Det å smile på upassende steder som en forsvarsmekanisme

[AnonymBruker]

Jeg har det uheldige problemet at jeg smiler på upassende steder som en forsvarsmekanisme, spesielt i terapitimene. Det er så ødeleggende. Jeg vil jo VIRKELIG IKKE smile. Men jeg klarer ikke avlære dette?

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan avlære meg dette?

Anonymkode: b977b...7d7

[Everybody]

Man kan smile fordi man er usikker for eksempel. Er du redd? Har du angst? I så fall må frykten og angsten vekk slik at man ikke smiler som forsvarsmekanisme.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Man kan smile fordi man er usikker for eksempel. Er du redd? Har du angst? I så fall må frykten og angsten vekk slik at man ikke smiler som forsvarsmekanisme.

Jeg tror det aller mest er for å holde følelsene på avstand. Fordi om jeg ikke smiler så begynne jeg å gråte, noe jeg ikke vil. 

Anonymkode: b977b...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg har det uheldige problemet at jeg smiler på upassende steder som en forsvarsmekanisme, spesielt i terapitimene. Det er så ødeleggende. Jeg vil jo VIRKELIG IKKE smile. Men jeg klarer ikke avlære dette?

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan avlære meg dette?

Anonymkode: b977b...7d7

hvorfor skal du avlære dette? det er like naturlig som dem som begynner å gråte, eller dem som blir sint. noen begynner å le når de får triste nyheter. det er bare reaksjoner, det er ingenting feil med å reagere slik du gjør.

Anonymkode: 9a3ea...eea

[AnonymBruker]

Kjenner til det. Jeg smiler når jeg blir konfrontert med følelser jeg synes er ubehagelige. 

Gjør dette mest når jeg har en fase med heller avkoblede følelser, slik som nå. Siden jeg ikke er i kontakt med egne følelser, så blir konfrontasjon med andres følelser eller situasjoner jeg VET jeg burde reagere og føle annerledes rundt, vanskelige å håndtere. Eksempel: har mistet følelser for kjæresten og tenkte ta en prat om at jeg ikke føler det samme for hen lenger. Tenkte det var nødvendig, nettopp fordi hen viser veldig mye affeksjon og får lite tilbake fra meg. Jeg skjønner jo at det blir feil og at det hadde vært fair å gi en heads up på at forholdet ikke utvikler seg i den retning hen trolig ønsker. Men da vi satt sammen klarte jeg bare å smile. Måtte derfor unngå temaet helt for å ikke virker helt psycho. 

Anonymkode: 1dc57...d95