Personlighetsforstyrrelse og starte et forhold

[Fru2020]

Jeg er i oppstartsfasen av et forhold tror jeg. Vi er sammen hver dag og har det veldig fint sammen. Men innimellom får jeg sånn intenst vondt. Jeg får en intens tvil på det hele. Jeg vet sånn rasjonelt at jeg så godt som hele tiden har det veldig fint med han, men så blir jeg totalt slått ned av angst for det hele. I kveld har jeg hatt det  vondere enn jeg har hatt det på lenge. I går hadde jeg det finere enn jeg har hatt det på lenge.

Er dette personlighetsforstyrrelsen som fucker opp hodet mitt? Må jeg bare forvente at slik er det? Kan det være at det å starte en romantisk relasjon trigger personlighetsforstyrrelsen?

Jeg har også lurt på om det at jeg levde i et voldelig ekteskap i så mange år også spiller inn.

Noen som har noen tanker?

[Kashmir-]

Det er mulig at du må forvente det. Du har jo diagnoser og bagasje som ikke gjør forhold akkurat lett- som jeg forstår det.

Hva sier han?  Det er jo avgjørende at den du er sammen med vet hva din pf og dine utfordringer handler om, og da holder det ikke kun med aksept, men forståelse. 

 

[Fru2020]

Kashmir skrev (4 minutter siden):

Det er mulig at du må forvente det. Du har jo diagnoser og bagasje som ikke gjør forhold akkurat lett- som jeg forstår det.

Hva sier han?  Det er jo avgjørende at den du er sammen med vet hva din pf og dine utfordringer handler om, og da holder det ikke kun med aksept, men forståelse. 

 

Han er så fin at det går nesten ikke å be om mer. Han tåler alt jeg kommer med. La fra seg alt for å komme å støtte meg i kveld. 

Derfor er det et paradoks at jeg blir så overveldet av tvil. Han er den beste mannen jeg noengang har vært med. 

Jeg er redd for å såre han med oppførselen min, men han står i det.

[Kashmir-]

Fru2020 skrev (6 minutter siden):

Han er så fin at det går nesten ikke å be om mer. Han tåler alt jeg kommer med. La fra seg alt for å komme å støtte meg i kveld. 

Derfor er det et paradoks at jeg blir så overveldet av tvil. Han er den beste mannen jeg noengang har vært med. 

Jeg er redd for å såre han med oppførselen min, men han står i det.

Ok.

Jeg tror jo at ulike personlighetsforstyrrelser blir trigget av både forandringer og visse hendelser, og også relasjoner.

Du må nesten se det an, og funne ut om det er noe du kan stå i uten at det blir for vanskelig. 

[frosken]

Fru2020 skrev (10 timer siden):

Jeg er i oppstartsfasen av et forhold tror jeg. Vi er sammen hver dag og har det veldig fint sammen. Men innimellom får jeg sånn intenst vondt. Jeg får en intens tvil på det hele. Jeg vet sånn rasjonelt at jeg så godt som hele tiden har det veldig fint med han, men så blir jeg totalt slått ned av angst for det hele. I kveld har jeg hatt det  vondere enn jeg har hatt det på lenge. I går hadde jeg det finere enn jeg har hatt det på lenge.

Er dette personlighetsforstyrrelsen som fucker opp hodet mitt? Må jeg bare forvente at slik er det? Kan det være at det å starte en romantisk relasjon trigger personlighetsforstyrrelsen?

Jeg har også lurt på om det at jeg levde i et voldelig ekteskap i så mange år også spiller inn.

Noen som har noen tanker?

Jeg tenker at du går for fort frem. Og at det ikke er noe godt tegn at det blir sånn at "han legger fra seg alt for å komme og støtte deg. 

[Stormwind]

Fru2020 skrev (11 timer siden):

Jeg er i oppstartsfasen av et forhold tror jeg. Vi er sammen hver dag og har det veldig fint sammen. Men innimellom får jeg sånn intenst vondt. Jeg får en intens tvil på det hele. Jeg vet sånn rasjonelt at jeg så godt som hele tiden har det veldig fint med han, men så blir jeg totalt slått ned av angst for det hele. I kveld har jeg hatt det  vondere enn jeg har hatt det på lenge. I går hadde jeg det finere enn jeg har hatt det på lenge.

Er dette personlighetsforstyrrelsen som fucker opp hodet mitt? Må jeg bare forvente at slik er det? Kan det være at det å starte en romantisk relasjon trigger personlighetsforstyrrelsen?

Jeg har også lurt på om det at jeg levde i et voldelig ekteskap i så mange år også spiller inn.

Noen som har noen tanker?

Jeg tror kanskje at i oppstartfasen av alle forhold så er det en blanding av behag og ubehag. Du går jo ifra en livssituasjon til en annen. En slik endring kan medføre litt ubehag.

Det er mye som tyder på at du vil få det bra sammen med denne mannen. 

 

[Fru2020]

frosken skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at du går for fort frem. Og at det ikke er noe godt tegn at det blir sånn at "han legger fra seg alt for å komme og støtte deg. 

Hvorfor er det ikke et godt tegn at han kom for å støtte meg?