Ser du ned på narkomane?

[AnonymBruker]

Du har bare ikke selvinnsikt lengre. Beklager. Svarer ikke mer her, leit å se nedadgående utvikling 

Anonymkode: fd8b2...d33

[AnonymBruker]

Trekker meg ut av tråden. Den skulle ikke handle om meg. Jeg har fått mer enn nok kritikk. 

Og jo selvinnsikt har jeg mer enn nok av. 

Anonymkode: fbde5...8cd

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hva mener du med forsvar er beste angrep? Du tillegger meg en del intensjoner jeg ikke har. Dette var ene og alene for å høre hvordan folk her på DOL ser på rusavhengige, og da trakk jeg også inn flere avhengigheter for å vise at selv om alvorligheten av en avhengighet er ulik så er ofte grunnene bak avhengigheten lik. 

Jeg forstår heller ikke hvorfor du trekker fram dette med offermentalitet. Jeg ser ikke meg selv som et offer, og det har jeg aldri blitt beskrevet som å være i psykiatrien heller. Har alltid tatt ansvar for det jeg gjør. Men jeg kan velge å forklare hvorfor ja, for at den jeg snakker med skal forstå. 

Hvordan man oppfører seg mot andre har mye å si for hvordan man som rusavhengig er. Noen er jo rett ut ufodragelig, men da er det jo ikke rusavhengigheten i seg selv som er problemet, men hvordan den personen har reagert på å ruse seg. 

Vet ikke om jeg skal gå så i detalj på hva det får meg til å føle. Å snakke opp ulovlige rusmidler er ikke lov. Men jeg føler meg mye bedre i hvert fall. 

Nå skulle jo ikke denne tråden handle om spesifikt meg, men jeg gjør en stor innsats. Jeg kjemper for å få hjelp og jeg skjønner ikke hva du mener med at jeg nekter å innse at jeg må gjøre noe for å komme ut av det. Det vet jeg jo at jeg må og det er derfor jeg søker behandling og legger planer for tiden etter behandling. 

Jeg har forsøkt å redusere, men har ikke klarer det. Nå har jeg kommet av amfetamin fra i dag av, men det er veldig hardt å ikke sende melding til dealeren for å skaffe mer. Men siden jeg var eneste som så fordelen med å bare bruke amfetamin framfor drikke så mye øl så hører jeg på det. 

Det var ikke spesielt treffende for der var verken et forsvar eller et angrep. Jeg skjønner ikke at man skal tolke så mye hva som ligger bak. 

Jeg lurte oppriktig på hvordan folk her ser på narkomane, og om folk har reflektert over at det er svært mange avhengige rundt omkring. Om folk har blitt avhengig av mat, rus, spill etc. Er egentlig litt tilfeldig, og selv om rus kanskje er den mest alvorlige avhengigheten så er det vel ikkr grunn til å se mer ned på en rusavhengig enn en matavhengig? Og grunnen bak avhengigheten er ofte ganske lik. 

Det var ikke skadeomfanget som var poenget. Det var årsaken bak. Det er ofte like typer smerter og behov for flukt som gjør at noen blir avhengig. 

Jeg kan ikke ta mer ansvar for mitt liv enn jeg gjør. Jeg jobber for å få hjelp og jeg forventer ikke at andre enn meg selv skal hjelpe meg. Har aldri insinuert noe annet. 

Men jeg øbsket altså en generell debatt om hvordan folk her ser på narkomane, avhengighet og det med at hvorfor skal man se mer ned på avhengighet av rusmidler enn avhavhengighet av mat eller spill? I alle tilfeller velger man noe som ikke er bra for en for å flykte unna. At den ene ble avhengig av rus og den andre mat kan være ganske tilfeldig. 

Der hørtes røft ut..

Ja, jeg skal jobbe hardt jeg, men akkurat nå er jeg i limbo og vet ikke hvordan gå videre. 

Anonymkode: fbde5...8cd

Det du gjør er jo her å konfrontere alle med ulike lidelser og avhengighet for å gi de en slags munnkurv sånn at de ikke kan kritisere andre? Nå er det jo mange som tar selvkritikk også, og vi er aldri unntatt kritikk på grunn av hverken det ene eller det andre når vi fortjener det?  Det er vel heller spørsmål om når vi tenker at vi fortjener det?  

Vi kan jo fint vokse på kritikk også?  

Det sagt så ser jeg ikke ned på så mange mennesker. Jeg vet ikke om jeg ser ned på noen egentlig- om de er narkomane eller ei. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (4 minutter siden):

Det du gjør er jo her å konfrontere alle med ulike lidelser og avhengighet for å gi de en slags munnkurv sånn at de ikke kan kritisere andre? Nå er det jo mange som tar selvkritikk også, og vi er aldri unntatt kritikk på grunn av hverken det ene eller det andre når vi fortjener det?  Det er vel heller spørsmål om når vi tenker at vi fortjener det?  

Vi kan jo fint vokse på kritikk også?  

Det sagt så ser jeg ikke ned på så mange mennesker. Jeg vet ikke om jeg ser ned på noen egentlig- om de er narkomane eller ei. 

Nei det var så absolutt ikke det jeg gjorde. Jeg forsøkte å forklare at avhengighet er avhengighet, men at folk blir avhengig av ulike ting. Med spørsmål om noen her på forumet ser ned på narkomane og hvorfor. 

Så her har du feiltolket meg helt og veldig negativt. 

Anonymkode: fbde5...8cd

[AnonymBruker]

Nei. Men det må være utrolig slitsomt, så jeg føler virkelig for de som spesielt ble vokst opp og foreldre eller familie holdt på med rus. 

Jeg har diverse lidelser, blant annet bipolar. Men er glad for at jeg aldri har tydd til hverken det ene eller andre. 

Anonymkode: 7ff12...199

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei det var så absolutt ikke det jeg gjorde. Jeg forsøkte å forklare at avhengighet er avhengighet, men at folk blir avhengig av ulike ting. Med spørsmål om noen her på forumet ser ned på narkomane og hvorfor. 

Så her har du feiltolket meg helt og veldig negativt. 

Anonymkode: fbde5...8cd

Ja. Avhengighet er avhengighet. Men selv om man sliter med det samme så handler man ulikt og tenker ikke de samme tankene. Noen unnskylder seg selv, noen blir eksternt selvopptatte. Noen tar selvkritikk og noen jobber med ting og gir ikke opp. Noen vil bli forstått og andre skjønner at andre faktisk ikke har forutsetninger for å forstå. Noen har selvinnsikt og noen har ikke fått tilbakemeldinger sånn at de har det. Vi er jo ulike selv om vi har samme problem.

Skal vi kreve at andre forstår oss alltid? Hva gjør vi når de ikke forstår? 

 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Ja. Avhengighet er avhengighet. Men selv om man sliter med det samme så handler man ulikt og tenker ikke de samme tankene. Noen unnskylder seg selv, noen blir eksternt selvopptatte. Noen tar selvkritikk og noen jobber med ting og gir ikke opp. Noen vil bli forstått og andre skjønner at andre faktisk ikke har forutsetninger for å forstå. Noen har selvinnsikt og noen har ikke fått tilbakemeldinger sånn at de har det. Vi er jo ulike selv om vi har samme problem.

Skal vi kreve at andre forstår oss alltid? Hva gjør vi når de ikke forstår? 

 

Jeg har jo ikke sagt at man er like av den grunn? Det har jeg ikke insinuert i det hele tatt. Når noen ikke forstår så kan de spørre og vi kan svare. 

Anonymkode: fbde5...8cd

[frosken]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hvorfor skulle noen beskyttes fra meg. Jeg holder meg unna både familie og venner når jeg er i rus. Og jeg forteller de færreste om det. Jeg går ikke og raver rundt i tung rus. Det er et ganske rolig rusinntak jeg har hatt sammenlignet med hvordan jeg ruset meg for noen år siden. Ingen rundt meg har tatt avstand fra meg fordi jeg plager dem ikke når jeg ruser meg. I verste fall vet de jeg er i en periode, men ellers holder jeg avstand selv. 

Anonymkode: fbde5...8cd

Så du tror ditt rusmisbruk ikke rammer folk som bryr seg om deg?

- Hvilke følelser tror du dine foreldre får som følge av dette?

- Hvordan blir det for barna dine å høre slengbemerkninger om moren deres? 

Dersom man ikke holder emosjonell avstand, så er det svært slitsomt å være med på opp- og nedturer. 

En annen grunn til at man kan ønske å beskytte seg fra mennesker som lever slik du gjør for tiden, har  også med deres nettverk å gjøre.  Du har beskrevet gjester, som vel er i stand til å utøve ganske mye dritt mot andre mennesker.  

 

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har jo ikke sagt at man er like av den grunn? Det har jeg ikke insinuert i det hele tatt. Når noen ikke forstår så kan de spørre og vi kan svare. 

Anonymkode: fbde5...8cd

Ja, men når vi har spurt og svart og fremdeles ikke forstår. Hva gjør vi da, når andre ikke har forutsetninger for å forstå uansett? Hvordan bør vi takle det? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan man oppfører seg mot andre har mye å si for hvordan man som rusavhengig er. Noen er jo rett ut ufodragelig, men da er det jo ikke rusavhengigheten i seg selv som er problemet, men hvordan den personen har reagert på å ruse seg. 

Du har jo selv reagert med å bli ganske ufordragelig i rus da. 

Anonymkode: 068a3...006

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hvorfor skulle noen beskyttes fra meg. Jeg holder meg unna både familie og venner når jeg er i rus. Og jeg forteller de færreste om det. Jeg går ikke og raver rundt i tung rus. Det er et ganske rolig rusinntak jeg har hatt sammenlignet med hvordan jeg ruset meg for noen år siden. Ingen rundt meg har tatt avstand fra meg fordi jeg plager dem ikke når jeg ruser meg. I verste fall vet de jeg er i en periode, men ellers holder jeg avstand selv. 

Anonymkode: fbde5...8cd

Jo du plager dem. Du gjør det når sønnene dine ønsker å bo hos deg og du velger rus og destruktiv oppførsel. Så destruktiv at faren din kjører rundt huset ditt fordi han er bekymret. Du har et av og på- forhold til moren din fordi du føler deg sviktet når hun tar avstand. Du kommer med trusler sånn at politiet blir varslet, og her var familien din involvert. 

Nå er du der at du viser null selvinnsikt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Trekker meg ut av tråden. Den skulle ikke handle om meg. Jeg har fått mer enn nok kritikk. 

Og jo selvinnsikt har jeg mer enn nok av. 

Anonymkode: fbde5...8cd

Er det behandleren din eller andre som villeder deg til å tro at du har hos selvinnsikt? I så tilfelle er jeg bekymret for progresjon o behandlingen du går i, da er hun enten villedet selv eller uærlig. 

Anonymkode: fd8b2...d33

[AnonymBruker]

frosken skrev (12 minutter siden):

Så du tror ditt rusmisbruk ikke rammer folk som bryr seg om deg?

- Hvilke følelser tror du dine foreldre får som følge av dette?

- Hvordan blir det for barna dine å høre slengbemerkninger om moren deres? 

Dersom man ikke holder emosjonell avstand, så er det svært slitsomt å være med på opp- og nedturer. 

En annen grunn til at man kan ønske å beskytte seg fra mennesker som lever slik du gjør for tiden, har  også med deres nettverk å gjøre.  Du har beskrevet gjester, som vel er i stand til å utøve ganske mye dritt mot andre mennesker.  

 

Nei hvor har jeg sagt at det ikke påvirker dem? Jeg har sagt jeg trekker meg unna de for å skåne dem. 

Kashmir skrev (12 minutter siden):

Ja, men når vi har spurt og svart og fremdeles ikke forstår. Hva gjør vi da, når andre ikke har forutsetninger for å forstå uansett? Hvordan bør vi takle det? 

Tror ikke jeg skjønner hva du mener. 

Kashmir skrev (7 minutter siden):

Jo du plager dem. Du gjør det når sønnene dine ønsker å bo hos deg og du velger rus og destruktiv oppførsel. Så destruktiv at faren din kjører rundt huset ditt fordi han er bekymret. Du har et av og på- forhold til moren din fordi du føler deg sviktet når hun tar avstand. Du kommer med trusler sånn at politiet blir varslet, og her var familien din involvert. 

Nå er du der at du viser null selvinnsikt. 

Jeg orker faktisk ikke å svare på dette. Nå sparker du nedover. Du vet godt jeg prøver å gjøre noe med situasjonen. Og jeg bruker ikke komme med trusler. Det skjedde én gang. 

Nå blir det nok en tråd hvor kritikken hagler og folk blir sure på meg. Jeg har ikke psyke til dette her og trekker meg vekk. 

Hvis du har så mye i mot meg så la det være da. Jeg har alltid vært grei med deg og synes tonen du tar til meg er helt ufortjent. 

Jeg har brukt amfetamin i 1,5 uke! Jeg har ikke brukt det i månedsvis og terrorisert folk og familie. Jeg har sittet hjemme, hatt litt besøk, men mest hjemme. Ikke plaget noen som helst. 

Nå svarer jeg ikke mer for jeg må beskytte meg selv fra dette. 

Anonymkode: fbde5...8cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei hvor har jeg sagt at det ikke påvirker dem? Jeg har sagt jeg trekker meg unna de for å skåne dem. 

Tror ikke jeg skjønner hva du mener. 

Jeg orker faktisk ikke å svare på dette. Nå sparker du nedover. Du vet godt jeg prøver å gjøre noe med situasjonen. Og jeg bruker ikke komme med trusler. Det skjedde én gang. 

Nå blir det nok en tråd hvor kritikken hagler og folk blir sure på meg. Jeg har ikke psyke til dette her og trekker meg vekk. 

Hvis du har så mye i mot meg så la det være da. Jeg har alltid vært grei med deg og synes tonen du tar til meg er helt ufortjent. 

Jeg har brukt amfetamin i 1,5 uke! Jeg har ikke brukt det i månedsvis og terrorisert folk og familie. Jeg har sittet hjemme, hatt litt besøk, men mest hjemme. Ikke plaget noen som helst. 

Nå svarer jeg ikke mer for jeg må beskytte meg selv fra dette. 

Anonymkode: fbde5...8cd

Skal du ikke sone for noe du gjorde i mai? Da sitter du ikke bare hjemme uten å plage noen. Du tar iallfall ikke valg som gjør veien til å bli bostedsforelder for egne barn kortere

Anonymkode: fd8b2...d33

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei hvor har jeg sagt at det ikke påvirker dem? Jeg har sagt jeg trekker meg unna de for å skåne dem. 

Tror ikke jeg skjønner hva du mener. 

Jeg orker faktisk ikke å svare på dette. Nå sparker du nedover. Du vet godt jeg prøver å gjøre noe med situasjonen. Og jeg bruker ikke komme med trusler. Det skjedde én gang. 

Nå blir det nok en tråd hvor kritikken hagler og folk blir sure på meg. Jeg har ikke psyke til dette her og trekker meg vekk. 

Hvis du har så mye i mot meg så la det være da. Jeg har alltid vært grei med deg og synes tonen du tar til meg er helt ufortjent. 

Jeg har brukt amfetamin i 1,5 uke! Jeg har ikke brukt det i månedsvis og terrorisert folk og familie. Jeg har sittet hjemme, hatt litt besøk, men mest hjemme. Ikke plaget noen som helst. 

Nå svarer jeg ikke mer for jeg må beskytte meg selv fra dette. 

Anonymkode: fbde5...8cd

Ja.. Det er kanskje lurt å ikke opprette flere tråder nå. Det er ikke så rart folk blir provoserte og det blir bare mer destruktivt å skrive flere tråder egentlig.

@Grendelsa det veldig treffende : dette blir som å se at et barn sykler langs motorveien. Det blir for vanskelig å se på uten å reagere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skal du ikke sone for noe du gjorde i mai? Da sitter du ikke bare hjemme uten å plage noen. Du tar iallfall ikke valg som gjør veien til å bli bostedsforelder for egne barn kortere

Anonymkode: fd8b2...d33

I mai var jeg mye ute og da politiet plutselig plukket meg opp og bærte meg så fikk jeg panikk og prøvde å komme løs og ved et uhell sparket en av de ifølge dem. 

JEG HAR SØKT BEHANDLING! Hvor vanskelig er det å forstå???

Anonymkode: fbde5...8cd

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Ja.. Det er kanskje lurt å ikke opprette flere tråder nå. Det er ikke så rart folk blir provoserte og det blir bare mer destruktivt å skrive flere tråder egentlig.

@Grendelsa det veldig treffende : dette blir som å se at et barn sykler langs motorveien. Det blir for vanskelig å se på uten å reagere. 

Jeg synes på ingen måte jeg har fortjent slik jeg blir møtt. 

Alle ser ut til å bare glemme at jeg driver og kjemper for å få hjelp. Og du ser jo hvilken lynsjestemning det blir. Det gjør absolutt ingenting annet enn at jeg føler meg jævlig.

Jeg skjønner jeg ikke er likt lenger og får vel ta hintet og holde meg unna. 

Denne tråden skulle ikke handle om meg. 

Anonymkode: fbde5...8cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I mai var jeg mye ute og da politiet plutselig plukket meg opp og bærte meg så fikk jeg panikk og prøvde å komme løs og ved et uhell sparket en av de ifølge dem. 

JEG HAR SØKT BEHANDLING! Hvor vanskelig er det å forstå???

Anonymkode: fbde5...8cd

Vanskelig å forstå at det stadig skjer deg noe som aldri er din feil, bare alle andres. Som nå, at en tobarnsmor som vil bli frisk og gjør alt hun kan for at barna skal komme hjem, tilfeldigvis sparker en politimann ved et uhell. Det er veldig rart å forstå, alt dette tilfeldige, dramatiske som stadig hender og som du ikke kan noe for. At du påstår at du gjør alt du kan for å bli bedre og bli en god nok mor, mens handlingene dine avviker sterk fra ordene du beskriver deg selv med. Du smykker deg om og om igjen med å ha god selvinnsikt, mens atferden du beskriver viser noe helt annet 

Anonymkode: fd8b2...d33

[Glitter]

Vendi skrev (1 minutt siden):

Glitter: Du sier at avhengighet er avhengighet, og at det er tilfeldig hva man blir avhengig av. Jeg er ikke helt enig i det. Man vet f.eks på forhånd hvor destruktivt og farlig narkotika er, for det lærer man jo om allerede som barn/ungdom. Det å begynne med narkotika er for de aller fleste et bevisst valg der og da. Og derfra kan det eskalere fordi det gir lyst på mer. Det vil jeg også påstå at man vet om på forhånd.

Det å være avhengig av rus tror jeg er den verste av alle avhengigheter, og kan ikke egentlig sammenlignes med så mye annet. Blant annet går det ikke an å "spise på seg" psykose slik som man kan "ruse på seg" psykose. Man endrer ikke personlighet av å eksempelvis være avhengig av mat eller løping. Man utagerer heller ikke på byen og kommer i klammeri med politiet av det, og ikke trenger man å bli tvangsinnlagt av det heller. Det splitter vanligvis heller ikke familier og skaper bry for dem, og til sist er det heller ikke ulovlig. 

Det er bra at du vil ut av dette, og jeg håper av hele mitt hjerte at du får den hjelpen du trenger til å klare det. 

Jeg mente ikke at det var likt. Jeg mente at det som ligger bak ofte er likt. Og det er jo ikke bare en teori jeg har. Det er noe jeg har lært fra foredrag om avhengighet. Og det jeg ville diskutere var hvordan folk her ser på narkomane. Ikke at det skulle handle om å gå etter meg igjen. Som om jeg ikke har fått nok. 

Jeg har ikke lyst til å være på forumet etter alt dette for jeg ser hvor mange som misliker meg. Jeg prøver hardt stort sett hele tiden og hver gang jeg faller så reiser jeg meg opp igjen og prøver på nytt. Nå har jeg søkt rusbehandling og kjemper for å få mer enn to ukers avrusing også likevel skal jeg beskyldes for det ene og det andre, at jeg driter I de rundt meg osv. Det blir for mye. 

Takk for det. 

[Gjest Cybele]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Jeg mente ikke at det var likt. Jeg mente at det som ligger bak ofte er likt. Og det er jo ikke bare en teori jeg har. Det er noe jeg har lært fra foredrag om avhengighet. Og det jeg ville diskutere var hvordan folk her ser på narkomane. Ikke at det skulle handle om å gå etter meg igjen. Som om jeg ikke har fått nok. 

Jeg har ikke lyst til å være på forumet etter alt dette for jeg ser hvor mange som misliker meg. Jeg prøver hardt stort sett hele tiden og hver gang jeg faller så reiser jeg meg opp igjen og prøver på nytt. Nå har jeg søkt rusbehandling og kjemper for å få mer enn to ukers avrusing også likevel skal jeg beskyldes for det ene og det andre, at jeg driter I de rundt meg osv. Det blir for mye. 

Takk for det. 

Har noen skrevet at de misliker deg? Nei, tvert imot står det at folk bryr seg  om deg og ønsker deg det beste, derfor gidder de bruke kreftene sine på å skrive i denne tråden og andre tråder. Det du leser som at folk ikke liker deg er det jeg leser som motstand med et kjærlig ønske bak. Folk på forumet vil veldig gjerne at du skal få orden på livet ditt, derfor bruker de tiden sin på å svare, forklare og gi motstand.