Ser du ned på narkomane?

[Glitter]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Jeg er ikke sint på deg og forstår at du er i en sårbar situasjon. 

Takk. Men dette ble for vanskelig..

[Kashmir-]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Jeg har ikke påstått jeg er alene i verden eller på Internett. Men jeg er så naiv at jeg tror at når jeg selv er litt ute å kjøre så kan jeg få tilbakemeldinger som ikke får meg til å føle meg som en dritt. Jeg har fulgt personer som har ruset seg uten at det har blitt en slags grupperingsgreie mot den personen. Det føles ikke bra og det må faktisk være lov å si uten å få kritikk for det også. 

Jeg prøver hele tiden å redusere rusbruken. At jeg sprakk på amfetamin har sine grunner. Men jeg ser ikke hvorfor jeg skulle i det hele tatt prøve å forklare det nå. 

Vet ikke..

Hæ? Jeg snakket igjen ikke om deg. Så jeg har ikke baksnakket deg overhodet. Men at jeg ikke liker å bli kalt ting kan jeg si. 

Å si at en føler seg dårlig behandlet av noen er ikke å ikke være respektfull. 

Jeg kommer heller ikke til å henge ut noen. Hvis noen føler det kan gjelde dem så får de heller vurdere om de er enig eller ikke. Det trenger ikke bli en stor debatt om hvem jeg føler meg såret av. 

Jeg skyver ikke unna noen. Men jeg føler jeg kanskje ikke er velkommen på forumet lenger. Selv om jeg har vært grei med alle. Jeg har aldri blitt moderert bort for personangrep eller dårlig oppførsel.. 

Hvis noen kan føle at det gjelder dem? Jeg følte jo absolutt det siden vi snakket om kjeft osv. 

Men jeg gir opp. Du vil ikke prøve å forstå. 

[AnonymBruker]

Først krever du oppmerksomhet og svar, så påberoper du deg å være krenket og mislikt. Du lager drama. Det er et av dine største problemer. 

Anonymkode: fd8b2...d33

[Glitter]

Kashmir skrev (3 minutter siden):

Hvis noen kan føle at det gjelder dem? Jeg følte jo absolutt det siden vi snakket om kjeft osv. 

Men jeg gir opp. Du vil ikke prøve å forstå. 

Jeg vil ikke prøve å forstå? Du beskylder meg for det ene og det andre. Jeg blir ordentlig lei meg for jeg trodde vi hadde en god tone i lag, men det virker ikke sånn lenger. 

Og hvorfor er det absolutt jeg som ikke prøver å forstå? Jeg har jo nettopp sagt at jeg føler jeg blir skikkelig misforstått. 

Jeg har ikke beskyldt deg for noe som helst, ikke sagt noe negativt til deg, ikke siktet til deg. Likevel blir du sint på meg og jeg skjønner det ikke.

Ja hvis noen føler seg truffet så er det jo alltids en grunn til det. Hvis jeg føler meg truffet så er det fordi det er sannhet i det. Men igjen jeg har ikke baksnakket deg ett sekund. 

Endret 6. juli 2023 av Glitter

[Kashmir-]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Jeg vil ikke prøve å forstå? Du beskylder meg for det ene og det andre. Jeg blir ordentlig lei meg for jeg trodde vi hadde en god tone i lag, men det virker ikke sånn lenger. 

Og hvorfor er det absolutt jeg som ikke prøver å forstå? Jeg har jo nettopp sagt at jeg føler jeg blir skikkelig misforstått. 

Jeg har ikke beskyldt deg for noe som helst, ikke sagt noe negativt til deg, ikke siktet til deg. Likevel blir du sint på meg og jeg skjønner det ikke.

Jeg er ikke sint på deg. Og ja vi har en god tone. Men jeg gir opp fra der du er nå. Nå syns jeg det blir altfor mye drama 🙃

[Glitter]

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Jeg er ikke sint på deg. Og ja vi har en god tone. Men jeg gir opp fra der du er nå. Nå syns jeg det blir altfor mye drama 🙃

Ja det blir drama, men er det min feil? Jeg lagde en tråd om et tema og ba om at jeg ikke blir trekt inn i det. Men det tok sånn to innlegg så handlet den plutselig om meg og mitt liv. Akkurat det jeg ba om at ikke skulle skje. Så begynner kritikken å hagle. Og når jeg blir lei meg så er det min feil og det er jeg som lager drama. Okei..Hva skal man si til det...

[Glitter]

Kan vi ikke bare avslutte dette nå. Jeg orker i hvertfall ikke å forsvare mer at jeg med en ruslidelse sliter med rus. Spesielt ikke mtp at jeg prøver å få hjelp. 

[Glitter]

Vendi skrev (1 minutt siden):

Vil gi deg en klem. Tror du trenger det nå, (hvis du vil ha da) *KLEM* ❤️

Tusen takk Vendi. Det satt jeg sånn pris på at det kom tårer. 

Dette ble bare kjipt for alle parter. 

[frosken]

Glitter skrev (3 timer siden):

Psykisk avhengighet er jo den verste avhengigheten. Det er den som gjør at folk begynner å ruse seg igjen gang på gang. Fysisk avhengighet og abstinenser kommer man seg gjennom. Så jeg forstår ikke hva du mener med at fordi jeg ikke er spesielt Fysisk avhengig ennå så er det vondt i viljen. 

Jeg har hatt som mål å bare drikke annenhver flere uker, men jeg har ikke fått det til. Og jeg har virkelig prøvd. Jeg har også prøvd å drikke færre øi per kveld, men har endt med å stikke på butikken rett før de stenger eller jeg drar ut på byen og drikker der. 

Noe fysisk avhengig var jeg for øvrig. Med skjelvinger, uro og dårlig mage. Det har gitt seg nå etter en alkoholpause. 

Jeg har ikke mer amfetamin igjen. 

Mulig lynsjestemning er et sterkt ord, men det er alle i mot meg og jeg opplever at flere sier ting som er ufortjent. 

Psykisk avhengighet medfører ikke at du er nødt til å ruse deg hver eneste dag. Så jeg mener at du i tillegg sliter med vondt i viljen. 

[Glitter]

frosken skrev (5 minutter siden):

Psykisk avhengighet medfører ikke at du er nødt til å ruse deg hver eneste dag. Så jeg mener at du i tillegg sliter med vondt i viljen. 

Det får være. Jeg fikk diagnose og det og å ikke klare å utsette bruke  av alkohol var ett punkt i kirker på man er avhengig. 

Tror di ikke jeg har gjennomgått fysiske abdinenser. Jeg var hvordan den psykiske avhengigheten er vært. Den fysiske ee på lang sikt ikke verre.

Endret 6. juli 2023 av Glitter

[Fionys]

Må bare spørre... Hva forventet du av disse trådene? Det er meget få som ville byttet ut alkohol med narkotika, forventet du at alle skulle være enig med deg i det? Selv om folk ikke er enig med deg så betyr det jo ikke at de misliker deg. 

Når jeg har lest innleggene dine de siste dagene så er det barna dine jeg har tenkt på. At du velger å bruke nakotika betyr egentlig veldig lite for meg siden jeg ikke trenger å forholde meg til deg IRL. Det som betyr noe er at barna dine slipper å forholde seg til det på noen måter. Jeg personlig hadde aldri turt å hatt barna min hjemme i leiligheten der jeg nettopp var blitt voldtatt av en person og at på til lot han være etter at det skjedde. Hva skjer hvis barna er hjemme og disse menneskene kommer til deg og du ikke klarer å si i fra? Mennesker du ikke kan stole på. Hvilke mål har du når det gjelder barna?

Uansett så håper jeg det går rette veien for deg fremover slik at du kan få det bedre.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2023 den 22.30):

Gjør du det? I så fall har du kunnskaper om lidelsen? Eller er det bare deilig å føle seg bedre enn noen enten fordi du har tatt så gode valg og endt opp i en bra situasjon, eller fordi du selv har tatt dårlige valg, men tross alt ikke SÅ dårlige. Er du også en av de som ser ned på uføre og overvektige? 

Spiser du masse, overtrener du, gamer du 10 timer i døgnet, må du ha sex eller se på porno hver dag? Snuser eller røyker du? Spilleavhengighet? Eller shopper du når du har det tungt? Selvskader du? Tyr du tim suicidal adferd selv om du ikke vil dø, fordi verden er så vond og du trengte en pause og du trengte å kommunisere til verden hvor vondt ting er, fordi det ikke har utgjort noen forskjell å tørre å være ærlig med psykolog. Nyter du reseptbelagte medikamenter så mye at du tar mer enn du eeeegentlig trenger? For hvem har ikke gjort det? I hvert fall ikke ut av de som er sårbare for avhengighet. Har du en spiseforstyrrelse? Hvilken type er likegyldig i denne sammenheng, men hva angår å miste kontrollen til tross for konsekvenser så er vel overspisingslidelse den mest relevante. Det meste av avhengighet dreier seg tross alt om å stimulere lyst- og nytelsessenteret i hjernen samt utløse endorfiner som gir oss en god følelse. Ved anoreksi er det jo mer å oppleve at en har kontroll over i hvert fall maten når alt annet føles kaotisk og umulig å håndtere. Da jeg var tynn handlet det om å kontrollere matinntaket for å kjenne på mestring og at jeg klarte noe de fleste ikke klarer, og jeg ville være så lite kvinnelig som mulig. Flate pupper, smale lår og liten rupme. Jeg innbilte meg å ha bedre selvkontroll enn de fleste. Alt handlet om selvkontrollen og å ha et synlig bevis på det. Nemlig en både tynn og trent kropp. 

Eller hva me med adrenalin? Liker du paragliding? Er du så heldig at din lidenskapelige og mentalt heelende aktivitet er tur på fjellet med telt? Eller klarer du deg veldig bra bare du har venninnegjengen? Et nettverk? 

Har du OCD? Må du vaske deg ti ganger etter dobesøk hjemme og 20 når du er borte? Hvordan føles det? Hva gjorde at du begynte? Var du frisk slik at det valget du tok om å bli besatt av hygiene det var veloverveid? Slik det omtales at rusavhengighet er et valg? Hvor er nyansene? Noen tar kokain på fest for gøy og blir frelst fordi de hadde sårbarheten i seg. De fleste har hatt en traumatisk oppvekst eller blitt veldig psykisk syk og første gang de prøver rus er den dagen en person sier at dette vil gjøre at du føler deg 1000 ganger bedre. Du er selv så psykisk nedbrutt og ønsker kun å dø. Du er for dårlig til å kunne tenke på potensielle risikoer eller konsekvenser. Hvem bryr seg om konsekvenser på bunnen av havet, dersom noen kommer med en livbøye? Så du gjør ditt livs største feil. Prøver et rusmiddel som tar vekk alle problemer og bytter det ut med lykke, selvsikkerhet, kjærlighet til alle, en sosial tilkobling og kjemi med alle. Ja plutselig er du sammen med en gjeng som er i samme båt. Alle er så åpne, ærlige og inkluderende. Du oppdager for første gang å ikke være ensom i en gruppe. Du blir fort avhengig av dop og livsstilen med å jobbe med kjøp og salg i ukedagene hvor partner er kjæreste, for så å feste i helgene og være stedet folk vil komme til. Du blir sett opp til pga gjestfrihet, service til gjestene, et ryddig hjem og et vennlig sinn og ikke ei som selger seg for dop (selv om det er fullt forståelig er man avhengig nok), men der og da blir du framstilt som bedre enn disse, selv om du i ettertid forstår deres desperasjon, avhengighet og lærdom om at å si nei til sex med dop som betaling kan ende i voldtekt. Eller til og med har du hatt sex med én,  så kommer neste og sier at da skal du ha sex med meg. Du lærer deg å late som at du nyter det og gjør ditt for at han skal bli ferdi. Etterpå føler du deg brukt, men du gjorde ikke motstand så du slapp å bli voldtatt. Men i denne gruppen mennesker er det ingen som legger merke til at du er rar. For rar er vi alle sammen. .og alle har opplevd vold, overgrep, fattigdom etc. Vi forstår uten å fortelle detaljert. 

Men dette er de positive sidene. Jeg kunne ramset opp de negative, men de kommer ikke I starten for de fleste. Ikke før en alt er avhengig. For noen tar det 4 mnd og for andre 4 år å nå det punktet hvor rusen har makt over deg selv om du vil vekk fra det. For meg tok det 4 mnd så var jeg så alvorlig og livstruende avhengig at jeg ble tvangsinnlagt i rusbehandling. Men da jeg kom hjem slapp eks ut av varetekt og kontaktet meg umiddelbart. Politiet bare dokumenterte det og ikke noe mer. Det ene bruddet på besøksforbudet etter det andre. Da sprakk jeg etter 8 uker uten  rus. Først  et alvorlig  selvmordsforsøk  og deretter rusen. Jeg fylte leiligheten opp med folk så jeg ikke var alene når eksen kom. Ble kjæreste med en ny storselger av narkotika. Vi jobbet i lag. Det var oss mot verden og vi skulle gjøre rusmiljøet bedre med fravær av vold, svindel, stjeling og dreping. Hårete mål. Men det var så mye rus at etter hvert gled jeg inn i psykose og rusen handlet mest om å holde seg frisk. Med mindre en tok store mengder for å få skikkelig effekt. Denne kjæresten er den som har behandlet meg best av alle. Men han behandlet meg ikke riktig likevel. Uansett ble jeg avhengig av han og livet jeg hadde med han. En konstant flukt var det. Et lidenskapelig forhold hvor han heller ikke hadde opplevd å bli behandlet så bra. Men så kom psykosen, utmattelsen,  den brutale virkeligheten. Jeg dro i behandling. 4 år etter behandling er jeg igjen kommet i aktiv og tung rus. Bare 20% klarer det, men denne gangen var jeg ikke ut av dem. Men denne gangen anser jeg det som eneste måte å overleve på. Jeg vil trosse alt jeg har beskrevet over. Jeg vil vinne. Jeg er ikke ute etter å bevise noe. Å være den flinke piken med solskinnshistorien. Jeg vil klare det for meg selv og mine verdier og for å komme mest mulig ut av helsevesenets omsorg. Veldig mange har tenkt det samme som meg uten å klare det, men får jeg sjansen til behandling så skal jeg ikke gi opp. 

Jeg kan sammenligne disse avhengighetene fordi jeg forstår mekanismene bak det. Å ta en sprøyte amfetamin eller å overspise 3000 kcal på 20 min er egentlig ikke verre enn det andre hvis man ser bort ifra det juridiske og at amfetamin er mer giftig (nåja, 65 kg sporadisk på amfetamin og 250 kg pga overspising? Statistikk vil nok si at behandlingskrevende tilstaner og for tidlig døddfall er høyere representert hos alvorlig overvektige. Prosentvis er en annen sak, men både alvorlig overvekt og amfetamin tærer på hjertet. Nå snakker jeg om mekanismene bak det. Ikke hvordan man på kort sikt påvirkes. Hvorfor en overspiser, eller hvorfor en ruser seg. Og hvorfor klarer en ikke å stå imot? Har vi egentlig fri vilje? Hjernen overstyrer oss til stadighet. Ett nivå av bevissthet som jobber i kulissene og som gir beskjed til vår bevissthet om hva vi tenker og hva vi vil ha. For å komme ut av avhengighet må vi lære å overstyre underbevisstheten som bare tenker på hva den mener er riktig å gjøre for så å sende signaler til den bevisste hjernen vår for at vi skal gjøre det, også innbiller vi oss at det var vår idé. Men vi kan overstyre dette. Det bare krever mye. Når vi fra underbevisstheten får signaler om at vi trenger 2 liter is, fire coockies, potetgull og hva enn vi overspiser, så kan vi med mye øving overstyre det. Det gjelder rus også, men akkurat som ved overvekt grunnet spiseforstyrrelse så er det dårlige odds for å klare det. For det som egentlig styrer oss, nemlig underbevisstheten eller lyst og nytelsessenteret, fare; fight, freeze or fight eller den nesten psykotiske tilstanden man er i som sterkt forelsket hvor vedkommende opptat 95% av tankene og er jo bare helt perfekt selv om han fortsatt er med kommende eks, fikk sparken pga seksuell trakassering og har sonet en dom for å ha begått herverk på eiendommen til en tidligere klassekamerat som latet som han såvidt kjente sin mobber igjen og fortalte hvordan han var blitt mangemilionær for så å spørre tilbake, og han måtte si han jobbet i telefonsk kundeservice på 1881 på femte året. Det fikk han til å klikke og det såret hans stolthet så da fikk eiendommen gjennomgå. Selv om reaksjonen er gal, så kanskje følelsene bak den kan være forståelig. Det trigget gamle minner om mobbing og han ble satt ned i posisjon som en taper ovenfor sin tidligere mobber. Og han klikket og utagerte..

Var han rusmisbruker hadde han kanskje heller tydd til flaska, Røyken, sprøyta. Hadde han ikke vært en som reagerte på slike nedsettende kommentarer med å klandre han som kom med de så hadde han kanskje ikke hevnet seg slik. Var han en som tok alt innover seg og følte selvhatet vokse sammen med sinnet så hadde han kanskje tatt det utover seg selv i form av selvskading eller rus. 

Vi er så ulike alle sammen og reagerer ulikt ut ifra hvordan personligheten er formet og hvilke midler vi har tilgjengelig for å lindre smerten. Og noen av oss har uflaks mtp å møte de som vil hekte oss. Overspisingslidelse og rusavhengighet er ikke spesielt forskjellig bak kulissene. Same shit different wrapping. 

Prøv å ha litt respekt for hvor sterkt avhengighet av diverse kan være. Noen får avhengighet av porno, og det kan ødelegge både forholdet til sex og til kjærester. Noen spiller på seg en gjeld på 500 000. Også er det de rusavhengige. Hvorfor de prøvde første gangen er variabelt. Mange 15-åringer blir rekruttert av 20-25-åringer. Jeg møtte feil mann på byen på mitt livs dårligste og han groomet meg, fikk meg til å glemme mitt livs verste smerte og siden jeg trodde livet ikke kunne bli verre så sa jeg til slutt ja til å teste amfetamin. Og da kom jeg hil himmelen. Smerten ble borte. Jeg ble morsom, sosial, omgjengelig. Lite visste jeg at himmel og helvete henger sammen. At jeg tilfeldigvis møtte denne mannen ødela livet mitt. Og det kryr av de i miljøet som går direkte inn for å hekte andre for egen vinning. 

Så har alt dette skjedd og man må velge mellom å fortsette eller be om hjelp. Det er ikke lett å få hjelp for dette, men det viktigste er å ikke gi opp. Man kan ikke klandres for at man ble rusavhengig. Det er for hver enkelt en komplisert historie. Men man har ansvar for å ta opp kampen med å bli rusfri. Noen er ikke klar før etter 20 år. Jeg var det etter ett år og så etter syv måneder. 

Jeg skriver som anonym selv om de fleste vil kjenne meg igjen. Det er kun for at AnonymBruker ikke skal få muligheten til å gjøre dette til en persondebatt om hva som feiler meg. Jeg vet utmerket godt mine egne problemer takk. Og for at jeg ønsker en debatt på generelt grunnlag og ikke en personlig debatt om meg. Det er greit nok å si at "dim historie er veldig vanlig, jeg kjenner noen som deg" eller lignende. Men respektfullt ikke å på min historie personlig. Følg gjerne noen av mine eksempel, men ikke avsløre om det er direkte fra Mitt liv eller fiksjon. Det er begge deler i dette innlegget. 

Intensjonen var å skape innsikt i avhengighet og se hva slags meninger og engasjement som er her uten at det handler om meg. Men heller om grupper innenfor avhengighet og hvordan det kan være forskjellig på individnivå. 

Å bli fri fra avhengighet er en ensom oppgave. 

 

Anonymkode: fbde5...8cd

Først: Jeg har lest hele innlegget ditt og vil poengtere at var et klokt innlegg med mange gode eksempler. Samtidig er jeg ikke helt enig i poengene du oppsummerer som kan sammenlignes med aktiv rus, eller avhengighet av narkotika. Jeg velger også å gå mot strømmen om og se ned på narkomane, dette tror jeg mange gjør enten bevisst eller ubevisst i det dem passerer en narkoman som enten er i aktiv rus på offentlig gate, ligger å sover på gaten. Ikke fordi man ikke synes synd på dem, får vondt av dem, eller tenker nedlatende ting om dem. Sett fra perspektiv : Alle man møter på butikken, treffer på en fest, på jobb, og andre steder har nok en historie / sorg / traume/ tap / smerte med seg- men dette er det ikke alle som suller seg inn i en avhengighet som rus av den grunn. Alle har et valg, og jeg tror og at alle vet at farlige ting som narkotika / alkohol er dumt å begynne med, uavhengig av oppvekst. Når dette sagt så klarer man om man vil komme seg ut av det. Men det det er en hard jobb, det er det ingen tvil om. 

Anonymkode: be66c...b48

[frosken]

Glitter skrev (17 timer siden):

Det får være. Jeg fikk diagnose og det og å ikke klare å utsette bruke  av alkohol var ett punkt i kirker på man er avhengig. 

Tror di ikke jeg har gjennomgått fysiske abdinenser. Jeg var hvordan den psykiske avhengigheten er vært. Den fysiske ee på lang sikt ikke verre.

Du klarte enkelt å utsette bruken da du var i Trondheim, så derfor tenker jeg at det er opplagt at du en og annen ettermiddag kunne klart å utsette. Så kan du kanskje tenke at det ikke spiller noen rolle, da du uansett ikke har kontroll og du venter på behandling, noe som også kan være forståelig. Men det er vanskelig å være vitne til at du er i nedadgående spiral, uten å forsøke å minne deg på at du faktisk har mulighet til å redusere. 

Har du kommet i gang med oppfølgning fra kommunens ruskonsulent, eller blir ikke det før i august? 

Det er kan være mange grunner til at du får litt krasse tilbakemeldinger for tiden, men sett fra mitt perspektiv handler det ikke om at du generelt er dårlig likt på dol, slik du antyder i noen av innleggene dine. Men dol er heller ikke et nettforum hvor folk gir betingelsesløs støtte til enhver tid, det er et forum med engasjerte folk som skriver det de mener. Og noen ganger kan det være mange som synes valgene og argumentene dine er mindre gode, mens du selv ser det annerledes. Da blir det krevende. 

[Glitter]

frosken skrev (27 minutter siden):

Du klarte enkelt å utsette bruken da du var i Trondheim, så derfor tenker jeg at det er opplagt at du en og annen ettermiddag kunne klart å utsette. Så kan du kanskje tenke at det ikke spiller noen rolle, da du uansett ikke har kontroll og du venter på behandling, noe som også kan være forståelig. Men det er vanskelig å være vitne til at du er i nedadgående spiral, uten å forsøke å minne deg på at du faktisk har mulighet til å redusere. 

Har du kommet i gang med oppfølgning fra kommunens ruskonsulent, eller blir ikke det før i august? 

Det er kan være mange grunner til at du får litt krasse tilbakemeldinger for tiden, men sett fra mitt perspektiv handler det ikke om at du generelt er dårlig likt på dol, slik du antyder i noen av innleggene dine. Men dol er heller ikke et nettforum hvor folk gir betingelsesløs støtte til enhver tid, det er et forum med engasjerte folk som skriver det de mener. Og noen ganger kan det være mange som synes valgene og argumentene dine er mindre gode, mens du selv ser det annerledes. Da blir det krevende. 

Det er stor forskjell å overse/takle avhengigheten når en har selskap rundt seg enn når en er konstant alene slik jeg er..Og det er greit å være uenig med meg, men man trenger ikke bli krass eller ufin. 

Jeg har uansett ikke lyst til å diskutere dette noe mer det ble veldig vanskelig i går. 

[frosken]

Glitter skrev (25 minutter siden):

Det er stor forskjell å overse/takle avhengigheten når en har selskap rundt seg enn når en er konstant alene slik jeg er..Og det er greit å være uenig med meg, men man trenger ikke bli krass eller ufin. 

Jeg har uansett ikke lyst til å diskutere dette noe mer det ble veldig vanskelig i går. 

Joda, noen ganger kan man trenge å bli krass også. Engasjement kommer til uttrykk på mange måter. 

Håper du får en bedre dag i dag. 

[motiva2]

Glitter skrev (19 timer siden):

Hva? Jeg sa helt tydelig at denne tråden ikke handlet om meg personlig. Men det ble ikke respektert. 

Men tror du svarene hadde blitt lettere å takle, hvis vi hadde svart generelt?? Hvis jeg, som har et nick du ikke kjenner, hadde svart at jeg generelt ser ned på narkomane som velger rus foran hensynet til barna sine. Hadde det gjort det mindre vanskelig for deg??

[Glitter]

frosken skrev (1 time siden):

Joda, noen ganger kan man trenge å bli krass også. Engasjement kommer til uttrykk på mange måter. 

Håper du får en bedre dag i dag. 

Glemte å svare angående ruskonsulent. Har ikke hørt noe. Jeg har vært helt uten oppfølging de siste ukene. 

[Nicklusheletida]

Jeg ser ikke ned på rusavhengige, men jeg ser ned på de som legger ansvaret på andre enn seg selv. Traff feil person osv, er ikke argumenter som jeg synes holder. Man holder seg unna feil personer. Jeg holder meg unna rusavhengige personer og jeg har valgt bort venner fordi de ikke ga meg noen verdens ting,  når det eneste de ville var å drikke. Jeg trenger ikke slike venner. Brutalt sagt kanskje, men vi har alle et ansvar for eget liv. 

Jeg husker en bruker her inne som hardnakket påsto at det var farlig med stengte pol under pandemien. Ettertiden har vel vist at det var mer skadelig med åpne pol. 

[frosken]

Glitter skrev (1 time siden):

Glemte å svare angående ruskonsulent. Har ikke hørt noe. Jeg har vært helt uten oppfølging de siste ukene. 

Da synes jeg du skal undersøke på mandag om vedkommende er på jobb eller ferie for tiden. Siden du har fått vedtak, så bør tiltaket startes så sant det ikke er umulig pga ferie. 

[Glitter]

frosken skrev (4 minutter siden):

Da synes jeg du skal undersøke på mandag om vedkommende er på jobb eller ferie for tiden. Siden du har fått vedtak, så bør tiltaket startes så sant det ikke er umulig pga ferie. 

Ja. Kan vel det..