Hvorfor tenker noen at barn må tåle mer enn voksne?

[Ekstra]

Det er jo ingen som vet hva som er sagt mellom barna, og enda mindre om hva som er følt og tenkt. Sikkert dramatisk for den som følte seg avvist, men ellers finnes det nok ingen sannhet her og det hele er antakelig en storm i vannglass.

 

Før øvrig ikke veldig interessant å diskutere ut fra en gjenfortelling av hva som skal være sagt og skrevet i et annet forum.

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (36 minutter siden):

Nei. Den er ikke tullete. Hafde du sett forbi hva du som voksrn legger i "kjærester" og sett hva situasjonen handler om, så burde du gpdt forstå.

Er du full sånn som du slurver med rettskrivingen?

Anonymkode: ebeb2...db4

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er du full sånn som du slurver med rettskrivingen?

Anonymkode: ebeb2...db4

Nå er det et par grunner til det, men det er ikke en av dem! Men jeg bør skjerpe meg, det innrømmer jeg glatt! 

[Kashmir-]

Ekstra skrev (4 timer siden):

Det er jo ingen som vet hva som er sagt mellom barna, og enda mindre om hva som er følt og tenkt. Sikkert dramatisk for den som følte seg avvist, men ellers finnes det nok ingen sannhet her og det hele er antakelig en storm i vannglass.

 

Før øvrig ikke veldig interessant å diskutere ut fra en gjenfortelling av hva som skal være sagt og skrevet i et annet forum.

Det var et helt okay eksempel på at barn ikke blir tatt på alvor. Ikke noen voksne jeg vet om ville likt dette! Jeg kritiserer heller ikke moren her, for som jeg ser det går hun i akkurat samme felle som mange andre, så dette et helt vanlig problem.

Det er akkurat som om barn fremdeles blir sett på som litt annenrangs mennesker- at de ikke må bli tatt på alvor om de reagerer på noen enhver voksen også ville gjort. Og enda når de i tillegg ikke har noe verktøy ift voksne. 

[påskelilje]

Kashmir skrev (5 timer siden):

Det var et helt okay eksempel på at barn ikke blir tatt på alvor. Ikke noen voksne jeg vet om ville likt dette! Jeg kritiserer heller ikke moren her, for som jeg ser det går hun i akkurat samme felle som mange andre, så dette et helt vanlig problem.

Det er akkurat som om barn fremdeles blir sett på som litt annenrangs mennesker- at de ikke må bli tatt på alvor om de reagerer på noen enhver voksen også ville gjort. Og enda når de i tillegg ikke har noe verktøy ift voksne. 

Hvis du først ville diskutere dette, synes jeg du kunne tatt et annet eksempel. Som Elextra sier, så er det jo ingen som vet akkurat hva som er skjedd her. Kanskje ikke gutten er enig i at de kalte seg kjærester for ett år siden. Kanskje han husker/vet det, men synes det er flaut. Godt mulig at gutten bør læres opp til å stå for flaue ting han har gjort, men det er ikke sikkert at det med jentegreier er det enkleste å trene på.

Når det gjelder overgrep og trakassering, er det noe helt annet, og helt grusomt at den over her har opplevd noe slikt. Jeg har absolutt ikke inntrykk av at barn skal tåle noe slikt.

Til slutt: noe av det vi foreldre må forberede barna våre på, er at livet kan være urettferdig og vanskelig til tider. Jeg har nok tenkt at jeg på noen måter pakket barna mine litt for godt inn , slik at de ikke ble så robuste som de kanskje burde vært. For det ER viktig å være robust, og ikke knekke sammen når en møter motgang og urettferdighet. 

[emilie321]

påskelilje skrev (21 minutter siden):

Hvis du først ville diskutere dette, synes jeg du kunne tatt et annet eksempel. Som Elextra sier, så er det jo ingen som vet akkurat hva som er skjedd her. Kanskje ikke gutten er enig i at de kalte seg kjærester for ett år siden. Kanskje han husker/vet det, men synes det er flaut. Godt mulig at gutten bør læres opp til å stå for flaue ting han har gjort, men det er ikke sikkert at det med jentegreier er det enkleste å trene på.

Når det gjelder overgrep og trakassering, er det noe helt annet, og helt grusomt at den over her har opplevd noe slikt. Jeg har absolutt ikke inntrykk av at barn skal tåle noe slikt.

Til slutt: noe av det vi foreldre må forberede barna våre på, er at livet kan være urettferdig og vanskelig til tider. Jeg har nok tenkt at jeg på noen måter pakket barna mine litt for godt inn , slik at de ikke ble så robuste som de kanskje burde vært. For det ER viktig å være robust, og ikke knekke sammen når en møter motgang og urettferdighet. 

Helt enig!

Det med og ikke ta barn på alvor, så tenker jeg på en annen ting. Noen er veldig på det at barn ikke skal ha smertestillende... og da lurer jeg på hvorfor. Er det greit at barn skal gå med smerter? Mens vi voksne kan ta. Mener jo ikke at en skal fore på med smertestillende, men ser at noen voksne er veldig motstander av å gi smertestillende til barn.

[påskelilje]

emilie321 skrev (11 minutter siden):

Helt enig!

Det med og ikke ta barn på alvor, så tenker jeg på en annen ting. Noen er veldig på det at barn ikke skal ha smertestillende... og da lurer jeg på hvorfor. Er det greit at barn skal gå med smerter? Mens vi voksne kan ta. Mener jo ikke at en skal fore på med smertestillende, men ser at noen voksne er veldig motstander av å gi smertestillende til barn.

Jeg vet at noen foreldre er tilbakeholdne med smertestillende til barna. Vi var ikke det, når det gjaldt ordentlige smerter og feber. Men hvis det bare var litt ubehag eller bare litt varm, holdt jeg ofte igjen med bruk av tabletter, for nettopp å lære barna at litt ubehag hører med innimellom,  uten at en trenger å ta paracet.

Husker for egen del da jeg var tenåring og hadde rotfylt en tann, og min far nektet meg først paracet fordi det "ikke var nødvendig ". Da ble både jeg og min mor sinte og jeg fikk paracet....

[Savannah]

Kashmir skrev (16 timer siden):

Det her forundrer meg så ekstremt mye. Folk ( ja, mange da- ikke "folk" kanskje ) uttrykker at vi ikke må pakke unger i bobleplast osv. 

Jeg er jo tildels enig i det, men skal nå noen pakkes inn, så er det vel heller barn enn voksne? 

Jeg leser på et forum for foreldre hvor en mor ignorerer tilbakemeldinger fra andre foreldre ang barna hennes. Ett eksempel er at sønnen på 8, 9 år nekter ovenfor en jente og klassekamerater ( som jeg forsto det ) at han var kjæreste med en jente for ett år siden. Veldig søtt da- men jenta var lei seg fordi han benektet det. Og jeg skjønner det så godt! 

Jeg midliker veldig å bli avvist. Fæl følelse! Og enda verre er når folk benekter en sannhet. Da kan det koke over her. 

Så jeg forstår veldig godt at jenta er lei seg. Jeg tror ikke at hun får noe traume, men det er det å bli ignorert og benektet. Hvem fan ( unnslyld ) liker det? Det er nådeløst. Du er imgenting og har aldri skjedd liksom. Og så forstår ikke moren til gutten dette. 

Er ikke dette litt rart? 

Og ikke kun dette eksempelet da. Var bare så typisk.

Hvorfor tar ikke flere barn på alvor? Er deres følelser og deres oppfatninger mindre betydningsfulle? 

Hva tenker dere? 

Jeg synes verden er gal når dette diskuteres på nettet.  8 - 9 åringer som er kjærester og det blir en stor sak et år senere.  Niåringer kan oppleve dette flaut.  Det er da de får jentelus hvis en jente rører ved dem.  Hvis gutten har akseptert å være kjæreste med jenta (vanligvis styrer jentene i den alderen), så har han nok ikke syntes det var greit i ettertid.

Hva skulle moren til gutten ha gjort?  Dratt til skolen og latt han si foran klassen sin at han sa ja (de har nok ikke gjort noe mer), til frieri til en klassekamerat?  Hva med hans følelser?

Ingen får traumaer av sånt.  Barn må lære av verden rundt.  Skal gutten ertes resten av livet med denne jenta?  Jenta blir lei seg, men det følger livet.  Barns utvikling er noe som man må tas hensyn til.  

[emilie321]

påskelilje skrev (31 minutter siden):

Jeg vet at noen foreldre er tilbakeholdne med smertestillende til barna. Vi var ikke det, når det gjaldt ordentlige smerter og feber. Men hvis det bare var litt ubehag eller bare litt varm, holdt jeg ofte igjen med bruk av tabletter, for nettopp å lære barna at litt ubehag hører med innimellom,  uten at en trenger å ta paracet.

Husker for egen del da jeg var tenåring og hadde rotfylt en tann, og min far nektet meg først paracet fordi det "ikke var nødvendig ". Da ble både jeg og min mor sinte og jeg fikk paracet....

Jeg synes også det kan være greit og ikke gi for bare ubehag, men nå mener jeg ordentlige smerter.  Det siste du skriver viser tydelig hva jeg mener. Det er nok av voksne i den kategorien som ikke ville gi barna smertestillende når det faktisk trengs.

[Kashmir-]

påskelilje skrev (2 timer siden):

Hvis du først ville diskutere dette, synes jeg du kunne tatt et annet eksempel. Som Elextra sier, så er det jo ingen som vet akkurat hva som er skjedd her. Kanskje ikke gutten er enig i at de kalte seg kjærester for ett år siden. Kanskje han husker/vet det, men synes det er flaut. Godt mulig at gutten bør læres opp til å stå for flaue ting han har gjort, men det er ikke sikkert at det med jentegreier er det enkleste å trene på.

Når det gjelder overgrep og trakassering, er det noe helt annet, og helt grusomt at den over her har opplevd noe slikt. Jeg har absolutt ikke inntrykk av at barn skal tåle noe slikt.

Til slutt: noe av det vi foreldre må forberede barna våre på, er at livet kan være urettferdig og vanskelig til tider. Jeg har nok tenkt at jeg på noen måter pakket barna mine litt for godt inn , slik at de ikke ble så robuste som de kanskje burde vært. For det ER viktig å være robust, og ikke knekke sammen når en møter motgang og urettferdighet. 

Ok. Da var det sikkert bedre om jeg tok et annet eksempel, og jeg er selvfølgelig enig i at eksempelet Hatifnattus viste til er mye mye verre. Men dette jeg tok opp her, var bare så typisk eksempel på hva voksne bagatelliserer. Men inne på overgrep, så fortalte Nadia, kona til Abid Raja om ett hun opplevde som varte "bare noen minutter" og som hun minst to ganger sa at det "kanskje virket som en bagatell". Hun sa jo det fordi hun som psykolog nok også har erfart at "vi" ofte bagatelliserer barns opplevelser. 

Og jeg er enig i at barn skal tåle litt. Selvfølgelig. Men de skal ikke tåle så godt urettferdighet, at opplevelsene deres blir benektet og å bli ydmyket. Jeg tenker at gutten burde blitt snakket med om hvordan jenta opplevde det, for det er han som lyver og han som burde lære noe her- siden han begår feilen. Og ja, jeg skjønner også at han syns det er flaut, men hvorfor skal ikke han tåle det da? Jeg syns liksom sympatien går i hans favør, og jeg tror ikke at han er en "drittunge". Det er bare det at jeg syns det er påfallende at sympatien ligger hos han, som : syns du virkelig at han må stå firan klassekamerater og innrømme hva han har gjort? 

I mitt syn er det jo nettopp han som burde tåle det. For, jeg dyns virkelig ikke at jenta skal bli gaslightet og ydmyket foran vennene heller. Hun har jo ikke gjort noe galt her.

 

[Kashmir-]

Savannah skrev (1 time siden):

Jeg synes verden er gal når dette diskuteres på nettet.  8 - 9 åringer som er kjærester og det blir en stor sak et år senere.  Niåringer kan oppleve dette flaut.  Det er da de får jentelus hvis en jente rører ved dem.  Hvis gutten har akseptert å være kjæreste med jenta (vanligvis styrer jentene i den alderen), så har han nok ikke syntes det var greit i ettertid.

Hva skulle moren til gutten ha gjort?  Dratt til skolen og latt han si foran klassen sin at han sa ja (de har nok ikke gjort noe mer), til frieri til en klassekamerat?  Hva med hans følelser?

Ingen får traumaer av sånt.  Barn må lære av verden rundt.  Skal gutten ertes resten av livet med denne jenta?  Jenta blir lei seg, men det følger livet.  Barns utvikling er noe som man må tas hensyn til.  

Ja, du syns verden er gal når dette diskuteres på nettet. Det igjen understreker poenget mitt. 

Hvorfor diskutere hva en 8- åring opplever, og hvorfor ta dette litt alvorlig.

Men nå slo det meg også at det ikke nødvendigvis er at voksne mener å bagatellisere. "Vi" har muligens mistet evnen til å sette oss inn i- siden barndom er en fjern peroode og vi har "glemt"? 

Endret 25. oktober 2023 av Kashmir

[Savannah]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Ja, du syns verden er gal når dette diskuteres på nettet. Det igjen understreker poenget mitt. 

Hvorfor diskutere hva en 8- åring opplever, og hvorfor ta dette litt alvorlig.

Men nå slo det meg også at det ikke nødvendigvis er at voksne memer å bagatellisere. "Vi" har muligens mistet evnen til å sette oss inn i- soden barndom er en fjern peroode og vi har "glemt"? 

Jeg forstår ikke hvordan en flåsete bemerkning kan understreke poenget ditt.  Jeg hadde aldri akseptert som lærer på barneskolen (det var mange år) at en mor kom og holdt en rettsak på skolen om "kjæresteforhold" mellom barna.  Det kan være søtt når de er kjærester på barneskolen, men som senere i livet så opplever noen "å bli sagt opp".  Mor kan diskutere, men ikke noe mer.  Det er følelser her begge veier.

Jeg har ikke glemt mine forelskelser da jeg var barn og ungdom, men jeg smiler litt nå.  Jeg var så sjenert at ingen fikk noen sinne vite det.  Heldigvis blandet seg ingen heller.

Det er naturlig å "forske" litt på forelskelser for barn, men ikke lage stor sak utav det.

[Kashmir-]

Savannah skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår ikke hvordan en flåsete bemerkning kan understreke poenget ditt.  Jeg hadde aldri akseptert som lærer på barneskolen (det var mange år) at en mor kom og holdt en rettsak på skolen om "kjæresteforhold" mellom barna.  Det kan være søtt når de er kjærester på barneskolen, men som senere i livet så opplever noen "å bli sagt opp".  Mor kan diskutere, men ikke noe mer.  Det er følelser her begge veier.

Jeg har ikke glemt mine forelskelser da jeg var barn og ungdom, men jeg smiler litt nå.  Jeg var så sjenert at ingen fikk noen sinne vite det.  Heldigvis blandet seg ingen heller.

Det er naturlig å "forske" litt på forelskelser for barn, men ikke lage stor sak utav det.

Moren til jenta snakket med moren til gutten. Ikke mer drama enn det da.

Og det var det at guttens mor ikke så noe poeng i å ta det opp med ham, selv om hun godt husket at de var kjærester.

Hvorfor skal ikke gutten tåle å lære litt empat, ikke lyve og  stå for ting som faktisk har skjedd? Det lurer jeg jo veldig på hvorfor ikke flere her syns er riktig..

[Savannah]

Kashmir skrev (13 minutter siden):

Ok. Da var det sikkert bedre om jeg tok et annet eksempel, og jeg er selvfølgelig enig i at eksempelet Hatifnattus viste til er mye mye verre. Men dette jeg tok opp her, var bare så typisk eksempel på hva voksne bagatelliserer. Men inne på overgrep, så fortalte Nadia, kona til Abid Raja om ett hun opplevde som varte "bare noen minutter" og som hun minst to ganger sa at det "kanskje virket som en bagatell". Hun sa jo det fordi hun som psykolog nok også har erfart at "vi" ofte bagatelliserer barns opplevelser. 

Og jeg er enig i at barn skal tåle litt. Selvfølgelig. Men de skal ikke tåle så godt urettferdighet, at opplevelsene deres blir benektet og å bli ydmyket. Jeg tenker at gutten burde blitt snakket med om hvordan jenta opplevde det, for det er han som lyver og han som burde lære noe her- siden han begår feilen. Og ja, jeg skjønner også at han syns det er flaut, men hvorfor skal ikke han tåle det da? Jeg syns liksom sympatien går i hans favør, og jeg tror ikke at han er en "drittunge". Det er bare det at jeg syns det er påfallende at sympatien ligger hos han, som : syns du virkelig at han må stå firan klassekamerater og innrømme hva han har gjort? 

I mitt syn er det jo nettopp han som burde tåle det. For, jeg dyns virkelig ikke at jenta skal bli gaslightet og ydmyket foran vennene heller. Hun har jo ikke gjort noe galt her.

 

Det å sammenligne kjæresteri hos barn i småskolen med overgrep som Nadia Raja beskriver, er helt hinsides og ut av kortet.  Gutten har ikke gjort noe galt og ikke jenta heller, og ferdig med det.    De er barn på vei inn i puberteten om noe år og dette hører til.  Det hadde vært rettsak annen hver dag i norsk skole hvis alle skulle hopp opp pga. slike episoder.

 

[Savannah]

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Moren til jenta snakket med moren til gutten. Ikke mer drama enn det da.

Og det var det at guttens mor ikke så noe poeng i å ta det opp med ham, selv om hun godt husket at de var kjærester.

Hvorfor skal ikke gutten tåle å lære litt empat, ikke lyve og  stå for ting som faktisk har skjedd? Det lurer jeg jo veldig på hvorfor ikke flere her syns er riktig..

Dette er barn i lek.  Hvorvidt moren skulle snakket med gutten kan jeg ikke bedømme.  Det er for mange faktorer som er uklare.  Min mor kom ikke og snakket med min eksmann da vi ble skilt og fortalte han hvordan han skulle oppføre seg.

Jeg hadde aldri drømt om å blande meg inn i kjæresterier hos mine døtre da de var i barneskolen.  Jeg hadde nok snakket med dem hvis de hadde ønsket det, men ikke noe mer.  Barn skal ikke pakkes inn i silkepapir hvor foreldrene løper til når det kommer en liten rift i papiret.

[Kashmir-]

Savannah skrev (Akkurat nå):

Det å sammenligne kjæresteri hos barn i småskolen med overgrep som Nadia Raja beskriver, er helt hinsides og ut av kortet.  Gutten har ikke gjort noe galt og ikke jenta heller, og ferdig med det.    De er barn på vei inn i puberteten om noe år og dette hører til.  Det hadde vært rettsak annen hver dag i norsk skole hvis alle skulle hopp opp pga. slike episoder.

 

Jeg sammenlignet det ikke. Som jeg skrev så er det selvfølgelig mye mye verre. Jeg tenkte at hun som psykolog minst to ganger sa at det nok "kunne oppfattes som en bagatell" på noen minutter, handlet om at hun erfarer at barns opplevelser bagatelliserer. At vi har høye terskler for å ta det de ofte opplever på alvor og også ser hva det kan gjøre med barn

 For alltid er noe mer alvorlig, mer dramatisk og mer skadelig. Alltid. Det betyr jo ikke at mindre alvorlige ting skal ignoreres. 

Jo, gutten gjør noe galt. Han lyver- det er en ting. Han benekter hva jenta opplever og han ydmyker henne. Akkurat dette forstår ikke han at er alvorlig. Men moren burde lære ham at det faktisk ikke er greit. Det var en fin anledning.

[Kashmir-]

Savannah skrev (4 minutter siden):

Dette er barn i lek.  Hvorvidt moren skulle snakket med gutten kan jeg ikke bedømme.  Det er for mange faktorer som er uklare.  Min mor kom ikke og snakket med min eksmann da vi ble skilt og fortalte han hvordan han skulle oppføre seg.

Jeg hadde aldri drømt om å blande meg inn i kjæresterier hos mine døtre da de var i barneskolen.  Jeg hadde nok snakket med dem hvis de hadde ønsket det, men ikke noe mer.  Barn skal ikke pakkes inn i silkepapir hvor foreldrene løper til når det kommer en liten rift i papiret.

En annen psykolog sa en gang at vi skal ta barns forelskelser på ramme alvor. At det er følelser de reelt kjenner på, og at de kan fint bli ganske intenst forelsket- selv om det selvfølgelig ikke innebærer elementer i dette som voksne opplever. 

Endret 25. oktober 2023 av Kashmir

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (8 timer siden):

Nå er det et par grunner til det, men det er ikke en av dem! Men jeg bør skjerpe meg, det innrømmer jeg glatt! 

Den er grei!

Anonymkode: ebeb2...db4

[Nicklusheletida]

Kashmir skrev (32 minutter siden):

Moren til jenta snakket med moren til gutten. Ikke mer drama enn det da.

Og det var det at guttens mor ikke så noe poeng i å ta det opp med ham, selv om hun godt husket at de var kjærester.

Hvorfor skal ikke gutten tåle å lære litt empat, ikke lyve og  stå for ting som faktisk har skjedd? Det lurer jeg jo veldig på hvorfor ikke flere her syns er riktig..

Mor til jenta høres rar ut. Dramaqueen kaller jeg sånne. 

Jenta kommer til å oppleve verre ting en dette gjennom livet. Hun kommer til å bli ødelagt om den moren skal fortsette på denne måten. 

[Kashmir-]

Nicklusheletida skrev (18 minutter siden):

Mor til jenta høres rar ut. Dramaqueen kaller jeg sånne. 

Jenta kommer til å oppleve verre ting en dette gjennom livet. Hun kommer til å bli ødelagt om den moren skal fortsette på denne måten. 

Vi ser så forskjellig på dette. Hvis jenta blir tatt på alvor ( og heldigvis gjør moren hennes det ) så vil JEG tro at hun lærer at hennes opplevelse og hennes folelser blir erkjent og respektert. Det må vel gjøre henne mer rustet til å stå opp for seg selv?? Neste gang hun opplever noe som er verre mener jeg.. Hvor ille syns du ting skal være for at barn blir lyttet til? 

Og kan DU forklare meg hvorfor ikke gutten er den som burde fått mer forståelse for hva det kan gjøre mot andre når man lyver og gaslighter dem? Hvorfor svarer ingen av dere på hvorfor gutten ikke er den som kunne lært noe viktig her?