Stress og behov for kontroll

[AnonymBruker]

Nå for tiden har jeg en stressende livssituasjon, ikke fordi jeg har mer enn ellers, men fordi jeg er fysisk og psykisk sliten. Alt som skjer utenom egne fire vegger er vanskelig. 

Måten min å takle det på er å skyve vekk bekymringer ved å intenst ta for meg et eller annet prosjekt hjemme, som regel vaskejobb i diverse glemte og forsømte kroker som tar hele dagen. I denne prosessen mister jeg følelsen av sult og må bare innrømme at det gir meg en boost å klare å ikke spise et par dager om gangen, så ryker det eventuelt med 2-3 brødskiver om kvelden, hvis jeg blir litt sånn småuggen og kroppen virkelig bare vil ha mat automatisk selv om jeg har apetitt.

Problemet er ikke at jeg er bekymret for noen spiseproblemer (dette er bare svært korte perioder på et par uker maks allikevel), men når det da blir grisete i leiligheten, jeg ikke klarer la være å spise allikevel på et tidspunkt, så blir det så mange vanskelige følelser. Gråter mye og er rett og slett lei meg, i tillegg til å være enda mer stresset. Hvordan kan jeg bytte ut disse kontrollmekanismene med noe annet? Mindfullness og slikt funker ikke for meg. Det må være en måte jeg er produktiv på eller kan vise meg selv  selvdisiplin. 

Anonymkode: df0a3...808

[Kashmir-]

Du bør jo være bekymret for null næring og vitaminer pluss lite mat i det hele tatt. Det kombinert med stress er ikke bra for hverken hjertet eller andre organer. 

Jeg tror ikke noe hjelper der du er for å få deg på rett vei. Kroppen din lider under dette, og det går også ut over psyken. Når du drar det så langt, og du vet hvor skummelt det kan være, og det ikke stopper deg- hva vil?

Du bør jo.motta proff hjelp. 

Endret 8. oktober 2023 av Kashmir

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (5 minutter siden):

Du bør jo være bekymret for null næring og vitaminer pluss lite mat i det hele tatt. Det kombinert med stress er ikke bra for hverken hjertet eller andre organer. 

Jeg tror ikke noe hjelper der du er for å få deg på rett vei. Kroppen din lider under dette, og det går også ut over psyken. Når du drar det så langt, og du vet hvor skummelt det kan være, og det ikke stopper deg- hva vil?

Du bør jo.motta proff hjelp. 

Jeg går til en slags samtalegreie på dps. Vi snakker litt om stress og depresjon, men er ikke villig til å helt konkret si hvilke ting jeg gjør, for det virker så banalt. Har sagt at jeg ikke tar så godt vare på meg selv når barna ikke er der osv. Usikker på hvor mye jeg har sagt, men vil ikke lede noen inn på at dette handler om næring heller, for det gjør det ikke. Jeg gjør det fordi jeg klarer det og det gir følelsen av at jeg klarer noe oppi dette kaoset. Men det er riktig at jeg føler meg mentalt ganske ustabil, fysisk sliten og ikke klar for jobb i morgen- være profesjonell. Har ikke vært ute på noen dager og er redd dette kommer til å holde meg våken I natt. Et håp jeg barnslig nok har, er å klare i morgen også uten noen ting. Trenger det kicket for i det hele tatt å komme meg dit. 

Skal jeg dra det litt lenger her nå, så er det veldig positivt for meg når jeg merker at det stikker her og der, når urinen blir helt brunoransje, nesten blodig, da får jeg roen. 

Når en er voksen og har behov for å straffe seg selv, så er det få metoder en kan bruke som er forenelig med å opprettholde en viss fasade ut av. Men helst skulle jeg vært i balanse igjen, og ikke tenkt over slikt tullball. 

Anonymkode: df0a3...808

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg går til en slags samtalegreie på dps. Vi snakker litt om stress og depresjon, men er ikke villig til å helt konkret si hvilke ting jeg gjør, for det virker så banalt. Har sagt at jeg ikke tar så godt vare på meg selv når barna ikke er der osv. Usikker på hvor mye jeg har sagt, men vil ikke lede noen inn på at dette handler om næring heller, for det gjør det ikke. Jeg gjør det fordi jeg klarer det og det gir følelsen av at jeg klarer noe oppi dette kaoset. Men det er riktig at jeg føler meg mentalt ganske ustabil, fysisk sliten og ikke klar for jobb i morgen- være profesjonell. Har ikke vært ute på noen dager og er redd dette kommer til å holde meg våken I natt. Et håp jeg barnslig nok har, er å klare i morgen også uten noen ting. Trenger det kicket for i det hele tatt å komme meg dit. 

Skal jeg dra det litt lenger her nå, så er det veldig positivt for meg når jeg merker at det stikker her og der, når urinen blir helt brunoransje, nesten blodig, da får jeg roen. 

Når en er voksen og har behov for å straffe seg selv, så er det få metoder en kan bruke som er forenelig med å opprettholde en viss fasade ut av. Men helst skulle jeg vært i balanse igjen, og ikke tenkt over slikt tullball. 

Anonymkode: df0a3...808

Det ser helt forferdelig ut. Må være tøft å ha det sånn. Sorry lite hjelp herfra.

[AnonymBruker]

Har ingen svar til deg, men jeg kan kjenne igjen det med selvstraff -og sabotasje. Jeg nekter meg selv positive tanker...

Anonymkode: 3f9ca...f6e