Jeg skrev akkurat en tekst om hvordan jeg har det nå, ville bare dele den med noen… kjenner meg så alene…

[AnonymBruker]

Jeg er redd jeg begynner å bli ordentlig deprimert igjen (og suicidal). Jeg får ikke til å skrive lengre. Finner ikke ordene. Den eneste måten jeg hadde å uttrykke meg på sett bort fra selvskading har jeg mistet. Trykket på innsiden sprenger seg snart frem og jeg er redd det vil ta over hele kroppen, fornuften, tankene, handlingene… 

 

Av og til, når det er på det verste, så føles det som om å stå på toppen av en brennende bygning å ha valget mellom å hoppe eller brenne inne, med en visshet om at begge vil føre til døden. Føler for å gråte, skade meg, forsvinne, finne frem kniven, ta så mange tabletter at jeg sovner, føler for å dunke hodet i veggen, holde pusten til jeg besvimer (selv om det ikke er mulig). Alt jeg ber om er en pause.

En pause fra tankene, følelsene, dødsønske, slitenhet, en hjerne som brenner og en kropp som svikter mer og mer fra dag til dag. 

Jeg kjenner meg så alene… selv omringet av familie. Føler den eneste som kan kjempe denne kampen mot tiden som renner ut er meg. For ja, tiden renner ut. For hver dag som går kommer jeg nærmere døden (føles det som). Tårene kommer aldri selv om de føles ut som en orkan på innsiden. 

Det gjør så vondt. Jeg klarer ikke tenke klart, jeg klarer ikke fokusere på noe annet enn psykisk smerte og mørket som har tatt over.

Anonymkode: c2f00...40a

[frosken]

Noen ganger når man ikke klarer å bruke ord til å uttrykke seg, så kan det fungere å lytte til musikk som gir gjenklang i ens indre. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (3 minutter siden):

Noen ganger når man ikke klarer å bruke ord til å uttrykke seg, så kan det fungere å lytte til musikk som gir gjenklang i ens indre. 

Takk for tips. Jeg hører mye på musikk, det er en av mestringsstrategiene mine i kriseplanen. Så når jeg får det ille så tar jeg på meg skoene, setter på musikk og går en tur. Tror det er den mestringsstrategien som hjelper meg mest egentlig.

Anonymkode: c2f00...40a

[frosken]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for tips. Jeg hører mye på musikk, det er en av mestringsstrategiene mine i kriseplanen. Så når jeg får det ille så tar jeg på meg skoene, setter på musikk og går en tur. Tror det er den mestringsstrategien som hjelper meg mest egentlig.

Anonymkode: c2f00...40a

Noen ganger kan det hjelpe å kjenne vibrasjonene i kroppen når man hører på musikk. Det er dessverre ikke så lett å få til annet enn på konsert - og evt. dersom man bor slik til at man kan benytte gode høyttalere på høyt volum. Går du noe på konsert?

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 minutt siden):

Noen ganger kan det hjelpe å kjenne vibrasjonene i kroppen når man hører på musikk. Det er dessverre ikke så lett å få til annet enn på konsert - og evt. dersom man bor slik til at man kan benytte gode høyttalere på høyt volum. Går du noe på konsert?

Jeg har bare vert på en konsert i hele mitt liv. Her jeg bor er det svært sjeldent konserter dessverre. Det også det at jeg ikke har noen å gå med. Ja, også det at jeg har litt sosial angst har gjort det at jeg bare har vert en gang.

Anonymkode: c2f00...40a

[frosken]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har bare vert på en konsert i hele mitt liv. Her jeg bor er det svært sjeldent konserter dessverre. Det også det at jeg ikke har noen å gå med. Ja, også det at jeg har litt sosial angst har gjort det at jeg bare har vert en gang.

Anonymkode: c2f00...40a

Noen typer konserter er det ganske ukomplisert å gå på alene, mens andre kan det nok være mer krevende å ikke være to på. Hvis det er noen kirkekonserter der du bor, så er akustikken i kirker ofte god - og det kan være mye hvile i å bare sitte der og la musikken dominere øyeblikket. På kirkekonserter legges det lite merke til om folk går alene.  En annen strategi kan være kino, hvis det er letter å få til. Men noen synes jo det å gå på kino alene er vanskelig, siden mange forbinder det med noe man gjør sammen med andre. 

[AnonymBruker]

På en av turene dine, ta et bad i et vann eller havet. Det omstiller kroppen og tankene litt er min erfaring. 

Anonymkode: 721eb...869

[AnonymBruker]

frosken skrev (5 timer siden):

Noen typer konserter er det ganske ukomplisert å gå på alene, mens andre kan det nok være mer krevende å ikke være to på. Hvis det er noen kirkekonserter der du bor, så er akustikken i kirker ofte god - og det kan være mye hvile i å bare sitte der og la musikken dominere øyeblikket. På kirkekonserter legges det lite merke til om folk går alene.  En annen strategi kan være kino, hvis det er letter å få til. Men noen synes jo det å gå på kino alene er vanskelig, siden mange forbinder det med noe man gjør sammen med andre. 

Her er jo en kirke, men har aldri sett at der er konserter der dessverre. Men kanskje jeg kan forsøke gå på kino, om jeg klarer samle opp motet.

Anonymkode: c2f00...40a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

På en av turene dine, ta et bad i et vann eller havet. Det omstiller kroppen og tankene litt er min erfaring. 

Anonymkode: 721eb...869

Åja, det har jeg ikke tenkt på. Skal forsøke det når jeg får anledning.

Anonymkode: c2f00...40a