Er du fornøyd med slik livet ble?

[Savannah]

påskelilje skrev (2 minutter siden):

Noe av det jeg ser frem til om 10-15 år, når jeg ikke skal jobbe lenger, er nettopp det - å reise mye rundt og oppleve andre land og andre kulturer. Med kun 5 ukers ferie, og familieforpliktelser både her vi bor og der mannen kommer fra, så strekker ikke tiden til til å gjøre slike ting særlig ofte.

Jeg har reist mye ifb. med jobb og studier og nå reiser jeg i ferier.  Jeg har ikke særlig familieforpliktelser og bor alene så feriene brukes på reiser.  Undersøker nå å reise til Afrika til sommeren.  For se hva det blir når jeg blir pensjonist.  

Jeg merker at jeg blir eldre og lange flyturer er blitt mer vanskelige.  Det er også vanskelig å sove hvor som helst.  Jeg liker best å overnatte i guesthouses eller bed and breakfast, men der er det mye forskjellig så jeg heller nok mer mot sterile hotellrom med god seng og eget bad.

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (På 24.9.2023 den 20.22):

Det jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes var at jeg burde ha lært meg mer om relasjoner og kommunikasjon 20-30 år før jeg tok tak i det. 

Hvordan har du lært om relasjoner og kommunikasjon? Og har du tips til bøker, filmer du har sett o.l? Jeg har lyst å bli bedre på dette jeg og.

Anonymkode: 01d7c...1d2

[morsan]

påskelilje skrev (4 timer siden):

Noe av det jeg ser frem til om 10-15 år, når jeg ikke skal jobbe lenger, er nettopp det - å reise mye rundt og oppleve andre land og andre kulturer. Med kun 5 ukers ferie, og familieforpliktelser både her vi bor og der mannen kommer fra, så strekker ikke tiden til til å gjøre slike ting særlig ofte.

😆

[påskelilje]

morsan skrev (2 timer siden):

😆

Hahaha!!! Jeg vet! Skal ikke vente helt til da med å reise da, men det er jo begrenset hva vi får til mens vi jobber. Vi er jo flinke til å ta mindre helgeturer, og det krydrer jo tilværelsen 😄

[morsan]

påskelilje skrev (49 minutter siden):

Hahaha!!! Jeg vet! Skal ikke vente helt til da med å reise da, men det er jo begrenset hva vi får til mens vi jobber. Vi er jo flinke til å ta mindre helgeturer, og det krydrer jo tilværelsen 😄

Hehe, ja, jeg vet! Vi får satse på at vi holder oss spreke nok til å reise i mange år etter oppnådd pensjonsalder  

[Nicklusheletida]

morsan skrev (9 timer siden):

Dette innlegget ditt er nesten som om jeg skulle skrevet det selv  Jeg er veldig fornøyd med livet mitt nå, og har alt i alt hatt et bra liv, men skilsmisse er utrolig kjipt, da. Jeg ser på det som det ideelle at man lever livet ut med den partneren man har barn med, men selvsagt under forutsetning av at man har det bra i den relasjonen.

Jeg har nok noen flere minuser i mitt liv enn det, og det største er å miste en forelder tidlig. 

Ja, det må ha vært kjempetøft i miste en forelder tidlig. Når jeg var ung, så var det  helt utenkelig. Jeg mistet en forelder i år. Det var trist, men naturlig. Det ble derfor aldri den store sorgen. Men jeg tenker på han hver eneste dag og savnet er der. Ikke sorg, men savn. Det er forskjell på det, tror jeg. 

[morsan]

Nicklusheletida skrev (7 timer siden):

Ja, det må ha vært kjempetøft i miste en forelder tidlig. Når jeg var ung, så var det  helt utenkelig. Jeg mistet en forelder i år. Det var trist, men naturlig. Det ble derfor aldri den store sorgen. Men jeg tenker på han hver eneste dag og savnet er der. Ikke sorg, men savn. Det er forskjell på det, tror jeg. 

Ja, jeg har fortsatt moren min i live, så jeg vet jo ikke ennå hvordan det vil være å miste en forelder som godt voksen. Jeg tenker at savnet etter personen vil være det samme. Den store forskjellen er at man må leve så mye større del av livet sitt uten den man mistet tidlig, og det forsterker nok sorgen og også følelsen av en slags urettferdighet over at dette måtte ramme meg. Det er så mye jeg ikke har fått delt med han av små og store begivenheter i livet mitt. Det er også en sorg at barnet mitt aldri traff han og ble kjent med han. Man blir jo vant til å leve med at livet er slik, og sorgen og savnet er ikke dagligdags lenger. Men det setter seg på en måte "i margen" - det å ha mistet en forelder som ung voksen blir som en del av meg selv.

[påskelilje]

morsan skrev (18 minutter siden):

Ja, jeg har fortsatt moren min i live, så jeg vet jo ikke ennå hvordan det vil være å miste en forelder som godt voksen. Jeg tenker at savnet etter personen vil være det samme. Den store forskjellen er at man må leve så mye større del av livet sitt uten den man mistet tidlig, og det forsterker nok sorgen og også følelsen av en slags urettferdighet over at dette måtte ramme meg. Det er så mye jeg ikke har fått delt med han av små og store begivenheter i livet mitt. Det er også en sorg at barnet mitt aldri traff han og ble kjent med han. Man blir jo vant til å leve med at livet er slik, og sorgen og savnet er ikke dagligdags lenger. Men det setter seg på en måte "i margen" - det å ha mistet en forelder som ung voksen blir som en del av meg selv.

❤️ 

[morsan]

påskelilje skrev (9 minutter siden):

❤️

❤️ 

[påskelilje]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hvordan har du lært om relasjoner og kommunikasjon? Og har du tips til bøker, filmer du har sett o.l? Jeg har lyst å bli bedre på dette jeg og.

Anonymkode: 01d7c...1d2

Jeg har lært det jeg kan gjennom:

• DOL - både psykiatritrådene og samlivstrådene (det var mye mer aktivitet der for en del år siden)
• På familiesenter og ulike behandlingssettinger med familien/et av barna
• Gjennom samtaler med venninner
• Gjennom lesing av artikler på nettet (husker ikke noen spesielle)
• Gjennom bøker, men jeg har egentlig lest ganske lite
• Gjennom terapi som jeg har gått til selv i en periode, og parterapi med mannen
• Gjennom samtaler og konkret øving på det vi har lært, med mannen
• Gjennom samtaler med ungdommene mine/ de voksne barna - de er kanskje de som har lært meg mest.