Er du fornøyd med slik livet ble?

[Worriesome Plenty 2]

Jeg er av og til.

[Lillemus]

Ja.  

[lavender]

Nei. Men jeg har fortsatt håp for at det kan bli bedre enn det er nå.

[Vhanja]

Både ja og nei. Enkelte ting er bedre enn jeg ville trodd og enkelte ting er ikke som jeg ville håpet. Men jevnt over er jeg fornøyd.  

[UtakknemligDiva]

Mye kunne vært verre for å si det slik. 

[Kashmir-]

Det er en sorg som alltid vil være med meg, og det er at jeg hoppet av siste studiet etter tre år. Jeg kan fremdeles ha mareritt om at jeg kommer på utdanningsstedet, tar eksamen og får beskjed om at jeg ikke er student der lengre. Mange forskjellige versjonene av de drømmene. Så om det ikke akkurat henger over meg hver dag, så er det noe som alltid vil være en slags sorg. 

Det har også skjedd enormt mye gjennom årene hvor jeg har havnet i uønskede situasjoner, har møtt ganske mange mennesker i mange ulike miljøer hvor det ikke alltid har vært noen dans på roser. Selv om det var svært vanskelig der og da, så har jeg lært å bli mye mer tolerant ovenfor mennesker generelt. Ting ble heller ikke som jeg planla og håpet på, og livet har tatt så mange uventede vendinger. Men tross dette er jeg både tilfreds og ikke minst takknemlig fordi jeg sitter på så mange erfaringer, og nå har det vært så rolig og fint i noen år. Jeg kan ikke si at jeg savner noe, og jeg syns jeg har hatt et sprnnende liv. Det er jo noe det. 

[Nicklusheletida]

Ja, det er jeg. Jeg har vært heldig

Ideelt sett, skulle jeg ønske at barna mine slapp å bli skilsmissebarn. Det er en sorg at kjernefamilien ble ødelagt, men jeg trives med nåværende samboer og det går heldigvis bra med ungene ( som ikke er unger lenger ) 

Likevel ville det ha vært mange fordeler ved å ha felles barn i steden for hver våre, selv om ingen av dem bor hjemme lenger. 

Det er eneste minuset i livet mitt. Jeg føler meg stort sett veldig priviligert. 

[Glitter]

Sitter på avrusning så igrunn ikke. Men jeg er svært svært spent på resten av livet. 😊😊

[Savannah]

Jeg er fornøyd med livet som det er nå, men jeg har opplevd mye sorg igjennom livet som jeg gjerne skulle vært foruten.  Jeg har levd et spennende liv og nå ser jeg mot en fredelig alderdom.

Mine barn og barnebarn er det viktigste livet har gitt meg.

[AnonymBruker]

Det gikk til helvete. Ufør, enslig, venneløs.

Anonymkode: 435ae...7a1

[Gjest Vendi]

Ja, jeg er fornøyd med livet nå. Ikke alltid at det har vært sånn, men det er vel normalt. 

[emilie321]

Nei, er ikke fornøyd med hvordan livet ble. Når jeg først ble så dårlig som jeg har vært, så er jeg fornøyd med å ha blitt såpass bra som jeg tross alt har blitt. Har stort sett et leveverdig liv i dag og har det så utrolig mye bedre enn det jeg hadde i 20årene. 

[Everybody]

Kunne vært verre. Er takknemlig for å leve i et fredelig og rikt land som Norge.

[emilie321]

Everybody skrev (8 minutter siden):

Kunne vært verre. Er takknemlig for å leve i et fredelig og rikt land som Norge.

Det er jeg også takknemlig for.

[UtakknemligDiva]

Kashmir skrev (12 timer siden):

Det er en sorg som alltid vil være med meg, og det er at jeg hoppet av siste studiet etter tre år. Jeg kan fremdeles ha mareritt om at jeg kommer på utdanningsstedet, tar eksamen og får beskjed om at jeg ikke er student der lengre. Mange forskjellige versjonene av de drømmene. Så om det ikke akkurat henger over meg hver dag, så er det noe som alltid vil være en slags sorg. 

 

Jeg har det på lignende måte. Jeg kan ikke gå i detaljer her, men jeg tok et valg i livet i 2016, så var jeg mer psykisk dårlig enn jeg visste, men hadde det ikke vært for dette hadde jeg sannsynligvis fremdeles gått innenfor komfortsonen. Jeg ante ikke hvor psykisk dårlig jeg faktisk var før. Det dreier seg om å dra til utlandet, så jeg har en del drømmer om å sette meg på feil fly, eller bagasjen min har blitt sendt med et annet fly, jeg får planene forandret mens jeg skal finne et fly osv… og så skjer det faktisk…. Jeg blir ekstremt syk i utlandet for 3 uker siden og uvesentlig for deg hvorfor jeg da dro hit igjen.. men nå er jeg der igjen at jeg ikke vet når og hvor jeg skal. Får plutselig beskjed om India, Vietnam, Japan.. uten at noe er klart. 
Så.. jeg er litt trist fordi hverdagene mine er trygge og forutsigbare nå. Kanskje merkelig ting å være trist for men..

Endret 22. september 2023 av 90tallsbarn

[Marye]

Tjash…

[påskelilje]

Jeg har det bra i livet mitt i dag. Det betyr ikke at alt har gått på skinner uten problemer. Jeg har vært heldig at jeg har vært frisk, bare mindre ting har rammet meg. Jeg har hatt nære gode venner og familiemedlemmer alltid, i alle fall etter tenårene. 

Det jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes var at jeg burde ha lært meg mer om relasjoner og kommunikasjon 20-30 år før jeg tok tak i det. 

Og så angrer jeg litt på at jeg ikke reiste mer rundt i verden da jeg var i tjueårene.

[morsan]

Nicklusheletida skrev (På 22.9.2023 den 14.19):

Ja, det er jeg. Jeg har vært heldig

Ideelt sett, skulle jeg ønske at barna mine slapp å bli skilsmissebarn. Det er en sorg at kjernefamilien ble ødelagt, men jeg trives med nåværende samboer og det går heldigvis bra med ungene ( som ikke er unger lenger ) 

Likevel ville det ha vært mange fordeler ved å ha felles barn i steden for hver våre, selv om ingen av dem bor hjemme lenger. 

Det er eneste minuset i livet mitt. Jeg føler meg stort sett veldig priviligert. 

Dette innlegget ditt er nesten som om jeg skulle skrevet det selv  Jeg er veldig fornøyd med livet mitt nå, og har alt i alt hatt et bra liv, men skilsmisse er utrolig kjipt, da. Jeg ser på det som det ideelle at man lever livet ut med den partneren man har barn med, men selvsagt under forutsetning av at man har det bra i den relasjonen.

Jeg har nok noen flere minuser i mitt liv enn det, og det største er å miste en forelder tidlig. 

[Savannah]

påskelilje skrev (På 24.9.2023 den 20.22):

Og så angrer jeg litt på at jeg ikke reiste mer rundt i verden da jeg var i tjueårene.

Det tar jeg nå:)

[påskelilje]

Savannah skrev (Akkurat nå):

Det tar jeg nå:)

Noe av det jeg ser frem til om 10-15 år, når jeg ikke skal jobbe lenger, er nettopp det - å reise mye rundt og oppleve andre land og andre kulturer. Med kun 5 ukers ferie, og familieforpliktelser både her vi bor og der mannen kommer fra, så strekker ikke tiden til til å gjøre slike ting særlig ofte.