Hva er viktig å tenke på når man skal prøve seg uten behandling?

[lavender]

Det er ett stykke frem i tid men jeg liker være forberedt så jeg har begynt å tenke på hva jeg vil og hva jeg burde gjøre når behandler slutter neste år (om 5 måneder) og i den forbindelse ønsker jeg gjerne andres innspill eller egne erfaringer rundt det å prøve seg uten behandling.

Jeg har bipolar og asperger og har i utgangspunktet en del ting jeg egentlig har ønske å jobbe med i terapi dog er jo livet mitt levelig slik det er nå også. Jeg har vært i psykiatrien i 8 år nå og har mesteparten av denne tiden gått i behandling. Jeg synes selv jeg har hatt det bedre i de periodene jeg har hatt en behandler enn når jeg bare har hatt oppfølging av team av flere i kommunen. 

Per i dag har jeg time med behandler en dag i uka også har jeg besøk fra teamet i kommunen to dager i uka. Når behandler slutter vil jeg nok enten få muligheten til å fortsette med teamet jeg har nå eller søkes over til psykiatrisk sykepleier i kommunen. Det går dessverre ikke an å ha begge deler.

Hva er din erfaring med å klare seg uten behandling?
Hva er viktig å tenke på når man skal prøve seg uten behandling?

[Everybody]

Behandlingen er jo også mye medisinering. Så hvis man passer på å ta medisinene sine så holder nok det for mange. Ellers så er jo samtaler bra hvis man har noe å snakke om og for å følges opp, det får man ikke hvis man slutter med samtaler.

[lavender]

Everybody skrev (7 minutter siden):

Behandlingen er jo også mye medisinering. Så hvis man passer på å ta medisinene sine så holder nok det for mange. Ellers så er jo samtaler bra hvis man har noe å snakke om og for å følges opp, det får man ikke hvis man slutter med samtaler.

Det er sant. Jeg tenkte at jeg kan jo ha den avtalen at jeg har lav terskel for å ta kontakt med fastlegen ved forverring, men er vel ikke alltid like lett å innse det selv? Så sånn sett kan jeg jo risikere å bli dårligere enn jeg hadde trengt å bli. Den tanken gjør meg redd. Det også det å skulle stå på egne bein.

Endret 17. oktober 2023 av lavender

[AnonymBruker]

Jeg tenker at å få seg en jobb om så bare en liten deltidsjobb er noe som holder en stabil. Har du planer om det? 

Anonymkode: 39820...1e8

[AnonymBruker]

lavender skrev (18 minutter siden):

Det er sant. Jeg tenkte at jeg kan jo ha den avtalen at jeg har lav terskel for å ta kontakt med fastlegen ved forverring, men er vel ikke alltid like lett å innse det selv? Så sånn sett kan jeg jo risikere å bli dårligere enn jeg hadde trengt å bli. Den tanken gjør meg redd. Det også det å skulle stå på egne bein.

Med bipolar så er det vel medisinering som er viktig. Har du ikke på den tiden du har gått i behandling funnet rett medisinering enda? Kanskje det dere burde fokusere på fremover? 

Anonymkode: 39820...1e8

[lavender]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg tenker at å få seg en jobb om så bare en liten deltidsjobb er noe som holder en stabil. Har du planer om det? 

Anonymkode: 39820...1e8

Jeg har en liten deltidsjobb. Jeg håper på å kanskje kunne øke noe etterhvert, men det blir ikke aktuelt nå. 

[lavender]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Med bipolar så er det vel medisinering som er viktig. Har du ikke på den tiden du har gått i behandling funnet rett medisinering enda? Kanskje det dere burde fokusere på fremover? 

Anonymkode: 39820...1e8

Jeg er medisinert med både antidepressiva, antipsykotika og stemningsstabiliserende, så jeg tror egentlig jeg er så godt medisinert som jeg kan bli selv om jeg fortsatt har symptomer. Men mange kan vel ikke forvente det å bli kvitt alt heller kanskje. Jeg kunne jo kanskje forsøkt flere medisiner, men jeg har fått inntrykk av at psykiater ikke ønsker å seponere noen av dem jeg står på og jeg er ikke så motivert for å begynne på ett fjerde femte medikament.