Depresjon

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Mer hodet enn kroppen. Kroppen fungerer, og har lyst, men får denne sterke fremmedfølelsen og blir utslitt i hodet og øynene og alt det jeg har nevnt her når jeg prøver.  Og da blir man jo deprimert. Men du har kanskje rett. 

Anonymkode: 0eaf6...44e

En ting jeg lærte nylig i behandling er denne fremmedfølelsen og uvirkelighetsfølelsen som jeg er så redd for: i sammenheng med angst/ depresjon så kan det skyldes at man tilbringer veldig mye tid i hodet sitt og med tankene sine. Så verden utenfor kan derfor virke fremmed i og etter en tung periode. Det gir veldig mening for meg, for når jeg er godt og stabilt medisinert med AD forsvinner dette ganske raskt. 

Det betyr ikke at man har en tung diagnose eller at noe er feil. Det er nettopp derfor det er viktig å behandles av profesjonelle, da får man forklaring på mye og det gjør situasjonen mye mer stabil over tid. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (9 timer siden):

En ting jeg lærte nylig i behandling er denne fremmedfølelsen og uvirkelighetsfølelsen som jeg er så redd for: i sammenheng med angst/ depresjon så kan det skyldes at man tilbringer veldig mye tid i hodet sitt og med tankene sine. Så verden utenfor kan derfor virke fremmed i og etter en tung periode. Det gir veldig mening for meg, for når jeg er godt og stabilt medisinert med AD forsvinner dette ganske raskt. 

Det betyr ikke at man har en tung diagnose eller at noe er feil. Det er nettopp derfor det er viktig å behandles av profesjonelle, da får man forklaring på mye og det gjør situasjonen mye mer stabil over tid. 

Godt å høre. Det er uteolig skremmende. Føler meg dement.. og som en annen person. Selv om jeg prøver så kommer de symptomene så sterkt. 

Anonymkode: 0eaf6...44e

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (9 timer siden):

En ting jeg lærte nylig i behandling er denne fremmedfølelsen og uvirkelighetsfølelsen som jeg er så redd for: i sammenheng med angst/ depresjon så kan det skyldes at man tilbringer veldig mye tid i hodet sitt og med tankene sine. Så verden utenfor kan derfor virke fremmed i og etter en tung periode. Det gir veldig mening for meg, for når jeg er godt og stabilt medisinert med AD forsvinner dette ganske raskt. 

Det betyr ikke at man har en tung diagnose eller at noe er feil. Det er nettopp derfor det er viktig å behandles av profesjonelle, da får man forklaring på mye og det gjør situasjonen mye mer stabil over tid. 

Jeg opplever også at hele den situasjonen med at man føler seg slik er selvforsterkende. Og det faktum at jeg faktisk er utenfor det livet jeg hadde- inhenting av «meg» er igjen. Og veien tilbake dit vet jeg ikke om finnes, redd for å ha blitt denne nye identiteten min nå som det har gått Så lang tid. Vil tilbake til meg selv, ikke bli en ny og annen. 
Og det er jo ikke bare følelsene, men hele denne fremmedfølelsen når jeg går i byen etc og ikke er tilstede eller kjenner meg igken eller er meg. Merkelig at det kan være depresjon. Og at medisiner skal kunne bedre det.. tok der lang tid før du ble kvitt disse opplevelsene?

Og som jeg skrev tidligere her så er synet og hodet rart også- og fortsterker alt.. at jeg ikke klarer stimuli og aktivitet selv om jeg prøver. Har hverken lyst, følelser eller kapasitet 

Anonymkode: 0eaf6...44e

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (9 timer siden):

En ting jeg lærte nylig i behandling er denne fremmedfølelsen og uvirkelighetsfølelsen som jeg er så redd for: i sammenheng med angst/ depresjon så kan det skyldes at man tilbringer veldig mye tid i hodet sitt og med tankene sine. Så verden utenfor kan derfor virke fremmed i og etter en tung periode. Det gir veldig mening for meg, for når jeg er godt og stabilt medisinert med AD forsvinner dette ganske raskt. 

Det betyr ikke at man har en tung diagnose eller at noe er feil. Det er nettopp derfor det er viktig å behandles av profesjonelle, da får man forklaring på mye og det gjør situasjonen mye mer stabil over tid. 

Jeg er absolutt bare inni eget hode. Men prøver jo å røske meg ut men da føles alt enda mer uvirkelig og det blir en ond sirkel og føler meg enda galere. Har blitt den nye identiteten som gal og annerledes osv.. og føles umulig å komme seg tilbake. Men du mener at medisin hjalp deg til det? Jeg blir jo deprimert av å oppleve dette og blir desperat (angst?) av det også og at det ikke går å prøve. Derfor jeg ikke skjønner helt. 
 

Anonymkode: 0eaf6...44e

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne på en lyst til å ha lyst og til å være normal- men så har jeg ikke kapasitet og hodet fungerer ikke (tenking logikk planlegging hukommelse fokus), og så kommer denne intense opplevelsen av ikke meg selv og kontakt osv og da kommer panikken/tankene /håpløsheten. Må jo håpe depresjon ligger under her da- selv om jeg føler depresjon/angst er en reaksjon på de symptomene. Slik at medisin vil hjelpe meg.
Men det er kanskje sånn det er- en slags sirkel. ?

Anonymkode: 0eaf6...44e

[AnonymBruker]

Hei igjen dere som har lest og svart i tråden. Har begynt på medisin nå og skal starte med psykolog straks. 
Som dere har lest i tråden her så er det fysiske symptom som plager meg veldig- så det jeg lurer på er jo hvorvidt medisinering vil hjelpe på dette? Det hjelper meg fint lite å bli i litt bedre humør så lenge det er de fysiske symptomene og følelsen av å ikke være seg selv eller orke/klare noe som driver depresjonen/depressive håpløse tanker. 
 

det samme gjelder terapien, er ikke de depressive tankene jeg trenger hjelp til å jobbe med/ det prøver jeg jo som nevnt intenst og har jo lyst/ men det er det fysiske.. hvordan behandles dette i terapi? Føler meg lite forstått på det fysiske og alt blir lagt på at det er psykisk/ kanskje er det det, men jeh forstår det ikke. Kan noen forklare bedre eller har lignende erfaring?

Anonymkode: 0eaf6...44e

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (På 21.10.2023 den 22.36):

En ting jeg lærte nylig i behandling er denne fremmedfølelsen og uvirkelighetsfølelsen som jeg er så redd for: i sammenheng med angst/ depresjon så kan det skyldes at man tilbringer veldig mye tid i hodet sitt og med tankene sine. Så verden utenfor kan derfor virke fremmed i og etter en tung periode. Det gir veldig mening for meg, for når jeg er godt og stabilt medisinert med AD forsvinner dette ganske raskt. 

Det betyr ikke at man har en tung diagnose eller at noe er feil. Det er nettopp derfor det er viktig å behandles av profesjonelle, da får man forklaring på mye og det gjør situasjonen mye mer stabil over tid. 

Leste dette innlegget igjen- jeg sliter jo med denne uvirkelighetsfølelsen også ift meg selv, at jeg ikke klarer å tenke eller føle eller være i kontakt med meg meg selv. Er på en måte litt satt fast i situasjonen og det jeg kjenner på. Men er kanskje det du mener og..?

Anonymkode: 0eaf6...44e

[AnonymBruker]

Men helt ærlig, er du så redd for å slutte er du nok ikke klar.

Anonymkode: be10f...964