Vanskeligheter med å forstå og akseptere min egen eupf-diagnose.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Okei. Vil veldig gjerne høre mer om hva du tenker rundt at det er eupf. Ikke fordi jeg tviler på det du sier altså, men bare slik at jeg kan forstå og se det selv.

Jeg har perioder mellom på flere måneder hvor jeg ikke er dårlig. Men jeg sliter likevel alltid i form av å klare hverdagen. Ikke pga humør eller noe, men fordi jeg ikke helt får til alt. Har veldig «executive dysfunction» (vet ikke om noe godt norsk ord). Sliter med søvn.

Glemte forresten også å si at jeg sliter mye med angst, og det er jo vanlig ved eupf.

Ja, må nok pushe litt mer på den behandlingen.

Anonymkode: f4fe9...c44

Har dere vurdert om du kan ha ADHD, eventuelt schizoaffektiv lidelse? ADHD kan også forårsake symptomer som minner om eupf som impulsivitet, sinneproblemer, vansker med å regulere følelser/humørsvingninger osv. Jeg ble feildiagnostisert med eupf, men det viste seg at det var ADHD. 

Anonymkode: e0bb8...5c3

[AnonymBruker]

Just now, Kashmir said:

Det som er poiblemet med eupf sånn sett, er vel det nærmest totale fraværet av selvkritikk- og innsikt mange ganger ( ikke alltid ) ?  Jeg vil si at du ikke er der. Du åpner opp for at det er noe "mer galt" med deg enn du viser og er klar over, så du er villig til å gjøre innrømmelser. Det er jo veldig positivt med tanke på psykopati/ narsissisme. Jeg tror virlelig ikke at du har noe særlig likhet med de diagnosene ut fra hva du skriver her, selv om du har eupf. Det er kanskje en ide å tenke at lik diagnose ikke betyr like problemer på alle felt, eller like personligheter og samme oppførsel?  

Jeg skjønner at du vil behandles for eupf, men forklarte psykologen din hvorfor hn mente det ikke var nødvendig? 

Dette blir nok en veldig surrete forklaring for jeg forstår ikke helt selv, jeg sliter med å forstå hva folk mener når de ikke er veldig direkte med meg og sier ting som det er, men heller snakker flytende og «filosofisk» og mellom linjene. Han forvirrer meg, for samtidig som han sier til meg en time at han ikke er helt sikker på eupf-diagnosen (at diagnoser er ferskvare og at om kort tid kan de se en helt annen side av saken eller det kommer ny kunnskap om ting og tang) og sier at det ikke er min hovedproblematikk, så står den der fortsatt og den blir ofte tatt opp som at den er tilstede ved de store sykdomsperiodene jeg har. Dog sier de på døgnposten som ser meg over lengre perioder at de ikke opplever det slik, men de har veldig ulik oppfatning av hva diagnosen innbefatter. De på døgn sier at siden jeg ikke skriker, kjefter og smeller eller krever oppmerksomhet på en negativ måte eller er noe dramatisk, så passer den ikke. De prøver på en helt annen side å få meg til å tørre å stå mer opp for meg selv, ta mer plass og si ifra når jeg er uenig, og faktisk vise litt sinne av og til. De på behandlingsteamet mitt sier til forskjell at jeg har tendenser i perioder og at diagnosen er misforstått, at man ikke trenger å være slik som døgn beskriver. Han/de ønsker ikke ta vekk bp1-diagnosen, medisinene eller behandlingsformen, de sier jeg har blitt mye bedre enn jeg var og at jeg absolutt har trengt/trenger medisinene og at de har vært med på å «justere» hjernen. Jeg har spurt hvorfor han mener jeg har trengt/trenger den behandlingen samtidig som han kan gi uttrykk for at jeg har pf og er usikker på bp1 også. Mens andre ganger er bp fokus og eupf en komorbiditet. Noen ganger bruker han ord som psykose, mani, depresjon. Andre ganger virker det som om han unngår disse begrepene så jeg tør ikke helt å bruke dem i frykt for å misbruke uttrykk. På medisinreseptene mine står det «mot bipolar» og mot «psykose». Det står hovedsakelig i epikriser at jeg har bipolar og psykoser med emosjonelt ustabil som bidiagnose. At de ikke har videreført den, men ikke heller får fjernet den fordi de ikke kan vurdere dette i situasjoner hvor jeg er innlagt. Jeg har ytret stort ønske om å få skikkelig utredning på pf på personlighetsklinikken, og kanskje gå der i behandling, ved siden av den andre behandlingen (fordi de sier at jeg skal gå i den behandlingen jeg har hatt så langt også). Har fått beskjed om at det ville være vanskelig å få meg inn i grupper pga bp-diagnosen med beskrevet psykoser. Han kan også si til meg i en samtale at det er jeg som har fått en oppfattelse at han er satt på denne diagnosen, men så ved senere anledning gi uttrykk for at den er riktig. Men han sier det er komplisert og at ting overlapper og at det ikke er to streker under svaret. Når jeg har foreslått å prøve uten medisiner så sier de at de ikke skal nekte meg, men at jeg sannsynligvis blir dårlig og da blir det tvang om jeg ikke samarbeider. Jeg vet ikke, tror de er veldig usikre og dermed redde for å gjøre feil.

Anonymkode: f4fe9...c44

[AnonymBruker]

5 minutes ago, AnonymBruker said:

Har dere vurdert om du kan ha ADHD, eventuelt schizoaffektiv lidelse? ADHD kan også forårsake symptomer som minner om eupf som impulsivitet, sinneproblemer, vansker med å regulere følelser/humørsvingninger osv. Jeg ble feildiagnostisert med eupf, men det viste seg at det var ADHD. 

Anonymkode: e0bb8...5c3

Ja, jeg vet ikke om det blir det samme, men skal antagelig bli henvist til autismeutredning pga mine vansker med å kommunisere blant annet og at det kan overlappe med eupf. Men han er ikke sikker der heller da, han har kalt meg Asberger (på en slags tull?).

Anonymkode: f4fe9...c44

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Dette blir nok en veldig surrete forklaring for jeg forstår ikke helt selv, jeg sliter med å forstå hva folk mener når de ikke er veldig direkte med meg og sier ting som det er, men heller snakker flytende og «filosofisk» og mellom linjene. Han forvirrer meg, for samtidig som han sier til meg en time at han ikke er helt sikker på eupf-diagnosen (at diagnoser er ferskvare og at om kort tid kan de se en helt annen side av saken eller det kommer ny kunnskap om ting og tang) og sier at det ikke er min hovedproblematikk, så står den der fortsatt og den blir ofte tatt opp som at den er tilstede ved de store sykdomsperiodene jeg har. Dog sier de på døgnposten som ser meg over lengre perioder at de ikke opplever det slik, men de har veldig ulik oppfatning av hva diagnosen innbefatter. De på døgn sier at siden jeg ikke skriker, kjefter og smeller eller krever oppmerksomhet på en negativ måte eller er noe dramatisk, så passer den ikke. De prøver på en helt annen side å få meg til å tørre å stå mer opp for meg selv, ta mer plass og si ifra når jeg er uenig, og faktisk vise litt sinne av og til. De på behandlingsteamet mitt sier til forskjell at jeg har tendenser i perioder og at diagnosen er misforstått, at man ikke trenger å være slik som døgn beskriver. Han/de ønsker ikke ta vekk bp1-diagnosen, medisinene eller behandlingsformen, de sier jeg har blitt mye bedre enn jeg var og at jeg absolutt har trengt/trenger medisinene og at de har vært med på å «justere» hjernen. Jeg har spurt hvorfor han mener jeg har trengt/trenger den behandlingen samtidig som han kan gi uttrykk for at jeg har pf og er usikker på bp1 også. Mens andre ganger er bp fokus og eupf en komorbiditet. Noen ganger bruker han ord som psykose, mani, depresjon. Andre ganger virker det som om han unngår disse begrepene så jeg tør ikke helt å bruke dem i frykt for å misbruke uttrykk. På medisinreseptene mine står det «mot bipolar» og mot «psykose». Det står hovedsakelig i epikriser at jeg har bipolar og psykoser med emosjonelt ustabil som bidiagnose. At de ikke har videreført den, men ikke heller får fjernet den fordi de ikke kan vurdere dette i situasjoner hvor jeg er innlagt. Jeg har ytret stort ønske om å få skikkelig utredning på pf på personlighetsklinikken, og kanskje gå der i behandling, ved siden av den andre behandlingen (fordi de sier at jeg skal gå i den behandlingen jeg har hatt så langt også). Har fått beskjed om at det ville være vanskelig å få meg inn i grupper pga bp-diagnosen med beskrevet psykoser. Han kan også si til meg i en samtale at det er jeg som har fått en oppfattelse at han er satt på denne diagnosen, men så ved senere anledning gi uttrykk for at den er riktig. Men han sier det er komplisert og at ting overlapper og at det ikke er to streker under svaret. Når jeg har foreslått å prøve uten medisiner så sier de at de ikke skal nekte meg, men at jeg sannsynligvis blir dårlig og da blir det tvang om jeg ikke samarbeider. Jeg vet ikke, tror de er veldig usikre og dermed redde for å gjøre feil.

Anonymkode: f4fe9...c44

Jeg syns ikke forklaringen din et surrete- hadde ingen problemer med å forstå hva du skrev og å følge tråden. 

Psylologem din derimot!  Hvem ville ikke blitt forvirret av ham, som du legger det fram?!  

Jeg får veldig sympati med deg ( og andre ) som opplever å få så miksede signaler og beskjeder fra behandlere. 

Det er ikke rart du stiller spørsmål! 

Endret 8. oktober 2023 av Kashmir

[AnonymBruker]

Diagnostisering av EUPF krever at symptomene er stabile over tid og at symptomene ikke er bedre forklart av andre ting som feks medisiner eller andre diagnoser.

Det høres fjernt ut å sette denne diagnosen hvis det allerede var fattet mistanke om Autisme.

Høres ikke ut som behandleren din har nok kompetanse til å behandle deg.

Anonymkode: a8532...bf1