Sorg over at jeg ikke fikk sagt ordentlig hade

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på en veldig sorg over det at jeg ikke fikk sagt ordentlig hade til behandleren som jeg gikk til før. Hun skulle egentlig bare ha permisjon fra jobben 1 år før hun skulle komme tilbake, men for litt siden fikk jeg vite at hun hadde valgt å si opp jobben og ikke komme tilbake. 

Hadde jeg visst at vi ikke skulle møtes igjen så hadde jeg sagt ordentlig hade, kanskje gitt henne ett kort med noen ord om hvor mye jeg hadde satt pris på hjelpen, og hvor mye hun hadde betydd for meg. 

Noen som har noen råd til hvordan jeg kan komme over det?

Anonymkode: 78c09...f83

[ISW]

Jeg spør deg. Hva tenker du selv?

Pappa brakk lårhalsen. Jeg trodde operasjonen var rutine, og dro hjem fra sykehuset hvor han var innlagt. Lang historie kort - han overlevde ikke operasjonen. Jeg burde ikke dratt hjem.

Hvis det er en konklusjon her, så er det vel: Du kunne ikke vite det. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (Akkurat nå):

Jeg spør deg. Hva tenker du selv?

Pappa brakk lårhalsen. Jeg trodde operasjonen var rutine, og dro hjem fra sykehuset hvor han var innlagt. Lang historie kort - han overlevde ikke operasjonen. Jeg burde ikke dratt hjem.

Hvis det er en konklusjon her, så er det vel: Du kunne ikke vite det. 

Kondolerer så mye. Du har jo rett, vi trodde jo begge da at hun skulle komme tilbake. Det blir vel enklere med tiden kanskje. Og det hadde jo måttet komme til en slutt en eller annen gang etter tid uansett.

Anonymkode: 78c09...f83