Gravid med mye angst og bekymring

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har lenge tenkt å poste noe her,så nå forsøker jeg. Når jeg fant ut at jeg var gravid ble jeg glad, alt passer i livet for det nå. Men så slo tanken meg at jeg har drukket alkohol og siden det har jeg hatt en ekstrem høy angst for at jeg har skadet fosteret. Fant det ut i uke 5. har lenge tenkt på abort da jeg er så redd for eventuelle skader (lest på nett,forskning,fas), og nå går jeg rundt med konstant angst. Ble ingen abort fordi jeg var redd for å angre. Etter at abortfristen min gikk ut har jeg fått panikk da jeg ikke skjønner hvordan jeg skal klare å leve med å ha påført barnet skader som er min feil. Har slitt en del med ocd (knyttet til bekymring) tidligere, men vært fin en stund. Nå føler jeg denne bekymringen er så mye verre enn jeg har hatt før. Skjønner ikke hvordan jeg skal kunne roe meg på at dette var riktig valg for angsten er jo i høygir.

Anonymkode: f0ee9...fd3

[AnonymBruker]

Har du hørt med fastlege/behandler om det er noe medisin du kan ta som gravid for å hjelpe mot angsten?

Ironisk nok vil nok så mye angst som du har skade barnet mer enn den alkoholen du har drukket vil gjøre.

Anonymkode: 8976f...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har du hørt med fastlege/behandler om det er noe medisin du kan ta som gravid for å hjelpe mot angsten?

Ironisk nok vil nok så mye angst som du har skade barnet mer enn den alkoholen du har drukket vil gjøre.

Anonymkode: 8976f...b58

Nei, har ikke det. Men vet at medisiner kan gi skader også,så er redd for det. Vurderer å be lege om en senabort, men jeg får se. 
det er så mye grusomt det står på nett om alkohol at det har gjort med helt livredd. Burde jo bare reddet det fra skader da det bare var et embryo,men tenkte det kanskje var angsten som snakket om at faren ikke var så stor som jeg trodde. Men ifølge forskning er det jo det verste du kan utsette et foster for.

Anonymkode: f0ee9...fd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, har ikke det. Men vet at medisiner kan gi skader også,så er redd for det. Vurderer å be lege om en senabort, men jeg får se. 
det er så mye grusomt det står på nett om alkohol at det har gjort med helt livredd. Burde jo bare reddet det fra skader da det bare var et embryo,men tenkte det kanskje var angsten som snakket om at faren ikke var så stor som jeg trodde. Men ifølge forskning er det jo det verste du kan utsette et foster for.

Anonymkode: f0ee9...fd3

Som sagt så tror jeg den angsten og det stresset du går med nå konstant er mer skadelig for fosteret enn hva alkoholen var.

Anonymkode: 8976f...b58

[laban]

Var det deg jeg svarte i denne tråden?

https://forum.doktoronline.no/topic/475057-gravid-og-drukket-alkohol/#comment-4206935

I så fall skal jeg la være å gjenta meg selv for mye. Bra du ikke tok abort på så spinkelt grunnlag, det er uendelig mange gravide som har gjort omtrent det samme som deg. Det du leser om FAS og liknende skader, handler om fostre som har blitt utsatt for langt større mengder alkohol enn typisk "ferieinntak", og på langt senere stadium enn før man kan forvente å vite om svangerskapet. 

Følg rådene for mat og drikke heretter, så kommer det til å gå aldeles utmerket. Men du må forsøke å stresse ned, du har nettopp startet på en fase i livet der man ikke har full kontroll. Ingen babyer eller barn utvikler seg helt perfekt etter læreboka gjennom alle aldre. Det kommer til å bli mange situasjoner der du lurer - og det vil nesten alltid være uten grunn, og i hvert fall fullstendig uten sammenheng med at du tok noen vinglass mens barnet var en celleklump.

Her er et utdrag av det jeg pleier å skrive til nervøse gravide:

Det går aldri helt over. Du tror det blir bedre når magen vokser og du kan kjenne den sparke, men så kjenner du det ikke hver dag, og kanskje er det mindre eller svakere enn i forrige uke. Og tenk hvor mye fælt som kan skje under fødselen, og på krybbedød og hjernehinnebetennelse, og plutselig er hen to år og kan løpe ut i trafikken, og litt senere vil hen sykle alene langs veien og snart ligger du ikke våken lenger fordi hen skriker, men fordi du ikke tør sovne før du har hørt at hen har låst seg inn...

Livet er ikke for amatører, men du verden så mye innhold det får når man blir foreldre. Lykke til!

[AnonymBruker]

laban skrev (10 minutter siden):

Var det deg jeg svarte i denne tråden?

https://forum.doktoronline.no/topic/475057-gravid-og-drukket-alkohol/#comment-4206935

I så fall skal jeg la være å gjenta meg selv for mye. Bra du ikke tok abort på så spinkelt grunnlag, det er uendelig mange gravide som har gjort omtrent det samme som deg. Det du leser om FAS og liknende skader, handler om fostre som har blitt utsatt for langt større mengder alkohol enn typisk "ferieinntak", og på langt senere stadium enn før man kan forvente å vite om svangerskapet. 

Følg rådene for mat og drikke heretter, så kommer det til å gå aldeles utmerket. Men du må forsøke å stresse ned, du har nettopp startet på en fase i livet der man ikke har full kontroll. Ingen babyer eller barn utvikler seg helt perfekt etter læreboka gjennom alle aldre. Det kommer til å bli mange situasjoner der du lurer - og det vil nesten alltid være uten grunn, og i hvert fall fullstendig uten sammenheng med at du tok noen vinglass mens barnet var en celleklump.

Her er et utdrag av det jeg pleier å skrive til nervøse gravide:

Det går aldri helt over. Du tror det blir bedre når magen vokser og du kan kjenne den sparke, men så kjenner du det ikke hver dag, og kanskje er det mindre eller svakere enn i forrige uke. Og tenk hvor mye fælt som kan skje under fødselen, og på krybbedød og hjernehinnebetennelse, og plutselig er hen to år og kan løpe ut i trafikken, og litt senere vil hen sykle alene langs veien og snart ligger du ikke våken lenger fordi hen skriker, men fordi du ikke tør sovne før du har hørt at hen har låst seg inn...

Livet er ikke for amatører, men du verden så mye innhold det får når man blir foreldre. Lykke til!

Tusen takk for et fint svar😊 nei, det var ikke meg men jeg gikk inn og leste det du skrev 😊 Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre egentlig, føler eneste valget nå er en senabort for å slippe å sitte sånn her, full av angst for om jeg har skadet. Leste om ei som hadde barn med fas fordi hun drakk før hun visste (var 5 uker eller noe),så det virker dessverre som det går an. Føler meg så utrolig dum og er så lei meg for at det ble sånn her. Er virkelig bekymret og tenker mye på hvordan dette skal gå om jeg skal være redd hver gang barnet viser noen tegn til noe som kan knyttes tilbake til noe jeg gjorde galt. Føler jeg blir spist opp av bekymringen.

 

Anonymkode: f0ee9...fd3

[laban]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre egentlig, føler eneste valget nå er en senabort for å slippe å sitte sånn her, full av angst for om jeg har skadet. Leste om ei som hadde barn med fas fordi hun drakk før hun visste (var 5 uker eller noe),så det virker dessverre som det går an.

Det er mye som kan gå an, men som likevel er så usannsynlig at det er bortkastet å bekymre seg over det. Du kan føde altfor tidlig, slik at barnet dør eller blir skadet, du kan dø av fostervannsemboli under fødselen, slik moren til Aksel Lund Svindal gjorde, eller du kan få et barn med genfeil som er uforenlig med liv utenfor livmoren, selv om du ikke er i en alder der risikoen er spesielt stor. Fosteret kan også dø av for tidlig morkake-degenerering eller -løsning like før det skulle blitt født. eller det kan få en skade under fødselen som gjør det multifunksjonshemmet. Men sannsynligheten for at noe av dette skjer, er forsvinnende liten.  

En annen ting som kan skje, hvis du tar senabort, er at du blir så traumatisert at du aldri tør / orker å prøve å bli gravid igjen. 

Jeg mener ikke å være slem mot deg, men jeg ville ikke tatt senabort uten å ha fått påvist alvorlige skader, heller ikke rådet noen til å gjøre det. Jeg tror de færreste kommer lettet og fornøyd gjennom den prosessen, selv ikke i tilfeller der det blir anbefalt pga. store avvik hos fosteret. Du finner sikkert skrekkhistorier om senabort på nett også, hvis du leter.  

Jeg har selv vært i en situasjon da jeg var nødt til å tenke gjennom senabort-alternativet, siden jeg var gravid da jeg var 38 og 39 år. Det fantes ikke noen tilbud om avanserte tester i Norge da, det var fostervannsprøve eller ingenting. På Internett kan man få inntrykk av at risikoen for Downs og andre (og verre) genfeil er så forhøyet når den gravide er såpass gammel, at det er omtrent sikkert at det er noe galt. Samtidig øker man jo spontanabort-risikoen ved å ta fostervannsprøve, så det er et dilemma. Men man må huske på at en mangedobling av et bitte lite tall, fortsatt blir et veldig lite tall. Slik er det nok med alkoholpåvirkning i svangerskapet også - det øker sannsynligheten for at noe kan være galt, men den er fortsatt svært liten. Særlig i de tilfellene da det foregår før systemet med morkake og blodomløp er ferdig utviklet. 

(Det står i den andre tråden hvordan det gikk med de to svangerskapene, det siste endte med både fostervannsprøve og barn.)

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er virkelig bekymret og tenker mye på hvordan dette skal gå om jeg skal være redd hver gang barnet viser noen tegn til noe som kan knyttes tilbake til noe jeg gjorde galt.

Jeg tror at hvis du klarer å roe deg ned, kommer du til å få et barn som utvikler seg i rykk og napp og som er tidlig ute med enkelte ting og senere med noen andre ting, akkurat som alle andre barn. Det kommer til å spise sand og snø, det kommer til å få skrubbsår og blåmerker, det kommer iblant til å hyle uten at du forstår hvorfor, og det kommer til å bli sykt (og friskt igjen) uten at du kan forhindre det.  

Endret 24. september 2023 av laban

[frosken]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tusen takk for et fint svar😊 nei, det var ikke meg men jeg gikk inn og leste det du skrev 😊 Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre egentlig, føler eneste valget nå er en senabort for å slippe å sitte sånn her, full av angst for om jeg har skadet. Leste om ei som hadde barn med fas fordi hun drakk før hun visste (var 5 uker eller noe),så det virker dessverre som det går an. Føler meg så utrolig dum og er så lei meg for at det ble sånn her. Er virkelig bekymret og tenker mye på hvordan dette skal gå om jeg skal være redd hver gang barnet viser noen tegn til noe som kan knyttes tilbake til noe jeg gjorde galt. Føler jeg blir spist opp av bekymringen.

 

Anonymkode: f0ee9...fd3

Så leit at du bekymrer deg så mye! Absolutt ingen har garanti for å føde et helt friskt barn, men det høres ikke ut som om du har noen større grunn til å bekymre deg enn de fleste andre gravide. Prøv å vende fokuset ditt vekk fra bekymringen. Tidligere skrev gynekologen Mette Moen på dette forumet, og hun pleide alltid å avkrefte grunn til bekymring på dette grunnlaget. 

[AnonymBruker]

laban skrev (3 timer siden):

Det er mye som kan gå an, men som likevel er så usannsynlig at det er bortkastet å bekymre seg over det. Du kan føde altfor tidlig, slik at barnet dør eller blir skadet, du kan dø av fostervannsemboli under fødselen, slik moren til Aksel Lund Svindal gjorde, eller du kan få et barn med genfeil som er uforenlig med liv utenfor livmoren, selv om du ikke er i en alder der risikoen er spesielt stor. Fosteret kan også dø av for tidlig morkake-degenerering eller -løsning like før det skulle blitt født. eller det kan få en skade under fødselen som gjør det multifunksjonshemmet. Men sannsynligheten for at noe av dette skjer, er forsvinnende liten.  

En annen ting som kan skje, hvis du tar senabort, er at du blir så traumatisert at du aldri tør / orker å prøve å bli gravid igjen. 

Jeg mener ikke å være slem mot deg, men jeg ville ikke tatt senabort uten å ha fått påvist alvorlige skader, heller ikke rådet noen til å gjøre det. Jeg tror de færreste kommer lettet og fornøyd gjennom den prosessen, selv ikke i tilfeller der det blir anbefalt pga. store avvik hos fosteret. Du finner sikkert skrekkhistorier om senabort på nett også, hvis du leter.  

Jeg har selv vært i en situasjon da jeg var nødt til å tenke gjennom senabort-alternativet, siden jeg var gravid da jeg var 38 og 39 år. Det fantes ikke noen tilbud om avanserte tester i Norge da, det var fostervannsprøve eller ingenting. På Internett kan man få inntrykk av at risikoen for Downs og andre (og verre) genfeil er så forhøyet når den gravide er såpass gammel, at det er omtrent sikkert at det er noe galt. Samtidig øker man jo spontanabort-risikoen ved å ta fostervannsprøve, så det er et dilemma. Men man må huske på at en mangedobling av et bitte lite tall, fortsatt blir et veldig lite tall. Slik er det nok med alkoholpåvirkning i svangerskapet også - det øker sannsynligheten for at noe kan være galt, men den er fortsatt svært liten. Særlig i de tilfellene da det foregår før systemet med morkake og blodomløp er ferdig utviklet. 

(Det står i den andre tråden hvordan det gikk med de to svangerskapene, det siste endte med både fostervannsprøve og barn.)

Jeg tror at hvis du klarer å roe deg ned, kommer du til å få et barn som utvikler seg i rykk og napp og som er tidlig ute med enkelte ting og senere med noen andre ting, akkurat som alle andre barn. Det kommer til å spise sand og snø, det kommer til å få skrubbsår og blåmerker, det kommer iblant til å hyle uten at du forstår hvorfor, og det kommer til å bli sykt (og friskt igjen) uten at du kan forhindre det.  

Takk for svar. Ja, jeg skjønner godt hva du mener. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare å gå gjennom dette uten å bekymre meg så mye. Og som du skriver så er det sikkert liten sannsynlighet for alkoholskader,men det er så vondt å vite alt jeg kan ha påført pga det.

Anonymkode: f0ee9...fd3

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 time siden):

Så leit at du bekymrer deg så mye! Absolutt ingen har garanti for å føde et helt friskt barn, men det høres ikke ut som om du har noen større grunn til å bekymre deg enn de fleste andre gravide. Prøv å vende fokuset ditt vekk fra bekymringen. Tidligere skrev gynekologen Mette Moen på dette forumet, og hun pleide alltid å avkrefte grunn til bekymring på dette grunnlaget. 

Takk for det. Ja, jeg har blitt helt ekstremt bekymret for dette. Selv om flere sikkert har vært i min situasjon,klarer jeg bare å huske de som har skrevet at barnet fikk fas eller utfordringer. Også står det jo på norske sider, blant annet Helse -Norge. Der står det jo virkelig mye skremmende,men sikkert også mye sant angående alkohol. Skulle så gjerne ønske jeg tok abort når jeg hadde mulighet,for da hadde jeg sluppet denne ekstreme bekymringen. Men var mye tanker rundt abort også,så det var ikke noe jeg tok lett på.

Anonymkode: f0ee9...fd3

[frosken]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Takk for det. Ja, jeg har blitt helt ekstremt bekymret for dette. Selv om flere sikkert har vært i min situasjon,klarer jeg bare å huske de som har skrevet at barnet fikk fas eller utfordringer. Også står det jo på norske sider, blant annet Helse -Norge. Der står det jo virkelig mye skremmende,men sikkert også mye sant angående alkohol. Skulle så gjerne ønske jeg tok abort når jeg hadde mulighet,for da hadde jeg sluppet denne ekstreme bekymringen. Men var mye tanker rundt abort også,så det var ikke noe jeg tok lett på.

Anonymkode: f0ee9...fd3

Jeg tror ikke bekymringen din er rasjonell, du har utviklet en form for angst som kun i uhyre liten grad har rot i virkeligheten. Snakker du med lege eller jordmor om dette?

[AnonymBruker]

frosken skrev (16 minutter siden):

Jeg tror ikke bekymringen din er rasjonell, du har utviklet en form for angst som kun i uhyre liten grad har rot i virkeligheten. Snakker du med lege eller jordmor om dette?

Jeg vet ikke, føler jo den er rasjonell med tanke på alt som står på nett av forskning og diverse. Ja, det gjør jeg:)

Anonymkode: f0ee9...fd3

[AnonymBruker]

frosken skrev (17 minutter siden):

Jeg tror ikke bekymringen din er rasjonell, du har utviklet en form for angst som kun i uhyre liten grad har rot i virkeligheten. Snakker du med lege eller jordmor om dette?

Jeg vet ikke om du selv har vært i den samme situasjonen med tanke på drikkingen, men det er nok vanskelig å se for seg hvor redd man kan bli pga det om man ikke har gjort det selv:)

Anonymkode: f0ee9...fd3

[frosken]

Hvor mye drakk du?

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 time siden):

Hvor mye drakk du?

Første uka etter unnfangelse drakk jeg 2 glass vin/øl hver dag. Kunne også bli en drink. I uke fem drakk jeg 1-2 glass vin hver dag i en 4-5 dagers periode.

Anonymkode: f0ee9...fd3

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Første uka etter unnfangelse drakk jeg 2 glass vin/øl hver dag. Kunne også bli en drink. I uke fem drakk jeg 1-2 glass vin hver dag i en 4-5 dagers periode.

Anonymkode: f0ee9...fd3

Det beste er jo å være helt avholdende, men et slikt alkoholforbruk rundt og like etter unnfangelse er temmelig vanlig. Det ville vært svært mange "vanskapte" barn om dette var så ille at det var abortgrunn. Tror faktisk ikke jeg var så veldig langt unna selv.

Men noe sier meg at ingen her kan berolige deg tilstrekkelig, du har nå fått høre dette mange ganger. Frykten din er irrasjonell.

[AnonymBruker]

Ekstra skrev (19 minutter siden):

Det beste er jo å være helt avholdende, men et slikt alkoholforbruk rundt og like etter unnfangelse er temmelig vanlig. Det ville vært svært mange "vanskapte" barn om dette var så ille at det var abortgrunn. Tror faktisk ikke jeg var så veldig langt unna selv.

Men noe sier meg at ingen her kan berolige deg tilstrekkelig, du har nå fått høre dette mange ganger. Frykten din er irrasjonell.

Takk for svar, gikk det bra med barnet ditt?:) Tenkte du noengang på at hvis det skulle være noe med barnet ditt så hadde du klandret deg selv? Jeg spør fordi jeg tenker slik selv.

Anonymkode: f0ee9...fd3

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for svar, gikk det bra med barnet ditt?:) Tenkte du noengang på at hvis det skulle være noe med barnet ditt så hadde du klandret deg selv? Jeg spør fordi jeg tenker slik selv.

Anonymkode: f0ee9...fd3

Det gikk veldig bra med barnet mitt .

Tror alle mødre (og fedre) vil bekymre seg for om de gjør det rette for barna sine, og kanskje også over konsekvenser av evt. feil valg. Det ligger nok i foreldreoppgaven.

[AnonymBruker]

Ekstra skrev (1 minutt siden):

Det gikk veldig bra med barnet mitt .

Tror alle mødre (og fedre) vil bekymre seg for om de gjør det rette for barna sine, og kanskje også over konsekvenser av evt. feil valg. Det ligger nok i foreldreoppgaven.

Ok, takk for svar:) og så fint at det gikk bra med barnet ditt ❤️!  Men bekymret du deg over at du hadde drukket før du visste du var gravid?:)

ja det er nok sant💕

Anonymkode: f0ee9...fd3

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok, takk for svar:) og så fint at det gikk bra med barnet ditt ❤️!  Men bekymret du deg over at du hadde drukket før du visste du var gravid?:)

ja det er nok sant💕

Anonymkode: f0ee9...fd3

Ja, tenkte jo at det ikke var ideelt, men bekymret meg ikke nevneverdig. Det heter seg jo også at barnet ikke deler blodomløp med mor før et visst antall uker ut i svangerskapet (veldig ufaglig beskrevet).