Bipolar og årstider. Flere som sliter med forandringer i årstidene?

[AnonymBruker]

Jeg har bipolar og sliter alltid om høsten. Jeg får depressive episoder om høsten og oppstemte perioder om våren. Er det flere som har bipolar som kjenner seg igjen i dette? Hvorfor er det slik egentlig?

Anonymkode: 92140...e94

[Glitter]

Jeg pleier bli oppstemt i desember og til våren, og ellers mye deprimert størsteparten av tiden med kun korte perioder uten depresjon. Som umedisinert da. Så kan jeg trigges inn i ekstra hypomani/depresjon hvis det er store belastninger på gang slik som å komme til rusbehandling. Holdt på å bli hypoman av alle inntrykkene, men etter tre-fire dager roet det seg. Våkner fortsatt grytidlig da. 

[Kashmir-]

En trenger ikke å være bioolar for å oppleve det. Jeg blir ikke akkurat depressiv om høsten, men jeg kan bli veldig nedtrykt. Jeg syns ikke at det er rart heller, for lys føles ofte godt for mennesker. Det føles også godt å høre litt liv og bevegelse, og det føles godt å være mer utendørs og aktiv. På høsten blir det mindre av alt, og veldig mange føler på vemod og også å bli nedtrykte. Det kan nok bli mer dramatisk for bipolare, men det er altså vanlig å reagere. Så er det selvfølgelig de mer introverte som finner fram pledd og ullsokker mens de er sjeleglade for å slippe alt det mer sosiale. 

Våren er lysere tider. Folk blir ofte gladere og har flere positive ting å se fram til også. Og igjen så er det unntak med de som blir deprimerte på våren og gruer seg til alt de oppfatter som press. Særlig sosialt.

Alt er vanlig i større og mindre grad for veldig mange. 

[AnonymBruker]

Jeg liker godt høsten, og pleier vel å være i ok form da. Jeg synes sommeren er verst mtp depressivitet. Om våren kan jeg nok ha tendenser til oppstemthet. 

Anonymkode: 98302...560

[AnaOnym]

Jeg er deprimert uansett årstid, vinter og sommer er verst , men kjenner andre som følger årstidene mer. 

Ref et svar fra Kashmir: ja , alle kan ha "seasonal depression" men å ha bipolar depresjon ligner ikke på det friske mennesker opplever. De er dypere og usaklige .jeg begynner å bli sliten av de som alltid skal si" alle opplever dette" " det er en naturlig del av livet " . Det er ikke naturlig å ha kjenisk ubalanse i hjernen. Hadde alle vært bipolare ,hadde det ikke vært en diagnose. Det er over 60 % større sjanse for at en person med bipolar 2 tar selvmord enn folk som ikke har det . (Fordi det er utrolig vanskelig å leve med ) 

[emilie321]

Selv er jeg ofte deprimert på sommeren og så letter det utover høsten. Har også pleid å bli dårligere rundt jul. Den tiden jeg var ofte innlagt, så ble jeg alltid lagt inn i romjula eventuelt i begynnelsen av januar.  Det siste året har jeg faktisk ikke hatt noen dype depresjoner, noe som er veldig godt (Både for meg og mine nærmeste).   Kan være enig i det @AnaOnym skriver. Bipolare svingninger er ikke innenfor det normale. 

[aa-k-j]

Ja jeg merker det. Har nettopp vært i oppstemt fase som virker som er i ferd med å roe seg og jeg er blitt mer tung samtidig som jeg har litt arbeidslyst fremdeles. Om den oppstemte fasen er over eller om den bare har en pause vet jeg ikke ennå. Blir ofte deprimert i romjulstida. 

[stjernestøv]

Jeg har ikke bipolar men desember og januar er en tung tid, pleier å være dårlig i jula. 

[Kashmir-]

AnaOnym skrev (2 timer siden):

Jeg er deprimert uansett årstid, vinter og sommer er verst , men kjenner andre som følger årstidene mer. 

Ref et svar fra Kashmir: ja , alle kan ha "seasonal depression" men å ha bipolar depresjon ligner ikke på det friske mennesker opplever. De er dypere og usaklige .jeg begynner å bli sliten av de som alltid skal si" alle opplever dette" " det er en naturlig del av livet " . Det er ikke naturlig å ha kjenisk ubalanse i hjernen. Hadde alle vært bipolare ,hadde det ikke vært en diagnose. Det er over 60 % større sjanse for at en person med bipolar 2 tar selvmord enn folk som ikke har det . (Fordi det er utrolig vanskelig å leve med ) 

Okay. Det var en misforstått "trøst" fra meg. Jeg tenkte feil, så beklager det. 

[AnonymBruker]

Tror årstid har innvirkning,men ser ikke et absolutt fast mønster. Har hatt depresjon hele sommeren, null behov for sosial kontakt, vanskelig å interessere seg for andre og ivareta venner og familie på en god måte. Null glede eller evne til å se fremover til noe. 

For to år siden hadde jeg en skikkelig egotrip med dataingeniør, sex, alkohol, presterte å bli dopet ned og trolig filmet... drev med så mye piss. Men var liksom heller hypoman enn deprimert i alle fall. 

I fjor tror jeg jeg var et bra sted om sommeren. Jobbet og trente hele sommeren, der jeg ikke hadde barna. Helt easy. 

Har ventet et halvår på litt opptur nå, og kanskje vært i nærheten noen få dager, men ellers går der skikkelig trått ennå. Ligner mer på 2019 hittil dette året. Sitter og flyter litt på trøttheten av sovemedisiner før jeg skal legge meg og vet at å stå opp i morgen, fikse barn, forberedelse av utstyr til to skoleturer, det at både barna og jeg optimalt sett skal forlate leiligheten vaskede og kjemmede, med alt utstyr klart, og at jeg skal klare å se ut som et oppegående normalt seriøst menneske som møter opp på jobb og gjør den jobber jeg er satt til. Det virker heeeelt sinnsykt usannsynlig nå, men dette er altså kravet, og intet mindre. Hvis en nabo nå så mye som snakker til barna kommer jeg til å klikke på vedkommende. Bor i et hostile nabolag i tillegg. Det er bar eikke til å takle. Men så går det da. Altså ikke i dag og de siste dager,men i morgen MÅ det faktisk gå. Uansett i hvilken tilstand, jeg skal møte opp på den forbaskede jobben og jobbe som en fuckings hero - mens jeg virker mest mulig normal 👍 

Anonymkode: b7f41...450

[Marye]

Nei faktisk ikke

[lavender]

Jeg har det tyngre på vinteren, men ikke i den grad at jeg alltid blir deprimert.