Oppstart cipralex

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (6 minutter siden):

Du lager nye nerveforbindelser, akkurat som når du gror negler for å si det enkelt☺️☺️ Det er deg og kroppen din som gjør jobben med litt medikamentell hjelp. Ikke noe å være redd for. Skjønner at du synes det er skummelt, men jo mer du vet jo mer kan du ha muliget til å ro ned tankekjør og angst som gjerne kan komme av usikkerhet og å ikke vite. Jeg snakket for eksempel tett med lege og psykiater i den verste perioden, for det var helt uholdbart veldig lenge. 

Men da må jeg gjøre noe aktivt med tankene mine da for å lage de og det er jo vanskelig nå før den virker😂

Anonymkode: 2a483...3bd

[AnonymBruker]

Er jo hvertfall betryggende å høre at du hadde samme typen symptomer da/ er verst for meg å føle meg ikke som meg selv og at jeg ikke klarer å koble med på eller føle noe om andre eller andre ting, alt er lilspm urelevant og utenfor meg nå. Alt virker fremmed og fjernt liksom, blir helt sånn hvem er jeg egentlig, alt jeg liker og mener er liksom borte og er stuck i mitt eget hode og symptomer og frykt osv. klarer å snakke om andre ting på et vis og det intellektuelle fungerer sånn litt innimellom men det kjører liksom av seg selv uten at jeg føler meg med.

Anonymkode: 2a483...3bd

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er jo hvertfall betryggende å høre at du hadde samme typen symptomer da/ er verst for meg å føle meg ikke som meg selv og at jeg ikke klarer å koble med på eller føle noe om andre eller andre ting, alt er lilspm urelevant og utenfor meg nå. Alt virker fremmed og fjernt liksom, blir helt sånn hvem er jeg egentlig, alt jeg liker og mener er liksom borte og er stuck i mitt eget hode og symptomer og frykt osv. klarer å snakke om andre ting på et vis og det intellektuelle fungerer sånn litt innimellom men det kjører liksom av seg selv uten at jeg føler meg med.

Anonymkode: 2a483...3bd

Sånn for å ha sagt det: du må jobbe like hardt for å lage nye berveforbindelser som du gjør når du gror negler😉 Det vil si at det fikser kroppen selv.

Ja, kjenner godt igjen det du sier. Man føler seg jo fortapt, og jeg hadde nesten problemer med å kjenne meg selv igjen i speilet. Alt var virkelighetsfjernt. Trodde seriøst at det hadde rablet for meg😅 Da kjører man på automatikken for å ikke klikke helt, jeg husker ikke så mye fra i sommer feks. Mange uker som forsvant på at jeg hadde det dårlig. Egentlig måneder, hvis man regner med prøvetiden på andre medisiner. Jeg er takknemlig for at jeg nå er bra, og at jeg fant noe som fikk livet mitt på normalt gir igjen. Nå jobber jeg med å ha det bra, og gjøre tiltak for å få det enda bedre. Det er faktisk en mulighet for deg også i nær fremtid, selv om du har det råttent nå. Mulighet gir håp☺️

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (29 minutter siden):

Sånn for å ha sagt det: du må jobbe like hardt for å lage nye berveforbindelser som du gjør når du gror negler😉 Det vil si at det fikser kroppen selv.

Ja, kjenner godt igjen det du sier. Man føler seg jo fortapt, og jeg hadde nesten problemer med å kjenne meg selv igjen i speilet. Alt var virkelighetsfjernt. Trodde seriøst at det hadde rablet for meg😅 Da kjører man på automatikken for å ikke klikke helt, jeg husker ikke så mye fra i sommer feks. Mange uker som forsvant på at jeg hadde det dårlig. Egentlig måneder, hvis man regner med prøvetiden på andre medisiner. Jeg er takknemlig for at jeg nå er bra, og at jeg fant noe som fikk livet mitt på normalt gir igjen. Nå jobber jeg med å ha det bra, og gjøre tiltak for å få det enda bedre. Det er faktisk en mulighet for deg også i nær fremtid, selv om du har det råttent nå. Mulighet gir håp☺️

Håper💛 starta seint på medisin, hatt det dårlig i noen måneder, men blitt verre, også pga situasjonen antagelig, det gjør noe med en å på en måte røskes ut av livet og bli gående i ingenting og være utslitt og ikle klare å gjøre noe eller slappe av.

så håper jo jeg slipper å prøve tusen medisiner og at denne funker, men det er vel som å vinne o Lotto. 
 

Ble du også verre i oppstarten? Og når merket du bedring? Håper mest av alt at den påkoblinga og ekstreme uroen og de fysiske symptomene (piper i hodet blant annet) og det fastlåste hodet/tankekjøret letter, men er jo skeptisk til at det er det som går først, selv om d hadde vært nøkkelen kanskje 

 

Anonymkode: 2a483...3bd

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Håper💛 starta seint på medisin, hatt det dårlig i noen måneder, men blitt verre, også pga situasjonen antagelig, det gjør noe med en å på en måte røskes ut av livet og bli gående i ingenting og være utslitt og ikle klare å gjøre noe eller slappe av.

så håper jo jeg slipper å prøve tusen medisiner og at denne funker, men det er vel som å vinne o Lotto. 
 

Ble du også verre i oppstarten? Og når merket du bedring? Håper mest av alt at den påkoblinga og ekstreme uroen og de fysiske symptomene (piper i hodet blant annet) og det fastlåste hodet/tankekjøret letter, men er jo skeptisk til at det er det som går først, selv om d hadde vært nøkkelen kanskje 

 

Anonymkode: 2a483...3bd

Man skal håpe og ha litt pågangsmot. Det er helt jævlig å stå i det, og medisinering i sånne tilfeller er helt nødvendig sa lege/ psykiater til meg den gangen.

Jeg merket noe men lite bedring etter to uker. Først ble jeg verre, spesielt mtp angsten. Sakte ble det bedre. Etter 4-6 uker hadde jeg det betydelig bedre. Dette er normalen for de fleste antidepressiva. Cipralex hjalp meg også med den ekstreme angsten i tillegg til depresjonen, pluss ekstrem tankekjør. Nå er jeg meg selv igjen føler jeg☺️ Ikke følelsesmessig avflatet eller alt det andre jeg var redd for. Har også mye mer energi. Sover litt dårlig, men det funker fjell for meg uansett. Tilbake i jobb er jeg også. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (5 minutter siden):

Man skal håpe og ha litt pågangsmot. Det er helt jævlig å stå i det, og medisinering i sånne tilfeller er helt nødvendig sa lege/ psykiater til meg den gangen.

Jeg merket noe men lite bedring etter to uker. Først ble jeg verre, spesielt mtp angsten. Sakte ble det bedre. Etter 4-6 uker hadde jeg det betydelig bedre. Dette er normalen for de fleste antidepressiva. Cipralex hjalp meg også med den ekstreme angsten i tillegg til depresjonen, pluss ekstrem tankekjør. Nå er jeg meg selv igjen føler jeg☺️ Ikke følelsesmessig avflatet eller alt det andre jeg var redd for. Har også mye mer energi. Sover litt dårlig, men det funker fjell for meg uansett. Tilbake i jobb er jeg også. 

Jøss.. så bra tror jeg ikke d går her så fort. Er jo en grunn til at d smalt, stor stress og emosjonell belastning over lang tid og en del av det vil fortsatt vedvare for meg, og d drar med seg større eksistensielle angster på en måte. Men håper jo likevel at medisin vil gjøre meg mer meg selv og rasjonell igjen så j kan håndtere det ved siden av andre ting. 
men er jo utbrent så må få hvilt ettehvert og

Anonymkode: 2a483...3bd

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jøss.. så bra tror jeg ikke d går her så fort. Er jo en grunn til at d smalt, stor stress og emosjonell belastning over lang tid og en del av det vil fortsatt vedvare for meg, og d drar med seg større eksistensielle angster på en måte. Men håper jo likevel at medisin vil gjøre meg mer meg selv og rasjonell igjen så j kan håndtere det ved siden av andre ting. 
men er jo utbrent så må få hvilt ettehvert og

Anonymkode: 2a483...3bd

Ja, bare du blir litt bedre og får litt mer overskudd og pauser fra hodet så kommer man seg ut av dalen. God bedring, heier på deg!

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (På 16.9.2023 den 20.00):

Sånn for å ha sagt det: du må jobbe like hardt for å lage nye berveforbindelser som du gjør når du gror negler😉 Det vil si at det fikser kroppen selv.

Ja, kjenner godt igjen det du sier. Man føler seg jo fortapt, og jeg hadde nesten problemer med å kjenne meg selv igjen i speilet. Alt var virkelighetsfjernt. Trodde seriøst at det hadde rablet for meg😅 Da kjører man på automatikken for å ikke klikke helt, jeg husker ikke så mye fra i sommer feks. Mange uker som forsvant på at jeg hadde det dårlig. Egentlig måneder, hvis man regner med prøvetiden på andre medisiner. Jeg er takknemlig for at jeg nå er bra, og at jeg fant noe som fikk livet mitt på normalt gir igjen. Nå jobber jeg med å ha det bra, og gjøre tiltak for å få det enda bedre. Det er faktisk en mulighet for deg også i nær fremtid, selv om du har det råttent nå. Mulighet gir håp☺️

Fortsatt ille her, en uke inn i medisinering idag. Men det tok to uker for deg før d bedret?

og hadde du ekstra ille av den depersonaliseringa også i oppstart?

Anonymkode: 2a483...3bd

[AnonymBruker]

Og skjønner ikke hvorfor det føles verre igjen? Burde ikke hjernen og kroppen vende seg til dette etter en uke?? Hvorfor tar det så lang tid før den blir vant og hva er det som gjør at nan reagerer med ekstrem uro og angst? Når det sies at de ikke har noen effekt før etter mange uker burde man jo heller ikke merket noe til at man tok de, for da skjer det jo endringer i hjernen/kroppen ganske umiddelbart? @kupton kan du svare?

Anonymkode: 2a483...3bd

[Rosemarin]

@kupton @Trinity80

Endret 22. september 2023 av Rosemarin

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2023 den 14.42):

Og skjønner ikke hvorfor det føles verre igjen? Burde ikke hjernen og kroppen vende seg til dette etter en uke?? Hvorfor tar det så lang tid før den blir vant og hva er det som gjør at nan reagerer med ekstrem uro og angst? Når det sies at de ikke har noen effekt før etter mange uker burde man jo heller ikke merket noe til at man tok de, for da skjer det jo endringer i hjernen/kroppen ganske umiddelbart? @kupton kan du svare?

Anonymkode: 2a483...3bd

Hvordan går det med deg nå? Du, det tar flere uker før kroppen venner seg til antidepressiva og stabiliserer seg. Det er ofte man får utskrevet angstdempende i starten, nettopp fordi det blir verre før det blir bedre.

Om du ikke føler noe er annerledes etter 3 uker eller at du bare blir verre synes jeg absolutt du skal kontakte legen din. Det er også mulig å kontakte psykiatrisk legevakt om du føler deg veldig dårlig. Ikke vent for lenge med å søke hjelp!  

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (7 minutter siden):

Hvordan går det med deg nå? Du, det tar flere uker før kroppen venner seg til antidepressiva og stabiliserer seg. Det er ofte man får utskrevet angstdempende i starten, nettopp fordi det blir verre før det blir bedre.

Om du ikke føler noe er annerledes etter 3 uker eller at du bare blir verre synes jeg absolutt du skal kontakte legen din. Det er også mulig å kontakte psykiatrisk legevakt om du føler deg veldig dårlig. Ikke vent for lenge med å søke hjelp!  

Snakker med legen nesten hver dag. Jeg har egentlig vært litt bedre innimellom noen dager. Men svinger veldig da, når jeg blir sliten og symptomene kommer så trigges jeg og roter meg inn i tankesurr og føler meg gal og frakobla, og svinger litt mellom angstsymptomer depresjonssymptomer og at jeg er litt mer «vanlig». Så tror det er en slags bedring. Begynte sånn ca etter 9-10 dager. Gir det mening? 
vanlig at bedringen svinger? Føler meg jo ustabil og er redd for neste sving på en måte. 
også føles d jo rart å plutselig føle litt på andre ting og så klarer jo å bli engstelig av det også 😜
 

sliter med søvnen, veldig rar søvn, noen ganger litt black out aktig og panikk ig forvirring  i søvne osv, men håper disse søvngreiene også vil avta.

er jo veldig sliten i bunn her..

Anonymkode: 2a483...3bd

[AnonymBruker]

Jeg er på veldig liten dose (2,5), men har jo tydeligvis respondert på den på ulike måter da. 
redd for forverring igjen ved evt opptrapping. Må nok hvertfall ha 5, men lurer jo på hvorfor jeg evt kjenner bedring allerede

er det sånn at man begynner å bli litt bedre og så dropper det igjen og man trenger høyere dose? (Økt toleranse liksom)?

Anonymkode: 2a483...3bd

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er på veldig liten dose (2,5), men har jo tydeligvis respondert på den på ulike måter da. 
redd for forverring igjen ved evt opptrapping. Må nok hvertfall ha 5, men lurer jo på hvorfor jeg evt kjenner bedring allerede

er det sånn at man begynner å bli litt bedre og så dropper det igjen og man trenger høyere dose? (Økt toleranse liksom)?

Anonymkode: 2a483...3bd

Godt å vite at du har tett dialog med legen din! Vi har ikke lov til å diskutere doser her, men leser du felleskatalogen pasientutgaven så ser du hva slags dose som er anbefalt.

Det du beskriver der var nøyaktig min erfaring også, men nå noen uker senere er jeg veldig stabil. Jeg merker nå at angsten kommer og klarer å bidra selv til at det ikke blir utløst på samme måte. Veldig ok sted å være. Depresjonen er også markert bedre. 
Men jeg surret også veldig med tilstandene du beskriver i flere uker, valgte likevel å bare hoppe i det. Det at det ble bedre startet også som du sa: man får pauser innimellom. Disse pausene er det meningen at blir lengre og lengre, dvs at man får mer gode perioder. Målet er å bli så stabil som mulig med behandlingen. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (30 minutter siden):

Godt å vite at du har tett dialog med legen din! Vi har ikke lov til å diskutere doser her, men leser du felleskatalogen pasientutgaven så ser du hva slags dose som er anbefalt.

Det du beskriver der var nøyaktig min erfaring også, men nå noen uker senere er jeg veldig stabil. Jeg merker nå at angsten kommer og klarer å bidra selv til at det ikke blir utløst på samme måte. Veldig ok sted å være. Depresjonen er også markert bedre. 
Men jeg surret også veldig med tilstandene du beskriver i flere uker, valgte likevel å bare hoppe i det. Det at det ble bedre startet også som du sa: man får pauser innimellom. Disse pausene er det meningen at blir lengre og lengre, dvs at man får mer gode perioder. Målet er å bli så stabil som mulig med behandlingen. 

Godt å høre at det svingte opp og ned m deg og.  Blir redd jeg er bipolar eller manisk ellernoe siden det svinge så veldig.

når begynte du å merke denne bedringen? Og bare i små doser som meg?

Har jo ikke lyst å bli helt happy og bekymringsløs, men stabil «normal». Redd for å endre personlighet. Husker ko nesten ikle hvordan jeg var før alt dette.

det verste med angsten for min del er at den viser seg som depersonalisering ig syke tankespiraler jeg ikke skjønner, og da er det ikke bare å puste seg ut av det som med «vanlig» angst. Men du også hadde den uvirkelighetsfølelsen og frakobla deg selv og andre sant? Hvor fort forsvant den?

Er jo så sliten i bunn, så vanskelig p distrahere seg hele tiden og. Og vanskelig p slappe av, enten helt aktivert eller deprimert eller «gal». Ikke den vanlige avslapningsmodusen uten å distraheres😜

hadde du sånne søvn problemer? Ga de seg isåfall?
 

men ble du mye verre ved opptrapping igjen? Evt følte du deg bedre før opptrapping?

Anonymkode: 2a483...3bd

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Godt å høre at det svingte opp og ned m deg og.  Blir redd jeg er bipolar eller manisk ellernoe siden det svinge så veldig.

når begynte du å merke denne bedringen? Og bare i små doser som meg?

Har jo ikke lyst å bli helt happy og bekymringsløs, men stabil «normal». Redd for å endre personlighet. Husker ko nesten ikle hvordan jeg var før alt dette.

det verste med angsten for min del er at den viser seg som depersonalisering ig syke tankespiraler jeg ikke skjønner, og da er det ikke bare å puste seg ut av det som med «vanlig» angst. Men du også hadde den uvirkelighetsfølelsen og frakobla deg selv og andre sant? Hvor fort forsvant den?

Er jo så sliten i bunn, så vanskelig p distrahere seg hele tiden og. Og vanskelig p slappe av, enten helt aktivert eller deprimert eller «gal». Ikke den vanlige avslapningsmodusen uten å distraheres😜

hadde du sånne søvn problemer? Ga de seg isåfall?
 

men ble du mye verre ved opptrapping igjen? Evt følte du deg bedre før opptrapping?

Anonymkode: 2a483...3bd

Yes, opplevde alt det du nevner. Følte meg på grensen til psykotisk til tider. Det var ille. Og nei, man kan ikke puste seg gjennom det/ går tur/ distrahere seg selv fra den tilstanden. Jeg bare holdt ut rett og slett. Snakket med behandler, nærmeste familie og noen få venner. Reduserte jobbingen i perioden også. Har ikke opplevd maken til faenskap, var rimelig redd og fortvilet.

Det jeg tror hjalp meg var å snakke om det, søke hjelp og lese om det. For at jeg ikke skulle føle meg gal eller unormal. Tok noen uker før jeg var meg selv igjen. Men poenget er at jeg ble faktisk meg selv igjen og kroppen havnet i vater ved medisinering. Skal også på dps hvert øyeblikk og finne ut hva i huleste kroppen drev med. 

Jeg vet ikke hvordan veien videre blir for deg, kan ikke forsikre deg om medisinen virker for deg heller. Eller om det du opplever er noe du skal finne deg i. Du vet din egen toleransegrense best. Så lenge du er åpen og holder tett dialog med legen din så er du på god vei. Jeg kan i det minste påstå at selvisolering og å ha det vondt over for lang tid ikke hjelper. Om ikke dette er riktig medisin for deg og du ikke merker bedring etter få uker, prøv videre. Ikke gi opp!

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (20 minutter siden):

Yes, opplevde alt det du nevner. Følte meg på grensen til psykotisk til tider. Det var ille. Og nei, man kan ikke puste seg gjennom det/ går tur/ distrahere seg selv fra den tilstanden. Jeg bare holdt ut rett og slett. Snakket med behandler, nærmeste familie og noen få venner. Reduserte jobbingen i perioden også. Har ikke opplevd maken til faenskap, var rimelig redd og fortvilet.

Det jeg tror hjalp meg var å snakke om det, søke hjelp og lese om det. For at jeg ikke skulle føle meg gal eller unormal. Tok noen uker før jeg var meg selv igjen. Men poenget er at jeg ble faktisk meg selv igjen og kroppen havnet i vater ved medisinering. Skal også på dps hvert øyeblikk og finne ut hva i huleste kroppen drev med. 

Jeg vet ikke hvordan veien videre blir for deg, kan ikke forsikre deg om medisinen virker for deg heller. Eller om det du opplever er noe du skal finne deg i. Du vet din egen toleransegrense best. Så lenge du er åpen og holder tett dialog med legen din så er du på god vei. Jeg kan i det minste påstå at selvisolering og å ha det vondt over for lang tid ikke hjelper. Om ikke dette er riktig medisin for deg og du ikke merker bedring etter få uker, prøv videre. Ikke gi opp!

Har jo som sagt merket bittelitt bedring innimellom noen dager nå, så da håper jeg jo det er starten. Har bare blitt litt for god til å analysere en hver følelse og endring i et eller annet.

jeg blir jo litt lettet av å høre at du hadde det ganske likt, jeg har nemlig blitt reddere av å Google for da kommer det jo opp psykose og bipolar og Gud vet hva.

Men du var svingende også når du merket bedring? Og husker du når du begynte å merke bedring? 
jeg svinger mye i løpet av dagen.

hvordan var det med søvnen for deg? Noe lignende det jeg skrev?

jeg har gått på en smell fordi for mye stress og emosjonell belastning over lang tid. Så en slags utbrenthet tror jeg, kombinert med en litt vanskelig følelsesmessig situasjon. 
 

så smalt det og så har jeg blitt skremt av egen reaksjon, klarer ikke hvile, gått rundt med dette aleine i en mer og mer meningsløs hverdag hvor ingen ting er mulig å gjøre og så har deet bare eskalert. Så håper at medisin nå kan gjøre noe. Har begynt å klare å koble meg litt på innimellom med litt tv og sånn, håper det er en start.

og litt energi og bedre humør og litt følelse av meg selv i å doser. Men svinge spm sagt veldig og faller plutselig inn i hullet og får masse rare ekle symptomer og roter meg inn i tanker ig blir redd for hva som feiler hodet mitt føler meg gal og utenfor meg selv og alt. Sikkert delvis fordi så sliten også og ikke får til å hvile eller føle meg vanlig 

Anonymkode: 2a483...3bd

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Har jo som sagt merket bittelitt bedring innimellom noen dager nå, så da håper jeg jo det er starten. Har bare blitt litt for god til å analysere en hver følelse og endring i et eller annet.

jeg blir jo litt lettet av å høre at du hadde det ganske likt, jeg har nemlig blitt reddere av å Google for da kommer det jo opp psykose og bipolar og Gud vet hva.

Men du var svingende også når du merket bedring? Og husker du når du begynte å merke bedring? 
jeg svinger mye i løpet av dagen.

hvordan var det med søvnen for deg? Noe lignende det jeg skrev?

jeg har gått på en smell fordi for mye stress og emosjonell belastning over lang tid. Så en slags utbrenthet tror jeg, kombinert med en litt vanskelig følelsesmessig situasjon. 
 

så smalt det og så har jeg blitt skremt av egen reaksjon, klarer ikke hvile, gått rundt med dette aleine i en mer og mer meningsløs hverdag hvor ingen ting er mulig å gjøre og så har deet bare eskalert. Så håper at medisin nå kan gjøre noe. Har begynt å klare å koble meg litt på innimellom med litt tv og sånn, håper det er en start.

og litt energi og bedre humør og litt følelse av meg selv i å doser. Men svinge spm sagt veldig og faller plutselig inn i hullet og får masse rare ekle symptomer og roter meg inn i tanker ig blir redd for hva som feiler hodet mitt føler meg gal og utenfor meg selv og alt. Sikkert delvis fordi så sliten også og ikke får til å hvile eller føle meg vanlig 

Anonymkode: 2a483...3bd

Skjønner hva du mener. Jeg googler med måte og litt kritisk syn. Hvis man blir for opphengt i eget sykdomsbilde så ender man opp med diverse diagnoser man setter på seg selv. Det er ikke et allright sted å være, men man blir sikkert låst fast i negativ spiral satt i gang av negativ tilværelse og psyke. Det har jeg ikke noe vanskeligheter med å forstå!

Det er likevel greit å ikke sykeliggjøre alle symptomer man har, og å være grei og tålmodig mot seg selv. En greie jeg prøver på er å snakke til meg selv som om jeg hadde snakket til en venn som hadde fortalt meg om sine greier. Blir jeg for symptompåvirket snakker jeg med legen min eller familien som kjenner meg godt. Da har man et holdepunkt utenfor seg selv☺️ Dessuten så tror jeg ikke på alt jeg tenker og tror. Det hjelper meg veldig.

Huk tak i gode minuttene, timene, etter hvert dagene. Til det du spurte om: ja, jeg merket veldig svingninger da jeg merket bedring. Det var litt skummelt å føle det sånn, men likevel greit å vite at jeg ikke tenkte meg syk. For det var så totalt uavhengig av hva jeg gjorde/ følte/ hvor jeg var. Det kom i plutselige bølger. Nå er det mye mer stabilt og jeg er godt i stand til å ta vare på meg selv slik at jeg ikke blir for dårlig igjen. Og det uten å være tung medisinert.

Og vet du, blir jeg dårlig igjen så kommer jeg ikke til å bli så redd. For jeg vet at hjelpen er der og at jeg fint kan lære å leve med ting når jeg er stabilisert. Ikke alt kan fikses 100% heller, målet bør være å være så funksjonell som mulig med alt det innebærer. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (På 22.9.2023 den 21.17):

Skjønner hva du mener. Jeg googler med måte og litt kritisk syn. Hvis man blir for opphengt i eget sykdomsbilde så ender man opp med diverse diagnoser man setter på seg selv. Det er ikke et allright sted å være, men man blir sikkert låst fast i negativ spiral satt i gang av negativ tilværelse og psyke. Det har jeg ikke noe vanskeligheter med å forstå!

Det er likevel greit å ikke sykeliggjøre alle symptomer man har, og å være grei og tålmodig mot seg selv. En greie jeg prøver på er å snakke til meg selv som om jeg hadde snakket til en venn som hadde fortalt meg om sine greier. Blir jeg for symptompåvirket snakker jeg med legen min eller familien som kjenner meg godt. Da har man et holdepunkt utenfor seg selv☺️ Dessuten så tror jeg ikke på alt jeg tenker og tror. Det hjelper meg veldig.

Huk tak i gode minuttene, timene, etter hvert dagene. Til det du spurte om: ja, jeg merket veldig svingninger da jeg merket bedring. Det var litt skummelt å føle det sånn, men likevel greit å vite at jeg ikke tenkte meg syk. For det var så totalt uavhengig av hva jeg gjorde/ følte/ hvor jeg var. Det kom i plutselige bølger. Nå er det mye mer stabilt og jeg er godt i stand til å ta vare på meg selv slik at jeg ikke blir for dårlig igjen. Og det uten å være tung medisinert.

Og vet du, blir jeg dårlig igjen så kommer jeg ikke til å bli så redd. For jeg vet at hjelpen er der og at jeg fint kan lære å leve med ting når jeg er stabilisert. Ikke alt kan fikses 100% heller, målet bør være å være så funksjonell som mulig med alt det innebærer. 

Hei igjen, du skrev at du ble mye verre i starten, gjaldt det også den frakobletheten/depersonaliseringen eller hva man skal kalle det? 

jeg var bittelitt bedre innimellom en dag eller to men så ble det verre igjen. Og nå har jeg forsøkt å trappe opp.

Anonymkode: 2a483...3bd

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hei igjen, du skrev at du ble mye verre i starten, gjaldt det også den frakobletheten/depersonaliseringen eller hva man skal kalle det? 

jeg var bittelitt bedre innimellom en dag eller to men så ble det verre igjen. Og nå har jeg forsøkt å trappe opp.

Anonymkode: 2a483...3bd

Ja jeg følte meg nesten psykotisk. Kjente ikke igjen eget speilbilde osv. var ikke i egen kropp. livet var bare stress.

Det ble bedre/ verre/ fremover og tilbake før det ble stabilt og jeg var hvor jeg pleide å være. Har fremdeles bittelitt angst, men kjenner det da igjen og stresser ned og det går veldig fint☺️ Hadde aldri trodd det mens det holdt på den gangen.