Skulle aldri gått ut i dag - klikket

[AnonymBruker]

Har grudd meg til i dag og fått helt vondt i ryggen av å tenke på at jeg måtte følge opp barna på noe greier i dag. De er hos pappaen sin denne uka, men dette var en viktig greie alle skulle være med på. 

Har vært litt tilbaketrukket og mye I senga, hjemme for meg selv de siste dager og vet at formen ikke er veldig bra. Men trusselfølelsen av å være ute blant folk gikk helt gal vei da det skjedde noe på den greia vi var. Noe gikk ikke etter planen, noe som gikk utover mitt barn. Da mistet jeg betingelsen og tok det ut verbalt på en voksen ansvarlig der, foran noen andre barn og foreldre. Foran egne barn og eksmann. Veldig overdrevet reaksjon på en misforståelse, for å si det mildt. 

Ungene tok det tilsynelatende greit der og da, men da de ville leke ute istedenfor tingen som ikke ble noe av, måtte jeg bare si hadet og gå. Klarte nesten ikke stå oppreist av sorg, skyld og skam. Er helt knust over å ha klart ødelegge noe som skulle være noe fint for det ene barnet. Hun er sikkert veldig flau og usikker nå, og jeg er følelsesmessig helt ferdig. Har allerede sendt en unnskyld melding men føler mye er ødelagt for alltid nå, mtp barna, den voksne det gikk utover og de som fikk det med seg og kan fortelle videre i et område jeg også jobber og folk vet hvem jeg er. 

Virker kanskje som en liten ting, men for meg er dette helt altoppslukende nå og jeg har problemer med å skjønne hvordan jeg skal takle situasjonen. Kjennes ut som en veldig krise. 

 

 

Anonymkode: 98250...e73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har grudd meg til i dag og fått helt vondt i ryggen av å tenke på at jeg måtte følge opp barna på noe greier i dag. De er hos pappaen sin denne uka, men dette var en viktig greie alle skulle være med på. 

Har vært litt tilbaketrukket og mye I senga, hjemme for meg selv de siste dager og vet at formen ikke er veldig bra. Men trusselfølelsen av å være ute blant folk gikk helt gal vei da det skjedde noe på den greia vi var. Noe gikk ikke etter planen, noe som gikk utover mitt barn. Da mistet jeg betingelsen og tok det ut verbalt på en voksen ansvarlig der, foran noen andre barn og foreldre. Foran egne barn og eksmann. Veldig overdrevet reaksjon på en misforståelse, for å si det mildt. 

Ungene tok det tilsynelatende greit der og da, men da de ville leke ute istedenfor tingen som ikke ble noe av, måtte jeg bare si hadet og gå. Klarte nesten ikke stå oppreist av sorg, skyld og skam. Er helt knust over å ha klart ødelegge noe som skulle være noe fint for det ene barnet. Hun er sikkert veldig flau og usikker nå, og jeg er følelsesmessig helt ferdig. Har allerede sendt en unnskyld melding men føler mye er ødelagt for alltid nå, mtp barna, den voksne det gikk utover og de som fikk det med seg og kan fortelle videre i et område jeg også jobber og folk vet hvem jeg er. 

Virker kanskje som en liten ting, men for meg er dette helt altoppslukende nå og jeg har problemer med å skjønne hvordan jeg skal takle situasjonen. Kjennes ut som en veldig krise. 

 

 

Anonymkode: 98250...e73

*besinnelsen 

Anonymkode: 98250...e73

[AnonymBruker]

Spørs veldig på hva du mener med at du mistet besinnelsen. Hva sa du? Kanskje det ikke er så ille

Anonymkode: 44b87...5f4

[AnonymBruker]

Det var ikke nødvendigvis ordvalget som var problemet. Husker ikke direkte hva jeg sa,bare at jeg kommanderte vedkommende ut fra et sted de var opptatt med andre deltagere, sa noe a la "bare se og kom deg bort og forklar! Nå med en gang" også att vedkommende sa at de var opptatt, så sa jeg bare ar det gir jeg f I, eller driter i. Noe sånt. Den skulle bare se og pelle seg for helvete bort å forklare. Noe sånt. Det var uansett måten jeg var på som var det verste. Eksmannen hysjet på meg og ba meg roe meg ned... og barna. De ble liksom stille. Jeg vet ikke. Jeg skulle bare hørt på magefølelsen og IKKE forlatt huset. Men det var noe jeg MÅTTE gjøre for et av barna som jeg tenkte jeg bare måtte gjennom. Men det at jeg føler meg veldig utrygg ute nå og føler meg baksnakket fra før av, som er begrunnet og ikke bare surr, så måtte det gå slik det gjorde. 

Kjenner meg bare helt ør og forvirra og vet ikke om jeg skal sitte er stå. Er bare noe jeg må deale med nå men det er veldig vanskelig å holde ut skammen og skylden og den følelsen av å ha gjort denne personen og barna usikre. Så er det alle som vet hvem jeg er og kommer til å si til folk på arbeidsplassen min hva de overserverte. Og grunnen til at jeg i det hele tatt valgte sykemelding er at jeg følte kollegaer ikke ønsket å ha meg der og synes jeg gjør en dårlig jobb..det blir trolig ikke bedre nå fremover. 

Anonymkode: 98250...e73

[Kashmir-]

Nå syns jeg ordvalget ditt også var på kanten, og du lagde nok litt sirkus. Men!  Ikke krisemaksimer så veldig. Du ødela ikke barndommen til ungene dine. Du skadet ingen. Alle som var der har sikkert hørt og sett ting som er minst ti ganger verre. Og, dette kan være noe dere KAN le av i ettertid NETTOPP fordi ingen ble skadet. Du mistet besinnelsen. Du er ikke den første. Et klikk kan alle få, men oftest får man det sammen med de nærmeste. 

Nå kan du roe ned før du snakker med noen og eventuelt ber om unnskyldning. Du kan faktisk bare si at du har ditt å slite med akkurat nå, og siden alle har sitt i perioder, så bør de forstå det ganske greit. 

Jeg skjønner at du ikke føler det allright å ha mistet kontrollen, men du har altså ikke startet 3. verdenskrig, og du har mest sannsynlig ikke gitt noen traumer. 

[Kayia]

Jeg blir litt nysgjerring på hva du egentlig spør om og hvilke innspill du ønsker. Lurer du på hvordan du skal rydde opp eller redusere skaden av det som har skjedd, eller trengte du bare å skrive om hva som hadde skjedd og å få støtte? 

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville høre "hvor ille" det er det jeg har stelt i stand, basert på tilbakemeldinger her. Ikke så lett for dere åvurdere. Ingen ble fysisk skadet. Takk. 

Anonymkode: 98250...e73

[AnonymBruker]

Det verste er skammen du vil ha i etterkant i møte med disse og relasjonene som eventuelt er litt skada for øyeblikket. De andre overlever, verst med deg. Grusomt å ha det så elendig at man ikke behersker livet. Om du vil kan du si unnskyld og si at du har det dårlig om dagen og derfor er ukontrollert og at du skammer deg. Jeg hadde valgt en sånn løsning selv for å få mest mulig fred i fremtiden 

Anonymkode: 6f880...cd9

[Kayia]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror jeg ville høre "hvor ille" det er det jeg har stelt i stand, basert på tilbakemeldinger her. Ikke så lett for dere åvurdere. Ingen ble fysisk skadet. Takk. 

Anonymkode: 98250...e73

Det har du helt rett i, det er det umulig å si noe om situasjonen for oss som ikke var der. Av den grunn kommer jeg hverken til å si at "dette var så lite, det går over", eller "alle har dårlige dager", eller det du nok frykter mest - "nå har du ødelagt alt". Som du så riktig sier har vi ikke grunnlag for å si hverken det ene eller andre. 

Det jeg derimot vil oppfordre deg til er å ta kontroll over situasjonen. Sov i natt, prøv å få litt avstand til hendelsen, men ikke la skammen og frykten ta overhånd. Ta derfor opp telefonen og ring din eks i morgen, ring (eller møt) den voksne ansvarlige dette gikk ut over, og snakk med ungene dine. Ta ansvar og si at "her handlet jeg virkelig feil, og det var skikkelig dumt av meg". Prøv så godt du kan å unngå å sette deg i offerrollen ved å si sånne ting som "jeg skammer meg sånn fordi...", "jeg greier ikke å sove nå fordi..", "jeg greier ikke å xxxxx fordi..." eller "jeg er jo så dum som...." etc.

Det er jo ingen tvil om at det er du som er ansvarlig, at det er barna dine det først og fremst går ut over. Av den grunn skylder du dem å rydde opp. Husk da at folk får respekt for mennesker som tar ansvar for handlingene sine, også de handlinger en selv så gjerne skulle ha ugjort. Dersom man setter seg i offerrollen derimot, tenker folk ofte at man prøver å unnskylde handlingene sine, legge skylden på andre eller situasjonen. Det står det ikke like mye respekt av. 

Bare noen tanker fra meg, og klem til deg

[AnonymBruker]

Kayia skrev (1 time siden):

Det har du helt rett i, det er det umulig å si noe om situasjonen for oss som ikke var der. Av den grunn kommer jeg hverken til å si at "dette var så lite, det går over", eller "alle har dårlige dager", eller det du nok frykter mest - "nå har du ødelagt alt". Som du så riktig sier har vi ikke grunnlag for å si hverken det ene eller andre. 

Det jeg derimot vil oppfordre deg til er å ta kontroll over situasjonen. Sov i natt, prøv å få litt avstand til hendelsen, men ikke la skammen og frykten ta overhånd. Ta derfor opp telefonen og ring din eks i morgen, ring (eller møt) den voksne ansvarlige dette gikk ut over, og snakk med ungene dine. Ta ansvar og si at "her handlet jeg virkelig feil, og det var skikkelig dumt av meg". Prøv så godt du kan å unngå å sette deg i offerrollen ved å si sånne ting som "jeg skammer meg sånn fordi...", "jeg greier ikke å sove nå fordi..", "jeg greier ikke å xxxxx fordi..." eller "jeg er jo så dum som...." etc.

Det er jo ingen tvil om at det er du som er ansvarlig, at det er barna dine det først og fremst går ut over. Av den grunn skylder du dem å rydde opp. Husk da at folk får respekt for mennesker som tar ansvar for handlingene sine, også de handlinger en selv så gjerne skulle ha ugjort. Dersom man setter seg i offerrollen derimot, tenker folk ofte at man prøver å unnskylde handlingene sine, legge skylden på andre eller situasjonen. Det står det ikke like mye respekt av. 

Bare noen tanker fra meg, og klem til deg

Jeg prøver ikke sette meg i offerrollen. Skjønner at det er jeg som har gjort feil. Det at jeg skriver her om det som ligger rundt og forut skal ikke bety at jeg liksom er unnskyldt og stakkars meg, men der er en forklaring for folk her i alle fall, på hvordan en ting fører til en annen ting. Og at jehgm kjenner igjen mønstre på ting jeg gjør. Det er ikke første gang at jeg sto i tilsvarende situasjon. Å legge ut om det for andre irl er ikke noe jeg tenker gjøre, men føler der hører med i historien når jeh skriver på et sånt forum åssen formen faktisk er da. Og det er ikke bare det som skjedde i dag som isolert sett er er ille nok i seg selv med også det å tenke at en har kontroll, også har man ikke det. 

Anonymkode: 98250...e73

[AnonymBruker]

Klikker du sånn ofte?

Anonymkode: 24ec6...f5a

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det verste er skammen du vil ha i etterkant i møte med disse og relasjonene som eventuelt er litt skada for øyeblikket. De andre overlever, verst med deg. Grusomt å ha det så elendig at man ikke behersker livet. Om du vil kan du si unnskyld og si at du har det dårlig om dagen og derfor er ukontrollert og at du skammer deg. Jeg hadde valgt en sånn løsning selv for å få mest mulig fred i fremtiden 

Anonymkode: 6f880...cd9

Om man får et klikk i en vanskelig periode, så betyr det ikke at man ikke behersker livet! 

Syns det blir vel dramatisk her. Det var en uheldig episode, og ingen har blitt skadet eller traumatisert. Ingen trenger å forgå av skam her heller. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Klikker du sånn ofte?

Anonymkode: 24ec6...f5a

Ikke ofte. Men husker nesten identisk situasjon for 4 år siden. 

Innimellom når jeg har en litt hissig, angstfylt periode for et par uker om gangen, kanskje to slike perioder hittil i år, har det hendt at jeg kommer i slike situasjoner med fremmede. Det kan være på butikken, i trafikken eller på gata hvis det er mange folk og folk går litt sånn rett frem og dulter borti hverandre. Det kan trigge meg enormt hvis voksne folk går rett på barna mine uten å si unnskyld for eksempel, eller hvis en bil omtrent kjører oss ned på en fotgjengerovergang. Da har jeg flere ganger blitt stående foran bilen en stund og stirra på sjåføren, vurdert å rive opp døra og skrike til den, men ikke gjort det. En gang gikk jeg ut av bilen i en møtesituasjon det var trangt å komme seg forbi og tvang den andre til å slutte tute og rygge bakover. Jeg sa rygg bakover og kjeften på han helt til han hørte. Det var forsåvidt en grei løsning på problemet, men følte litt tap av kontroll der også. Jeg tar folk verbalt da. Aldri fysisk.

 

 

Anonymkode: 98250...e73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ikke ofte. Men husker nesten identisk situasjon for 4 år siden. 

Innimellom når jeg har en litt hissig, angstfylt periode for et par uker om gangen, kanskje to slike perioder hittil i år, har det hendt at jeg kommer i slike situasjoner med fremmede. Det kan være på butikken, i trafikken eller på gata hvis det er mange folk og folk går litt sånn rett frem og dulter borti hverandre. Det kan trigge meg enormt hvis voksne folk går rett på barna mine uten å si unnskyld for eksempel, eller hvis en bil omtrent kjører oss ned på en fotgjengerovergang. Da har jeg flere ganger blitt stående foran bilen en stund og stirra på sjåføren, vurdert å rive opp døra og skrike til den, men ikke gjort det. En gang gikk jeg ut av bilen i en møtesituasjon det var trangt å komme seg forbi og tvang den andre til å slutte tute og rygge bakover. Jeg sa rygg bakover og kjeften på han helt til han hørte. Det var forsåvidt en grei løsning på problemet, men følte litt tap av kontroll der også. Jeg tar folk verbalt da. Aldri fysisk.

 

 

Anonymkode: 98250...e73

Høres ut som du har eupf. Det finnes mye god behandling for det

Anonymkode: 24ec6...f5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som du har eupf. Det finnes mye god behandling for det

Anonymkode: 24ec6...f5a

I alle fall bp2. Men ikke utelukket at jeg har begge. Prøver ut medisiner nå. Men lurer på å slutte grunnet form som går rett nedover i strak kurve de siste par uker.

Men tentativ eupf har stått der i mange år. Ikke hatt annen behandling annet enn strukturløse sporadiske samtaler her og der. 

Anonymkode: 98250...e73

[AnonymBruker]

Kan jeg slette tråden?

Anonymkode: 98250...e73

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 time siden):

Om man får et klikk i en vanskelig periode, så betyr det ikke at man ikke behersker livet! 

Syns det blir vel dramatisk her. Det var en uheldig episode, og ingen har blitt skadet eller traumatisert. Ingen trenger å forgå av skam her heller. 

Man fungerer ikke kjempebra om man mister det foran egne barn og fremmede uten god grunn. Det har absolutt sammenheng med grader av evne til å beherske livet eller ikke. Du vet ingen ting om barnas reaksjon og hva scenen og tilsvarende siden dette ikke er første gang, gjør med dem. Uklokt å bagatellisere og normalisere noe helt anormalt. Helt ok å trøste og finne løsninger, men ikke fjern sannheten i den sammenhengen 

Anonymkode: 6f880...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Høres ut som du har eupf. Det finnes mye god behandling for det

Anonymkode: 24ec6...f5a

Enig, ikke noe bipolart i det der handlingsmønsteret med mindre det er snakk om vill mani og det er det ikke såvidt jeg forstår. Ville oppsøkt behandling for eupf 

Anonymkode: 6f880...cd9

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Man fungerer ikke kjempebra om man mister det foran egne barn og fremmede uten god grunn. Det har absolutt sammenheng med grader av evne til å beherske livet eller ikke. Du vet ingen ting om barnas reaksjon og hva scenen og tilsvarende siden dette ikke er første gang, gjør med dem. Uklokt å bagatellisere og normalisere noe helt anormalt. Helt ok å trøste og finne løsninger, men ikke fjern sannheten i den sammenhengen 

Anonymkode: 6f880...cd9

Vi kan fint være uenige her da. Alle eksemplene hun kommer med hadde gjort meg sint også, utenom det Hi handlet om siden det ikke er beskrevet nærmere. Men folk som svimer rundt og går ned barn uten å beklage, og biler hvor sjåføren er uansvarlig og utgjør en fare- de kunne jeg helt fint konfrontert selv. Uten minste forbehold. Men jeg ville ikke mistet det helt. Jeg syns dette blir voldsomt dramatisk i andres øyne, men du kan jo mene ditt 🙂