Bipolar og jobb: Hvordan går det for dere? Jeg sliter

[AnonymBruker]

Til dere som har bipolar og jobb: Hvordan går det for dere? Hvor høy stillingsprosent har du? Hvordan takler du alle oppe og nede-periodene, samt å fortsette i jobben?

Jeg er i utredning for bipolar, men har fått bekreftet at en høy periode i våres var hypoman-tilstand. Har også slitt mye med depresjoner tidligere. Klarer også å se mønstrene for mine hypomane perioder. Men de var ikke like kraftige som den i våres.

Nå har jeg vært oppe 1 gang i noen måneder siden februar, etterfulgt av måneder med depresjon. For så å havne i en blandet tilstand. Jeg blir så sliten av dette! Og lei. Misunnelig på mennesker som bare kan jobbe og som slipper å forholde seg til "gale" ideer, nye hobbyer som sluker all tid, eller en depresjon som gjøe at jeg ikke vil noe, ikke orker noe, ikke har energi til noe og hvor jeg bare vil isolere meg.

Jeg håper virkelig at jeg får diagnosen snart slik at jeg kan fungere igjen.

Jeg klarer ikke å forholde meg til alt som mennesker skal, pluss denne diagnonsen. Det blir for vanskelig. Hvorrdan takler du det og hvordan klarer du det?

Skulle ønske jeg var mer medisinert enn jeg er nå. Men får ikke lov siden jeg ikke har diagnosen. Lei depresjon. Lei hypomano. Lei blandet tilstand og lei en bipolar diagnose som har ødelagt for meg i mange år..

Anonymkode: 98343...05a

[AnonymBruker]

For meg har det fungert veldig dårlig med jobb. Jeg har BP1. Masse sykemeldinger og er nå på aap. Forhåpentligvis får jeg nå hjelp til å finne en jobb og en stillingsprosent som kan passe med min sykdom. Tror det handler mye om det. 

Anonymkode: 3f662...f0a

[lavender]

Jeg jobber 20% fordelt på to dager i tilrettelagt jobb. Jeg har fortsatt periodevis fravær, men utenom det så har det å finne rett type jobb og stillingsprosent mye å si slik som nevnt over her.

Endret 9. august 2023 av lavender

[Gjest Hurja]

Jeg har vært stabil på Lamictal i 10 år og har vært stabil i 100 % stilling i 7 år (før dette hadde jeg deltidsjobb). 

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp startet opp i 20 prosent stilling så jeg er litt usikker på hvordan det går😅håper det kan være positivt for meg.

Anonymkode: 3468b...ae0

[Marye]

Jobber 50 prosent i tilrettelagt arbeid og det går bra pga medisin

[Myyyy]

Kjenner en mann som er helt rå i jobben sin. Han jobber med ungdom og er utdannet barnevernspedagog med flere tilleggsutdannelser. Han jobber som sosial lærer og er den beste vi noen gang har hatt i vår kommune, han er helt unik og ungdommen digger han. 
Han har bipolar lidelse, og er sykmeldt når han er dårlig. Ellers jobber han 100% og fungerer 110% i jobben sin. 
Bipolar kan gi dårlige perioder, men når de er fin er de som alle andre 100% 

[Glitter]

Jeg er ikke i jobb, men har blitt såpass stabil at jeg bør kunne klare sånn 50% jobb. Det er mitt mål. Svinger fortsatt og kan fortsatt få oppturer hvor jeg begynner masse prosjekter, får taleflom osv. Men skulle kunne jobbe både som lett deprimert og lett hypoman. For blir ikke ute av stand til å fungere slik det var før.. Og det er medisiner som har gjort det. I mitt tilfelle Litium og muligens liten dose abilify. Jeg var som deg veldig sliten og desperat etter noe som funket. Men den ene episoden som overlappet den andre.

Hvis det er BP2 du har så får du sikkert Lamictal, men husk at hvis det ikke er tilstrekkelig så kan du bytte til Litium. Litium har reddet meg i alle fall så bare du hold ut og bevar håpet. Jeg kan faktisk puste nå og jeg kan planlegge livet. 

Men du har vært under utredning ganske lenge nå. Har du ikke allerede fått konstatert både depresjoner og hypomanier? Hva venter de på? Jo raskere du får diagnose og oppstart av medisin(er) jo bedre er det jo for deg. Men er ulikt hvor lett behandlere setter diagnose. Jeg hadde en psykiater som satte tentativ diagnose etter to timer, en med en gang jeg ble hypoman inne på avdeling, mens hun som bestemte brukte 4 år. 😛

Nei du må bare ikke miste håpet. Det er mange bipolare som er i helt eller delvis jobb bare de har fått riktig medisinering. 

[AnonymBruker]

Jeg har en 20% stilling. Jeg har ikke hatt den så lenge, men det er veldig positivt for meg å ha en jobb. Det hjelper på psyken på flere måter. De jeg jobber for vet at jeg sliter, og har tilrettelagt ting for meg. Men det kan være dårlige dager på jobben også iblant. Da må jeg bare kutte alt annet, og gå i senga når jeg kommer hjem. Jeg har ingen venner eller sosialt liv. Jeg driver ikke med fritidsaktiviteter. Håper å forandre på det. Jeg liker å være kreativ, og har hobbyer jeg driver med når jeg har overskudd til det. Og jeg trener. Prøver på tre ganger i uka. Tror det er litt «generasjon prestasjon» at vi skal holde på med så himla mye hele tia. Ikke alle klarer å ha tettpakka program hele dagen hver dag. 

Anonymkode: affb5...811

[AnonymBruker]

Hurja skrev (15 timer siden):

Jeg har vært stabil på Lamictal i 10 år og har vært stabil i 100 % stilling i 7 år (før dette hadde jeg deltidsjobb). 

Marye skrev (12 timer siden):

Jobber 50 prosent i tilrettelagt arbeid og det går bra pga medisin

Godt å lese. Håper dette blir meg også, når jeg blir mer stabil og får diagnosen.

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg er ikke i jobb, men har blitt såpass stabil at jeg bør kunne klare sånn 50% jobb. Det er mitt mål. Svinger fortsatt og kan fortsatt få oppturer hvor jeg begynner masse prosjekter, får taleflom osv. Men skulle kunne jobbe både som lett deprimert og lett hypoman. For blir ikke ute av stand til å fungere slik det var før.. Og det er medisiner som har gjort det. I mitt tilfelle Litium og muligens liten dose abilify. Jeg var som deg veldig sliten og desperat etter noe som funket. Men den ene episoden som overlappet den andre.

Hvis det er BP2 du har så får du sikkert Lamictal, men husk at hvis det ikke er tilstrekkelig så kan du bytte til Litium. Litium har reddet meg i alle fall så bare du hold ut og bevar håpet. Jeg kan faktisk puste nå og jeg kan planlegge livet. 

Men du har vært under utredning ganske lenge nå. Har du ikke allerede fått konstatert både depresjoner og hypomanier? Hva venter de på? Jo raskere du får diagnose og oppstart av medisin(er) jo bedre er det jo for deg. Men er ulikt hvor lett behandlere setter diagnose. Jeg hadde en psykiater som satte tentativ diagnose etter to timer, en med en gang jeg ble hypoman inne på avdeling, mens hun som bestemte brukte 4 år. 😛

Nei du må bare ikke miste håpet. Det er mange bipolare som er i helt eller delvis jobb bare de har fått riktig medisinering. 

Jo, det kan du si. Tok det opp forrige gang. Men han mener at jeg må igjennom såkalte screenings. han har også tatt kontakt med samboer, som har bekreftet hvordan jeg er i hypoman og depressiv tilstand. Har som sagt også fått bekreftet moderat depresjon og hypoman tilstand og selv trodde jeg dette "var nok" til å få diagnosen, men tydeligvis ikke. Nå skal jeg dokumentere humøret over en måneds tid og etter det virket det som om diagnose skulle bli stilt.

Jeg er livredd for om  jeg ikke får diagnosen på papiret og at jeg må gå med dette ubehandlet. Selv om de har bekreftet at jeg har hatt minst en hypoman episode.

Anonymkode: 98343...05a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Godt å lese. Håper dette blir meg også, når jeg blir mer stabil og får diagnosen.

Jo, det kan du si. Tok det opp forrige gang. Men han mener at jeg må igjennom såkalte screenings. han har også tatt kontakt med samboer, som har bekreftet hvordan jeg er i hypoman og depressiv tilstand. Har som sagt også fått bekreftet moderat depresjon og hypoman tilstand og selv trodde jeg dette "var nok" til å få diagnosen, men tydeligvis ikke. Nå skal jeg dokumentere humøret over en måneds tid og etter det virket det som om diagnose skulle bli stilt.

Jeg er livredd for om  jeg ikke får diagnosen på papiret og at jeg må gå med dette ubehandlet. Selv om de har bekreftet at jeg har hatt minst en hypoman episode.

Anonymkode: 98343...05a

Det er bra utredningen er skikkelig da. Hadde vært ille om det ikke skulle mere til enn å selv rapportere om sykdom for å få alvorlige diagnoser. Du må observeres over tid og behandler må være helt sikker. Min psykiater mener det har gått inflasjon i diagnostisering av bipolar 2 og at mange har diagnosen som ikke skulle hatt den. Det betyr ikke at du ikke har det altså, men at det er fint at behandler gjør jobben skikkelig. Om du har bipolar og får medisiner og psykoedukasjon er det ingen grunn til at du ikke skulle kunne jobbe iallfall Noe etterpå. 

Anonymkode: 95458...fc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er bra utredningen er skikkelig da. Hadde vært ille om det ikke skulle mere til enn å selv rapportere om sykdom for å få alvorlige diagnoser. Du må observeres over tid og behandler må være helt sikker. Min psykiater mener det har gått inflasjon i diagnostisering av bipolar 2 og at mange har diagnosen som ikke skulle hatt den. Det betyr ikke at du ikke har det altså, men at det er fint at behandler gjør jobben skikkelig. Om du har bipolar og får medisiner og psykoedukasjon er det ingen grunn til at du ikke skulle kunne jobbe iallfall Noe etterpå. 

Anonymkode: 95458...fc1

Du har rett i det du sier, det er bare jeg som blir usikker når det tar så lang tid. Blir som sagt redd for at jeg har denne sykdommen, uten å få den på papiret, slik at jeg ikke blir medisinert for den. Den tanken skremmer meg. Helt enig i at jeg trenger både medisinering og psykoedukasjon.

Anonymkode: 98343...05a

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Godt å lese. Håper dette blir meg også, når jeg blir mer stabil og får diagnosen.

Jo, det kan du si. Tok det opp forrige gang. Men han mener at jeg må igjennom såkalte screenings. han har også tatt kontakt med samboer, som har bekreftet hvordan jeg er i hypoman og depressiv tilstand. Har som sagt også fått bekreftet moderat depresjon og hypoman tilstand og selv trodde jeg dette "var nok" til å få diagnosen, men tydeligvis ikke. Nå skal jeg dokumentere humøret over en måneds tid og etter det virket det som om diagnose skulle bli stilt.

Jeg er livredd for om  jeg ikke får diagnosen på papiret og at jeg må gå med dette ubehandlet. Selv om de har bekreftet at jeg har hatt minst en hypoman episode.

Anonymkode: 98343...05a

Hva mener du med at du har fått bekreftet hypoman og depressiv fase? At du har blitt observert av kyndig helsepersonell? Når du har vært innlagt eller kun ved korte polikliniske møter? Hvis det er tilfellet så er det rart du ikke har fått diagnosen, men jeg opplevde det selv. Vært innlagt to ganger og også hatt telefonkontakt i alle fall to ganger ved hypomani og et utall ganger for depresjon. Men hun holdt igjen ganske lenge før hun satt diagnosen. Men så dokumenterte jeg en hypomani etter oppfordring fra henne også leste hun det pluss hele dagboken min som var skrevet i i tre år. Da fikk jeg diagnosen. 

Jeg var som deg veldig redd for å ikke få diagnosen for jeg var sikker på at Litium kunne hjelpe meg. Lamictal hadde jeg allerede prøvd. Men du må bare stole på at behandler er kompetent og vil ha mest mulig data å forsvare diagnosen med. 

Men skal du skrive en humørdagbok uansett om du er i stabil/latent fase? Det er jo ikke slik at alle bipolare har symptomer til enhver tid. Men slik jeg skjønte er du i en aktiv sykdomsfase så da kan jo en slik dagbok i en måned være til stor hjelp. 

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det er bra utredningen er skikkelig da. Hadde vært ille om det ikke skulle mere til enn å selv rapportere om sykdom for å få alvorlige diagnoser. Du må observeres over tid og behandler må være helt sikker. Min psykiater mener det har gått inflasjon i diagnostisering av bipolar 2 og at mange har diagnosen som ikke skulle hatt den. Det betyr ikke at du ikke har det altså, men at det er fint at behandler gjør jobben skikkelig. Om du har bipolar og får medisiner og psykoedukasjon er det ingen grunn til at du ikke skulle kunne jobbe iallfall Noe etterpå. 

Anonymkode: 95458...fc1

Sant at det er viktig å utredes grundig, men på grunn av at det har vært "trendy" å sette BP2 så har noen behandlere nå begynt å holde for mye igjen på å sette diagnosen tror jeg. Det skal visst være 2% av befolkningen som har diagnosen. I hvert fall var det tall som var riktig før. Kanskje det har økt nå hvis det er som din psykiater sier at det har gått inflasjon i å sette bp2. Min behandler sa det samme om kompleks PTSD. Og at pga borderline er så stigmatiserende så setter mange kompleks PTSD istedenfor da de diagnosene har mye likt, men kompleks PTSD et bedre rykte. Hun sa at det går nesten i perioder eller faser hvor man ser en økning av diagnostisering av enkelte diagnoser og en nedgang av andre diagnoser. Jeg synes jo det er rart. Man skal jo velge diagnosen som passer best ikke den diagnosen ut av de mulige diagnoser en pasient har, som er mest "nymotens" eller for å unngå en diagnose med et dårlig rykte. Har man borderline så har man borderline. Samme gjelder bipolar. Man kan ikke sette bipolar bare en pasient går fra deprimert til glad plutselig. Det kan være glede pga symptomlette. En hypomani skal være av en viss intensitet, lengde osv. Men en uerfaren behandler vil kanskje oppfatte en slik endring i stemningsleie som å være hypomani. Leser man på nett står det bare lett forhøyet stemningsleie, men min behandler reagerte aldri på når jeg bare ble bedre fra depresjon og lettet pga det. Men hun omtalte meg som hypoman med en gang første gang hun så meg sånn. For det var mer enn lett forhøyet stemningsleie. Mitt stemningsleie var ikke lavere enn en venninne med bp1, men det var andre symptomer og graden av dem som viste at det var hypomani og ikke mani. Jeg har aldri møtt en annen hypoman person før så jeg vet ikke hvordan de framstår. 

[AnonymBruker]

Har bare mistenkt bp2. Jeg er I 100% jobb og tar ekstravakter. Det falt meg inn å ta ekstrajobb i en periode jeg var veldig motivert, og nå har det vært slik ett år - gjennom gode og dårlige dager. Veksler mellom å være veldig stolt og fornøyd med det høye aktivitetsnivået, til å ha perioder hvor jeg må leve for noen minutter om gangen og bare ikke skjønner åssen jeg skal komme ut av det jeg har tatt på meg.

Sliter med variasjon i humør, "personlighet", energi og sosiale relasjoner i den vanlige jobben jeg har 100%. Har noe fravær og noen perioder jeg kanskje BURDE VÆRT sykemeldt men ikke var det. Ekstrajobben takler jeg relativt bra uansett om jeg har det dårlig eller bra: den er enkel, konkret, ukomplisert og uten krav til masse mental energi. Der jeg synes er vanskeligst med å stå i 100% jobb er

1. relasjoner til kollegaer og målgruppen vår. Jeg varierer jo veldig i hvordan jeg er, og føler at det virker negativt inn på alle mulige måter. Jeg kan være alt fra sprudlende, supersosial og interessert i alt og alle, til innesluttet, taus, tilbaketrukket,,, og den verste: når jeg er type blandet: hissig og fort oppfarende, mye sliten men allikevel masse energi som kommer ut på negativ måte. 

2. Angst. Videre forklaring unødvendig 

3. Fravær. Veldig nederlag. 

Anonymkode: d8c9b...bdd

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 10.8.2023 den 11.46):

Hva mener du med at du har fått bekreftet hypoman og depressiv fase? At du har blitt observert av kyndig helsepersonell? Når du har vært innlagt eller kun ved korte polikliniske møter? Hvis det er tilfellet så er det rart du ikke har fått diagnosen, men jeg opplevde det selv. Vært innlagt to ganger og også hatt telefonkontakt i alle fall to ganger ved hypomani og et utall ganger for depresjon. Men hun holdt igjen ganske lenge før hun satt diagnosen. Men så dokumenterte jeg en hypomani etter oppfordring fra henne også leste hun det pluss hele dagboken min som var skrevet i i tre år. Da fikk jeg diagnosen. 

Jeg var som deg veldig redd for å ikke få diagnosen for jeg var sikker på at Litium kunne hjelpe meg. Lamictal hadde jeg allerede prøvd. Men du må bare stole på at behandler er kompetent og vil ha mest mulig data å forsvare diagnosen med. 

Men skal du skrive en humørdagbok uansett om du er i stabil/latent fase? Det er jo ikke slik at alle bipolare har symptomer til enhver tid. Men slik jeg skjønte er du i en aktiv sykdomsfase så da kan jo en slik dagbok i en måned være til stor hjelp. 

Sant at det er viktig å utredes grundig, men på grunn av at det har vært "trendy" å sette BP2 så har noen behandlere nå begynt å holde for mye igjen på å sette diagnosen tror jeg. Det skal visst være 2% av befolkningen som har diagnosen. I hvert fall var det tall som var riktig før. Kanskje det har økt nå hvis det er som din psykiater sier at det har gått inflasjon i å sette bp2. Min behandler sa det samme om kompleks PTSD. Og at pga borderline er så stigmatiserende så setter mange kompleks PTSD istedenfor da de diagnosene har mye likt, men kompleks PTSD et bedre rykte. Hun sa at det går nesten i perioder eller faser hvor man ser en økning av diagnostisering av enkelte diagnoser og en nedgang av andre diagnoser. Jeg synes jo det er rart. Man skal jo velge diagnosen som passer best ikke den diagnosen ut av de mulige diagnoser en pasient har, som er mest "nymotens" eller for å unngå en diagnose med et dårlig rykte. Har man borderline så har man borderline. Samme gjelder bipolar. Man kan ikke sette bipolar bare en pasient går fra deprimert til glad plutselig. Det kan være glede pga symptomlette. En hypomani skal være av en viss intensitet, lengde osv. Men en uerfaren behandler vil kanskje oppfatte en slik endring i stemningsleie som å være hypomani. Leser man på nett står det bare lett forhøyet stemningsleie, men min behandler reagerte aldri på når jeg bare ble bedre fra depresjon og lettet pga det. Men hun omtalte meg som hypoman med en gang første gang hun så meg sånn. For det var mer enn lett forhøyet stemningsleie. Mitt stemningsleie var ikke lavere enn en venninne med bp1, men det var andre symptomer og graden av dem som viste at det var hypomani og ikke mani. Jeg har aldri møtt en annen hypoman person før så jeg vet ikke hvordan de framstår. 

Veldig godt svar @Glitter. Det er skummelt med diagnoser at det kanskje kan være tilfeldig nesten hva slags diagnose man får etter hvilken behandler man havner hos. Jeg lurer på om ikke emosjonelt ustabil pf skiller seg fra ptsd og kptsd med det relasjonelle? At ptsd-pasienter ikke sliter i relasjoner på samme måte som borderline? Det er mitt inntrykk men jeg er ikke helsepersonell og kan dermed bare synse og ikke vite. Vet du @kupton hvordan man differensierer mellom ptsd og emosjonelt ustabil pf siden mane av diagnosekriteriene er overlappende? Jeg har en venninne med ptsd pga omsorgssvikt og hun har ingen problemer i nære relasjoner eller med å forstå seg selv i forhold til andre og sånt. 

Anonymkode: 95458...fc1

[AnonymBruker]

Jeg har bp1 og jobber 100%. Går greit men er mer sykemeldt enn andre 

Anonymkode: 95458...fc1