jo litt annerledes da det jo fremdeles handler om hvis du trenger henne ifb som tidligere psykolog. At hun rett og slett gir deg den ekstra servicen. Akkurat det med å tilby telefonkontakt hvis noe mer alvorlig oppstår er jo noe annet enn å møtes fysisk som venner. Eller "venner"  Det din psykolog tilbyr deg ser jeg ikke noe galt i, men hun må også holde det tilbudet ved like da. Det regner jeg med at hun gjør. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (49 minutter siden):

Det blir jo litt annerledes da det jo fremdeles handler om hvis du trenger henne ifb som tidligere psykolog. At hun rett og slett gir deg den ekstra servicen. Akkurat det med å tilby telefonkontakt hvis noe mer alvorlig oppstår er jo noe annet enn å møtes fysisk som venner. Eller "venner"  Det din psykolog tilbyr deg ser jeg ikke noe galt i, men hun må også holde det tilbudet ved like da. Det regner jeg med at hun gjør. 

Enig med deg her. Å gå over fra terapi til likeverdige venner hvor begge deler like mye fra eget privatliv og begge rådgir og trøster hverandre like mye er noe annet enn å videreføre en behandlingsrelasjon fordi den har vart lenge og behge trivdes i den. Da må behandleren jobbe gratis og være profesjonell da, men hver sin smak 

Anonymkode: 55851...0e2

[frosken]

XbellaX skrev (5 timer siden):

Dette ble vanskelig å forstå for meg i lys av siste måneders (evt. siste halvårs) oppslag i media.

Kan du gi noen eksempler på det du mener slik at det blir litt lettere å forstå i terapisammenheng?

Hei:-)

Det er nettopp pga de siste måneders medieoppslag - og konkrete erfaringer  - at jeg mener dette. Ønsker ikke å diskutere detaljer nå, det blir for komplisert innenfor denne rammen. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (15 minutter siden):

Hei:-)

Det er nettopp pga de siste måneders medieoppslag - og konkrete erfaringer  - at jeg mener dette. Ønsker ikke å diskutere detaljer nå, det blir for komplisert innenfor denne rammen. 

Jeg har opplevd grenseoverskridelse i terapi, seksuelt overgrep. Jeg kjenner jeg blir skuffet over det du skriver nå.

Anonymkode: 03e32...0ee