Flytte-angst

[Hviskelær]

Jeg har nylig kjøpt et stort hus lengre bort fra sentrum og skal snart flytte fra min lille koselige leilighet. Jeg er helt fortvilet, jeg angrer og jeg vil ikke gi fra meg hjemmet mitt. Er livredd for at det er helt feil valg, feil bydel, altfor stort, at jeg ikke skal føle meg hjemme, savne naboene mine, områdene rundt her jeg bor som er så fine. 
Er redd for at jeg skal bli skikkelig deprimert og ikke føle meg hjemme. Har sett på hus lenge og visste at det kom til å bli vanskelig men var ikke forberedt på denne reaksjonen og er virkelig redd for at det var helt feil hus-valg. Jeg er nedstemt, får sug i magen når jeg tenker på det, og gråter mye. Det med å gå på visning og legge inn bud går så sinnsykt fort. Plutselig er det gjort og hele livet endrer seg. Samtidig planlegger jeg å bli gravid. Vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal tenke. Noen her som har hatt det som meg? Eneste tanken som redder meg er at jeg ikke må bo der for alltid. 

Endret 23. oktober 2023 av Hviskelær
Personvern

[Kashmir-]

Men hva var grunnen til at du ville flytte? Det må vel mest sannsynlig være en god grunn? 

Nå har jeg flyttet og bodd mamge steder og elsket det selv, og har aldri mistrivdes noen steder heller. Men jeg har nå en leilighet/ mer stor hybel jeg strortrives i, men fikk et alvorlig dilemma da jeg nå skal bygge minihus som har vært en stor drøm i mange år. Så jeg fikk også store kvaler nå, men fant en god løsning heldigvis. 

Men forandringer er gjerne ikke så lett for mange. Så er det også viktig å tenke at ting kan bli veldig mye bedre enn man tror. Det er jo heller ikke sånn at du må fortsette å bo der hvis det nå skulle fortsette å mistrives. Har du undersøkt ordentlig hvordan omgivelsene er, og om det er positive ting/ natur/ steder du kan besøke? 

[Hviskelær]

Grunnen er bare at vi alltid har ønsket oss større plass. Til ting og oss. Men akkurat nå føler jeg ikke at det betyr noe! Og det føles for stort. Det er så sinnsykt trist at epoken med å bo her er over, da det bare var oss to i leilighet. Føler på en veldig stor sorg 💔

[Trinity80]

Kanskje prøve å finne tilbake til følelsen og tankene som gjorde at du ville flytte? Endring i hverdagen/ rutiner/ miljø kan utløse mye innvendig. Du kan nok hjelpe deg selv litt her. Gi det litt tid, kanskje se litt på ting du har lyst til å ha på nye stedet, allerede ta småturer dit og gjøre deg kjent med ting du har lyst til å utforske der. 

Mer plass er faktisk deilig, og noen ganger kan miljøskifte være ganske sunt. Man kan bli veldig positivt overrasket. 

Og vet du, om du virkelig mistrives der så går prosessen like raskt for å bytte sånn som det gjorde nå. Ikke mye i livet er skrevet i stein. 

[AnonymBruker]

Har der også slik når jeg har flyttet, trodd det har vært normal reaksjon på en stor forandring i livet. Man drar jo fra der som har blitt trygge rammer og hopper ut i det ukjente.

Anonymkode: 08ae4...adb

[Kayia]

Hviskelær skrev (På 23.10.2023 den 9.56):

Jeg har nylig kjøpt et stort hus lengre bort fra sentrum og skal snart flytte fra min lille koselige leilighet. Jeg er helt fortvilet, jeg angrer og jeg vil ikke gi fra meg hjemmet mitt. Er livredd for at det er helt feil valg, feil bydel, altfor stort, at jeg ikke skal føle meg hjemme, savne naboene mine, områdene rundt her jeg bor som er så fine. 
Er redd for at jeg skal bli skikkelig deprimert og ikke føle meg hjemme. Har sett på hus lenge og visste at det kom til å bli vanskelig men var ikke forberedt på denne reaksjonen og er virkelig redd for at det var helt feil hus-valg. Jeg er nedstemt, får sug i magen når jeg tenker på det, og gråter mye. Det med å gå på visning og legge inn bud går så sinnsykt fort. Plutselig er det gjort og hele livet endrer seg. Samtidig planlegger jeg å bli gravid. Vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal tenke. Noen her som har hatt det som meg? Eneste tanken som redder meg er at jeg ikke må bo der for alltid. 

Jeg har hatt det noe som deg. Jeg er enig med deg i at det å gå på visning og legge inn bud går altfor fort, vi bruker jo lenger tid på å kjøpe en bukse eller jakke enn på å kjøpe eiendom. Og så er det dette med at det ikke er noen bytterett også som gjør det så ekstra voldsomt. Likevel er jeg ikke enig i at hele livet er nødt til å endre seg. Trives du ikke kan du selge og flytte til et nytt sted, selv om dette koster en del jobb og penger.

Selv bodde jeg bare et drøyt trekvart år i den første leiligheten jeg kjøpte etter at eksen og jeg flyttet fra hverandre, og kjente at "dette stedet er midlertidig" allerede da jeg bar inn flyttelasset. For min del ville det blitt et ork å bo der om jeg fokuserte bare på at det var feil, så derfor sa jeg til meg selv at "dette er nå, jeg selger når jeg finner stedet jeg vil bo". Og det gjorde jeg. Nå har jeg bodd i huset jeg bor i nå i fire år, og stortrives. Og - også denne gangen kjente jeg hvordan det ville bli da jeg bar inn flyttelasset, bare at her kjente jeg at "dette er hjemme".

Mitt råd er å tenke på det som et midlertidig sted og vær åpen for at følelsene du kjenner på kan endre seg. Et annet råd - som kanskje er litt på siden, men siden du selv bragte det på banen - vent med å få barn til du ikke føler på sorg, depresjon og misnøye. Et nytt liv i magen fortjener at du er på plass og fornøyd med hverdagen. 

Endret 24. oktober 2023 av Kayia

[Drømmeautomat]

Hviskelær skrev (På 23.10.2023 den 10.52):

Grunnen er bare at vi alltid har ønsket oss større plass. Til ting og oss. Men akkurat nå føler jeg ikke at det betyr noe! Og det føles for stort. Det er så sinnsykt trist at epoken med å bo her er over, da det bare var oss to i leilighet. Føler på en veldig stor sorg 💔

Kanskje dette henger sammen med en ambivalens i forhold til å få barn også?