Barneschizofreni?

[Worriesome Plenty 2]

Uansett om det er barneschizofreni eller noe annet så høres det ut som en fæl barndom. Jeg har hatt lignende symptomer fra jeg var ung voksen og jeg har diagnosen schizofreni.

[AnonymBruker]

29 minutes ago, Worriesome Plenty 2 said:

Uansett om det er barneschizofreni eller noe annet så høres det ut som en fæl barndom. Jeg har hatt lignende symptomer fra jeg var ung voksen og jeg har diagnosen schizofreni.

Huff ja, nei det var ikke og er ikke helt greit. Leit å høre du også har hatt det slik. Jeg har mange i familien med schizofreni, bipolar og psykoselidelser.

Anonymkode: d3875...109

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel jeg slet veldig mye, men foreldrene mine ante ikke hva de skulle gjøre. Jeg hadde også veldig mye tvangstanker og OCD, depresjoner, insomnia, sterk angst (spesielt for at noe fælt skulle skje med meg selv, de jeg var glad i eller i det hele tatt verden). Det begynte rundt 5-årsalderen. Jeg så og hørte ting i tillegg til disse overbevisningene. Da jeg ble rundt 8/9 begynte jeg å få selvmordstanker og jeg hadde så mye tvangstanker og frykt rundt det å skulle skade andre at jeg kunne ligge våken hele natten for å hindre meg selv fra å gjøre det.

Anonymkode: d3875...109

Hvor lenge siden snakker vi om? Siden det tok så lang tid for deg å få hjelp, det var jo ikke fryktelig mye kunnskap om dette før.

[Worriesome Plenty 2]

Trinity80 skrev (40 minutter siden):

Hvor lenge siden snakker vi om? Siden det tok så lang tid for deg å få hjelp, det var jo ikke fryktelig mye kunnskap om dette før.

Ikke meg du spurte, men er man introvert og ikke utagerende kan man lide i stillhet i årevis. Det er mange vonde skjebner.

[AnonymBruker]

38 minutes ago, Trinity80 said:

Hvor lenge siden snakker vi om? Siden det tok så lang tid for deg å få hjelp, det var jo ikke fryktelig mye kunnskap om dette før.

Jeg blir 28 nå snart, så dette var tidlig 2000. Faren min er bipolar og hadde lite ressurser og moren min følte seg hjelpeløs, tror jeg. At de ikke gjorde noe er litt utrolig, men enkelte ting tørre jeg aldri å si, stemmene mine forhindret meg fra mye, og enkelte ting ble jeg bedre og bedre på å skjule med årene. Jeg var veldig pliktoppfyllende og redd for å gjøre feil.

Anonymkode: d3875...109

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg blir 28 nå snart, så dette var tidlig 2000. Faren min er bipolar og hadde lite ressurser og moren min følte seg hjelpeløs, tror jeg. At de ikke gjorde noe er litt utrolig, men enkelte ting tørre jeg aldri å si, stemmene mine forhindret meg fra mye, og enkelte ting ble jeg bedre og bedre på å skjule med årene. Jeg var veldig pliktoppfyllende og redd for å gjøre feil.

Anonymkode: d3875...109

Det gikk litt fort i svingene her, men mye jeg ikke turte å si.

Og jeg var veldig pliktoppfyllende og redd for å gjøre feil, jeg var altså ikke den som ropte høyest.

Anonymkode: d3875...109

[Trinity80]

Worriesome Plenty 2 skrev (Akkurat nå):

Ikke meg du spurte, men er man introvert og ikke utagerende kan man lide i stillhet i årevis. Det er mange vonde skjebner.

Ja, fikk vondt av å lese innleggene her. Blir trist av å tenke på hvor vondt man kan ha det, har også opplevd det i nær familie.

Jeg er nå som voksen litt sint på flere i familien fordi de ikke hjalp den personen det gjaldt, de bare frøs ut vedkommende. Dette skjedde mens jeg var barn, nå har jeg god kontakt med den syke (paranoid schizofren), men fy fader så mye herk hun måtte gjennom! 

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg blir 28 nå snart, så dette var tidlig 2000. Faren min er bipolar og hadde lite ressurser og moren min følte seg hjelpeløs, tror jeg. At de ikke gjorde noe er litt utrolig, men enkelte ting tørre jeg aldri å si, stemmene mine forhindret meg fra mye, og enkelte ting ble jeg bedre og bedre på å skjule med årene. Jeg var veldig pliktoppfyllende og redd for å gjøre feil.

Anonymkode: d3875...109

Så utrolig leit å høre om det du har opplevd. Høres helt forferdelig ut! Hvordan går det med deg nå? Får du hjelpen du trenger?

[AnonymBruker]

2 minutes ago, Trinity80 said:

Så utrolig leit å høre om det du har opplevd. Høres helt forferdelig ut! Hvordan går det med deg nå? Får du hjelpen du trenger?

Jeg får mye god hjelp, men jeg sliter mye med stemmer og overbevisninger i perioder. Mye frykt. Mye depresjoner. For tiden er det vanskelig å bare ta seg en dusj eller få i seg mat. Jeg blir ofte så dårlig at jeg blir helt kataton, og det er vanskelig å uttrykke seg i de periodene. Stemmene gjør det vanskelig å snakke. Enklere å skrive da. Jeg blir dog sett på som en vanskelig nøtt og de vet ikke helt hva som feiler meg eller hva som kan hjelpe. Det er i bunn og grunn vanskelig å ta vare på seg selv og jeg føler jeg aldri har fått bli voksen.

Jeg har noen venner og jeg fungerer i perioder og kan ha det fint med dem og familie, før det på ny sier stopp. Alt jeg ønsker er å kunne studere, få en jobb og leve et litt mer normalt liv. Kanskje i det minste ha en å dele livet med, om dog kanskje ikke barn.

Anonymkode: d3875...109

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg får mye god hjelp, men jeg sliter mye med stemmer og overbevisninger i perioder. Mye frykt. Mye depresjoner. For tiden er det vanskelig å bare ta seg en dusj eller få i seg mat. Jeg blir ofte så dårlig at jeg blir helt kataton, og det er vanskelig å uttrykke seg i de periodene. Stemmene gjør det vanskelig å snakke. Enklere å skrive da. Jeg blir dog sett på som en vanskelig nøtt og de vet ikke helt hva som feiler meg eller hva som kan hjelpe. Det er i bunn og grunn vanskelig å ta vare på seg selv og jeg føler jeg aldri har fått bli voksen.

Jeg har noen venner og jeg fungerer i perioder og kan ha det fint med dem og familie, før det på ny sier stopp. Alt jeg ønsker er å kunne studere, få en jobb og leve et litt mer normalt liv. Kanskje i det minste ha en å dele livet med, om dog kanskje ikke barn.

Anonymkode: d3875...109

Jeg regner med at du har prøvd det som er av medisinering? Vil bare forsikre meg☺️

Livet du beskriver gjør vondt å lese, men jeg er glad for at du også har gode perioder. Det er jo utrolig trist å falle tilbake, da må man bare huske at det blir bedre igjen. 

Dine ønsker forstår jeg veldig godt, det blir et stort savn når man ikke får lov til å ha et noenlunde normalt og velfungerende liv. Det er jo grunnleggende behov du beskriver, jeg HÅPER at du blir bedre med alderen. Faktisk noen som blir det. Så kommer det nye behandlinger og medikamenter. 

[AnonymBruker]

4 minutes ago, Trinity80 said:

Jeg regner med at du har prøvd det som er av medisinering? Vil bare forsikre meg☺️

Livet du beskriver gjør vondt å lese, men jeg er glad for at du også har gode perioder. Det er jo utrolig trist å falle tilbake, da må man bare huske at det blir bedre igjen. 

Dine ønsker forstår jeg veldig godt, det blir et stort savn når man ikke får lov til å ha et noenlunde normalt og velfungerende liv. Det er jo grunnleggende behov du beskriver, jeg HÅPER at du blir bedre med alderen. Faktisk noen som blir det. Så kommer det nye behandlinger og medikamenter. 

Ja, har prøvd og går på mye medisiner. Dessverre blir sykdommen slik i perioder at jeg blir overbevist om at medisiner er farlig så da slutter jeg å ta dem. Jeg prøver alt jeg kan nå for å overprøve dette. Har også prøvd ECT.

Ja, jeg har et håp om at alder skal hjelpe. Jeg er absolutt ikke dum eller kunnskapsløs, men jeg er veldig «barnslig». I form av at jeg går veldig ungdommelig kledd, fordi det er det jeg føler meg mest komfortabel i. Jeg har alltid med meg bamser og ting å holde på for å takle angst og for mye inntrykk. Jeg liker lego og er over gjennomsnittet opptatt av Harry Potter. Jeg har ikke fått gjort alle tingene og fått alle de erfaringene som mange voksne på min alder har fått, og som behandler sier, pga manglende ungdomstid så har jeg på en måte en litt forsinket ungdomsperiode med tanke på interesser og adferd.

Anonymkode: d3875...109

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, har prøvd og går på mye medisiner. Dessverre blir sykdommen slik i perioder at jeg blir overbevist om at medisiner er farlig så da slutter jeg å ta dem. Jeg prøver alt jeg kan nå for å overprøve dette. Har også prøvd ECT.

Ja, jeg har et håp om at alder skal hjelpe. Jeg er absolutt ikke dum eller kunnskapsløs, men jeg er veldig «barnslig». I form av at jeg går veldig ungdommelig kledd, fordi det er det jeg føler meg mest komfortabel i. Jeg har alltid med meg bamser og ting å holde på for å takle angst og for mye inntrykk. Jeg liker lego og er over gjennomsnittet opptatt av Harry Potter. Jeg har ikke fått gjort alle tingene og fått alle de erfaringene som mange voksne på min alder har fått, og som behandler sier, pga manglende ungdomstid så har jeg på en måte en litt forsinket ungdomsperiode med tanke på interesser og adferd.

Anonymkode: d3875...109

Hadde det kanskje vært en idé å sørge for at noen gir deg medisinene dine fast? Har du testet det?

Det du beskriver er jo normalt utfri hva du har gått gjennom. I sånne tilfeller tenker jeg at man skal være ekstrem tålmodig med seg selv, du er som du er og det er plass til oss alle i verden. Du gjør så godt du kan høres det ut som, husk bare de forutsetningene du har hatt så øker tålmodigheten din med din situasjon. Prøv alt, ikke finne deg i å ha det for vondt. Skulle ønske jeg kunne knipse fingeren og verden ville være fri for lidelser. Det kan jeg dessverre ikke.

Sånn til info så er mitt familiemedlem med ekstrem paranoid schizofreni mye bedre med alderen, og utprøving av nye medisiner. Så derfor ønsker jeg å gi deg håp. 

[AnonymBruker]

1 minute ago, Trinity80 said:

Hadde det kanskje vært en idé å sørge for at noen gir deg medisinene dine fast? Har du testet det?

Det du beskriver er jo normalt utfri hva du har gått gjennom. I sånne tilfeller tenker jeg at man skal være ekstrem tålmodig med seg selv, du er som du er og det er plass til oss alle i verden. Du gjør så godt du kan høres det ut som, husk bare de forutsetningene du har hatt så øker tålmodigheten din med din situasjon. Prøv alt, ikke finne deg i å ha det for vondt. Skulle ønske jeg kunne knipse fingeren og verden ville være fri for lidelser. Det kan jeg dessverre ikke.

Sånn til info så er mitt familiemedlem med ekstrem paranoid schizofreni mye bedre med alderen, og utprøving av nye medisiner. Så derfor ønsker jeg å gi deg håp. 

Takk ❤️ Jeg har hatt mye hjemmesykepleie og slikt med tanke på levering av medisiner. Jeg har akkurat fått ansvar for medisiner igjen for første gang på mange år, etter eget ønske og at psykiater er positiv til å teste ut. Det går ikke sånn 100% enda, men alt kan vel ikke alltid gå 100% i starten. Jeg prøver å finne de beste metodene for å fysisk klare å ta dem og det å faktisk huske å ta dem til riktige tider hver dag. Det har blitt en vane for meg å bare få dem uten å tenke så mye over det, så det å skulle ta dem på eget initiativ nå er en ny greie. Hehe.

Anonymkode: d3875...109

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Takk ❤️ Jeg har hatt mye hjemmesykepleie og slikt med tanke på levering av medisiner. Jeg har akkurat fått ansvar for medisiner igjen for første gang på mange år, etter eget ønske og at psykiater er positiv til å teste ut. Det går ikke sånn 100% enda, men alt kan vel ikke alltid gå 100% i starten. Jeg prøver å finne de beste metodene for å fysisk klare å ta dem og det å faktisk huske å ta dem til riktige tider hver dag. Det har blitt en vane for meg å bare få dem uten å tenke så mye over det, så det å skulle ta dem på eget initiativ nå er en ny greie. Hehe.

Anonymkode: d3875...109

Ønsker deg lykke til med det og heier på deg. Teste det, og ta så godt vare på deg selv som du overhodet klarer. Jeg kan gjerne ta en fight med stemmene dine en dag og gi de sannhetens ord 😉

Du har oss her i forum om du skulle føle behov for å lufte tanker når du ikke klarer å ordlegge deg verbalt på dårlige dager🌹

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg får mye god hjelp, men jeg sliter mye med stemmer og overbevisninger i perioder. Mye frykt. Mye depresjoner. For tiden er det vanskelig å bare ta seg en dusj eller få i seg mat. Jeg blir ofte så dårlig at jeg blir helt kataton, og det er vanskelig å uttrykke seg i de periodene. Stemmene gjør det vanskelig å snakke. Enklere å skrive da. Jeg blir dog sett på som en vanskelig nøtt og de vet ikke helt hva som feiler meg eller hva som kan hjelpe. Det er i bunn og grunn vanskelig å ta vare på seg selv og jeg føler jeg aldri har fått bli voksen.

Jeg har noen venner og jeg fungerer i perioder og kan ha det fint med dem og familie, før det på ny sier stopp. Alt jeg ønsker er å kunne studere, få en jobb og leve et litt mer normalt liv. Kanskje i det minste ha en å dele livet med, om dog kanskje ikke barn.

Anonymkode: d3875...109

Hvordan fungerer det med å være katatoni for deg? Er du HELT urørlig da eller kan du bevege deg? Og hvor lenge kan det da vare som regel? 

Anonymkode: a5f47...847

[AnonymBruker]

7 hours ago, Trinity80 said:

Ønsker deg lykke til med det og heier på deg. Teste det, og ta så godt vare på deg selv som du overhodet klarer. Jeg kan gjerne ta en fight med stemmene dine en dag og gi de sannhetens ord 😉

Du har oss her i forum om du skulle føle behov for å lufte tanker når du ikke klarer å ordlegge deg verbalt på dårlige dager🌹

❤️

 

7 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan fungerer det med å være katatoni for deg? Er du HELT urørlig da eller kan du bevege deg? Og hvor lenge kan det da vare som regel? 

Anonymkode: a5f47...847

Jeg blir enten kun helt mimikkøs og stum, eller jeg blir så ille at jeg ligger urørlig i senga. Den første versjonen har vart opp til flere uker/måneder. Den andre varer som regel ikke mer enn noen dager eller maks et par uker. Kommer an på hvor raskt jeg får behandling. Jeg kan også fryse i bare noen timer.

Anonymkode: d3875...109

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

❤️

 

Jeg blir enten kun helt mimikkøs og stum, eller jeg blir så ille at jeg ligger urørlig i senga. Den første versjonen har vart opp til flere uker/måneder. Den andre varer som regel ikke mer enn noen dager eller maks et par uker. Kommer an på hvor raskt jeg får behandling. Jeg kan også fryse i bare noen timer.

Anonymkode: d3875...109

Hva slags behandling får du når du får sånn anfall? 

Men hvis man bor bor seg selv så er det jo veldig skummelt da fordi man vil jo dø uten vann etter 2-3 dager

Anonymkode: a5f47...847

[AnonymBruker]

4 minutes ago, AnonymBruker said:

Hva slags behandling får du når du får sånn anfall? 

Men hvis man bor bor seg selv så er det jo veldig skummelt da fordi man vil jo dø uten vann etter 2-3 dager

Anonymkode: a5f47...847

Jeg får som regel bare veldig mye psykofarmaka og har fått ECT ved en anledning.

Ja, heldigvis har det som regel blitt plukket opp veldig fort, så jeg har vært innlagt når det har vært som verst som regel. Når jeg bare ikke snakker og er litt robotaktig har jeg noen ganger fortsatt vært hjemme. Har ikke fungert eller fått i meg tilstrekkelig, men jeg har klart meg i lengre perioder.

Anonymkode: d3875...109