Diskusjonen om leger, arbeidsbelastning og selvmord

[Worriesome Plenty 2]

Jeg var veldig imponert over en vikarlege jeg hadde. Blid, oppmerksom, følte hun hørte meg. Kunne ringe klokken 19.30 på kvelden med resultat på blodprøve som måtte følges opp. Var superrask med resepter, henvisninger osv.

Må jo være supermenneske når hun jobbet i hvert fall 12 timer og likevel hørtes ut som hun hadde overskudd.

Å være lege er nok en livsstil som kun de mest ressurssterke mestrer.

[Drømmeautomat]

Grendel skrev (14 minutter siden):

Ledere føler de har kontroll når de får mest mulig data de kan følge med på. Når ting går dårlig sier instinktet til en leder ofte at svaret er enda mer oversikt og rapportering. På gulvet handler det mer om å ha tid til å gjøre jobben.

Jeg tror også en del har å gjøre med new public management som bli innført under Stoltenberg-regjeringen tidlig på 2000-tallet. Jobber selv i offentlig sektor som en som produserer (webutvikler), men over vår avdeling har vi en rekke avdelinger med ulikt leder- og forvalteransvar.

De utgjør langt flere arbeidstakere enn oss som produserer noe som blir til et sluttresultat. Jeg sier ikke at lederskap ikke er nødvendig, men hos oss føles dette svært topptungt. Fokuset på måling er stort og tid går med på dette også for oss. Hvilket prosjekt vi fører timer på er svært viktig og har dirkete økonomiske konsekvenser for min avdeling, selv om våre "kunder" tilhører samme organisasjon. Det er en form for markedstenkning der organisasjonen internt konkurrerer med seg selv, og det får i hvert fall ikke meg til å assosiere til effektivitet.

Hvis noen fra oss blir dratt inn i en eller annen beslutningsprosess veit vi at det fort kan bli et halvt til ett år med møter og utredninger for å f.eks. velge et nytt deldatasystem. Resultatet er en organisasjon der det meste er prosess og reell produksjon dessverre blir liten i sammenligning. Dette er dårlig forvaltning av fellesskapets midler.

Se forøvrig "bullshit jobs": https://en.wikipedia.org/wiki/Bullshit_Jobs