Gå til innhold

Hvorfor tenker noen at barn må tåle mer enn voksne?


Anbefalte innlegg

Jeg forstår at dette kan oppleves vondt for jenta og det bør tas på alvor. Men jeg synes det blir feil å snakke om lyving og gaslighting i denne situasjonen. En 8-åring har ikke modenhet til forhold og forståelse av hvordan det føles om man er for flau til å innrømme det. 

Man må ikke sette voksen moral og standard på barn, de har en helt annen verdensforståelse og modenhet. Det betyr ikke at de ikke skal tas på alvor, men utfra der de er. Ikke pålegges begreper de ikke har sjans til å forstå rekkevidden av.

Fortsetter under...

Kashmir skrev (7 minutter siden):

Vi ser så forskjellig på dette. Hvis jenta blir tatt på alvor ( og heldigvis gjør moren hennes det ) så vil JEG tro at hun lærer at hennes opplevelse og hennes folelser blir erkjent og respektert. Det må vel gjøre henne mer rustet til å stå opp for seg selv?? Neste gang hun opplever noe som er verre mener jeg.. Hvor ille syns du ting skal være for at barn blir lyttet til? 

Og kan DU forklare meg hvorfor ikke gutten er den som burde fått mer forståelse for hva det kan gjøre mot andre når man lyver og gaslighter dem? Hvorfor svarer ingen av dere på hvorfor gutten ikke er den som kunne lært noe viktig her? 

At hun blir sett og hørt av sin mor er noe annet enn å trekke inn denne gutten og hans mor. Sistnevnte er drama.

Jeg synes først og fremst dette er et dårlig eksempel. Også blant voksne par kan det være store forskjeller i oppfatningen om hva som er "status": Hvor går grensa mellom å være venner, flørte, "rote med" / "date" og kjæresteforhold? Legg til ulikhetene i modenhet mellom kjønnene i 8-9-årsalder, så blir det veldig forståelig at de ikke er enige om hva som har skjedd. 

Voksne kan ta barns følelser på alvor selv om man ikke kan gjøre noe med selve hendelsen. Det er helt etter "læreboka" fra barna er helt små: Man skal reagere av typen "Jeg skjønner at du har lyst til ..... og at du ble lei deg nå, men det går ikke fordi ......", i stedet for typen "Slutt å grin, sånt må du tåle". 

Uansett hvem av mødrene jeg hadde vært (jeg er mor til barn av begge kjønn), hadde jeg benyttet anledningen til å forklare at gutter og jenter kan ha ganske forskjellig oppfatning av hva begreper som venner og kjærester betyr / innebærer, at alle (uansett kjønn og alder) kan huske ting som skjedde for lenge siden, veldig forskjellig, og at slike misforståelser også skjer blant voksne, uten at det trenger å ligge løgn eller vond vilje bak. Og så hadde jeg prøvd å unngå at dette ble gjort til en stor sak som medførte at de to barna ikke kunne ha et normalt klassekamerat-forhold i framtiden.

Dette er noe helt annet enn å le av eller bagatellisere mobbing, vold eller systematisk baksnakking / utestengning. 

Endret av laban
Nicklusheletida
Kashmir skrev (24 minutter siden):

Vi ser så forskjellig på dette. Hvis jenta blir tatt på alvor ( og heldigvis gjør moren hennes det ) så vil JEG tro at hun lærer at hennes opplevelse og hennes folelser blir erkjent og respektert. Det må vel gjøre henne mer rustet til å stå opp for seg selv?? Neste gang hun opplever noe som er verre mener jeg.. Hvor ille syns du ting skal være for at barn blir lyttet til? 

Og kan DU forklare meg hvorfor ikke gutten er den som burde fått mer forståelse for hva det kan gjøre mot andre når man lyver og gaslighter dem? Hvorfor svarer ingen av dere på hvorfor gutten ikke er den som kunne lært noe viktig her? 

Barn skal tas på alvor, men du kommer med et håpløst eksempel. 

Følelsene hennes skal annerkjennes og respekteres, men jenta må også lære at man ikke kan lage en "sak" ut av alle følelser som oppstår.

Mor bør heller snakke litt med jenta si. Hun kan f.eks si til jenta si at det var dårlig gjort av gutten, men at gutten sikkert bare var flau og at det er litt vanlig for gutter på den alderen.  Da har mor tatt både jenta og gutten på alvor. 

Vhanja skrev (1 time siden):

Jeg forstår at dette kan oppleves vondt for jenta og det bør tas på alvor. Men jeg synes det blir feil å snakke om lyving og gaslighting i denne situasjonen. En 8-åring har ikke modenhet til forhold og forståelse av hvordan det føles om man er for flau til å innrømme det. 

Man må ikke sette voksen moral og standard på barn, de har en helt annen verdensforståelse og modenhet. Det betyr ikke at de ikke skal tas på alvor, men utfra der de er. Ikke pålegges begreper de ikke har sjans til å forstå rekkevidden av.

Jeg dømmer ikke gutten. Jeg har også lett forstårelse av at kan synes dette er ubehagelig. Jeg dømmer ikke moren hans heller, bare for å understreke det. 

Jeg syns bare at en slik anledning er vel så god til å prøve å snakke med ham om det. At han lyver og gaslighter ER tilfellet- uten at jeg som før nevnt her, tror at han skjønner alvoret. Men han kunne lært litt om det. Det syns jeg hadde vært en fin anledning. 

Nicklusheletida skrev (32 minutter siden):

Barn skal tas på alvor, men du kommer med et håpløst eksempel. 

Følelsene hennes skal annerkjennes og respekteres, men jenta må også lære at man ikke kan lage en "sak" ut av alle følelser som oppstår.

Mor bør heller snakke litt med jenta si. Hun kan f.eks si til jenta si at det var dårlig gjort av gutten, men at gutten sikkert bare var flau og at det er litt vanlig for gutter på den alderen.  Da har mor tatt både jenta og gutten på alvor. 

Så igjen skal jenta som helt reelt er den som ble utsatt for urettferdighet og ydmykelse være den som skal forstå. Jeg syns det er så utrolig rart. 

Hvorfor kan dere ikke fortelle meg hvorfor gutten ikke skal lære av dette?? Det må jo være en grunn til at dere unngår å svare på det? Jeg har jo spurt flere ganger nå 🙂

Annonse

Kashmir skrev (3 minutter siden):

Jeg dømmer ikke gutten. Jeg har også lett forstårelse av at kan synes dette er ubehagelig. Jeg dømmer ikke moren hans heller, bare for å understreke det. 

Jeg syns bare at en slik anledning er vel så god til å prøve å snakke med ham om det. At han lyver og gaslighter ER tilfellet- uten at jeg som før nevnt her, tror at han skjønner alvoret. Men han kunne lært litt om det. Det syns jeg hadde vært en fin anledning. 

Jeg synes det blir helt feil å bruke begrepet "gaslighting" om en 8-åring. 

Nicklusheletida skrev (36 minutter siden):

Barn skal tas på alvor, men du kommer med et håpløst eksempel. 

Følelsene hennes skal annerkjennes og respekteres, men jenta må også lære at man ikke kan lage en "sak" ut av alle følelser som oppstår.

Mor bør heller snakke litt med jenta si. Hun kan f.eks si til jenta si at det var dårlig gjort av gutten, men at gutten sikkert bare var flau og at det er litt vanlig for gutter på den alderen.  Da har mor tatt både jenta og gutten på alvor. 

Hvorfor er dette eksempelet håpløst? 

Moren til jenta snakket med jenta og ba henne ta det opp med moren til gutten. Det var alt. For jeg tror at hvis vi setter oss inn i hennes situssjon så skjønner vi ydmylelsen og urettferdigjeten?  Å fortelle noen at det du opplever aldri har skjedd, og at det er feil. Det er jo lett å skjønne at hun blir såret.

Hadde saken fks vært at gutten ikke ville være kjæresten hennes, blir saken en helt annen. For å avvise har han lov til å gjøre. Og DET må hun lære å takle.

Vhanja skrev (3 minutter siden):

Han er for ung til å omtale hans handlinger som "gaslighting". 

Ja, og jeg bruker jo betegnelsen som voksen fordi det er korrekt betegnelse. Jeg ville jo ikke brukt det ordet mot han og bebreidet han! Jeg ville forklart og så hørt hva han tenker om hvordan jenta opplever det. 

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Ja, og jeg bruker jo betegnelsen som voksen fordi det er korrekt betegnelse. Jeg ville jo ikke brukt det ordet mot han og bebreidet han! Jeg ville forklart og så hørt hva han tenker om hvordan jenta opplever det. 

Gaslighting er en manipulasjonsteknikk for å få andre til å tvile på eget verdensbilde. Det er altfor avanasert for en 8-åring. Det er ikke en dekkende beskrivelse for hva gutten gjorde. Enten var han flau over forholdet eller han ikke oppfattet det som at de var kjærester. Men gaslighting var det ikke.

Endret av Vhanja
Vhanja skrev (5 minutter siden):

Gaslighting er en manipulasjonsteknikk for å få andre til å tvile på eget verdensbilde. Det er altfor avanasert for en 8-åring. Det er ikke en dekkende beskrivelse for hva gutten gjorde. Enten var han flau over forholdet eller han ikke oppfattet det som at de var kjærester. Men gaslighting var det ikke.

Da har jeg oppfattet det feil mener du? 

For jeg har hele tiden ment at hvis man opplever noe ( og uten at det handler om verdensbilde ), og andre sier at "det skjedde aldri" nettopp er gaslightining. Å få andre til å tvile på egen dømmekraft av opplevelser.

Og jeg opplever jo også her spekulajoner om at gutten "ikke visste " at de var kjærester. Som for å ignorere at dette er en reell episode. Det er dog fakta at de var det, og bekreftet av moren til gutten også. 

Endret av Kashmir

Annonse

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Da har jeg oppfattet det feil mener du? 

For jeg har hele tiden ment at hvis man opplever noe ( og uten at det handler om verdensbilde ), og andre sier at "det skjedde aldri" nettopp er gaslightining. Å få andre til å tvile på egen dømmekraft av opplevelser.

Og jeg opplever jo også her spekulajoner om at gutten "ikke visste " at de var kjærester. Som for å ignorere at dette er en reell episode. Det er dog fakta at de var det, og bekreftet av moren til gutten også. 

Ja, jeg mener du har oppfattet det feil. en 8-åring gaslighter ikke. Det er å bruke altfor voksne begreper om et lite barn.

Vhanja skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg mener du har oppfattet det feil. en 8-åring gaslighter ikke. Det er å bruke altfor voksne begreper om et lite barn.

Ja, igjen! Jeg ville ikke brukt den betegnelsen! Jeg ville snakket med ham om hvordan det han gjør påvirker andre.

Jeg er glad for diskusjonen her, for den er ryddig uten utidig angrep osv.  Men jeg opplever jo at noen av dere tviholder på noe jeg har oppklart og argumentert for og mot. Dere svarer heller ikke på spørsmål, mens jeg gjør jo det, pluss har argumenter.

Da kan jeg lett oppfatte det sånn at dere "bare" er uenige uten å redegjøre når jeg stiller splrsmål. Det blir sånn "utmattelstaktikk" da jeg må gjenta meg selv, kun fordi dere ignorer mine spørsmål og bruker samme påstand selv om jeg kommer med innspill mot dem. 

Kashmir skrev (7 minutter siden):

Ja, igjen! Jeg ville ikke brukt den betegnelsen! Jeg ville snakket med ham om hvordan det han gjør påvirker andre.

Jeg er glad for diskusjonen her, for den er ryddig uten utidig angrep osv.  Men jeg opplever jo at noen av dere tviholder på noe jeg har oppklart og argumentert for og mot. Dere svarer heller ikke på spørsmål, mens jeg gjør jo det, pluss har argumenter.

Da kan jeg lett oppfatte det sånn at dere "bare" er uenige uten å redegjøre når jeg stiller splrsmål. Det blir sånn "utmattelstaktikk" da jeg må gjenta meg selv, kun fordi dere ignorer mine spørsmål og bruker samme påstand selv om jeg kommer med innspill mot dem. 

Jeg gjentok dette med gaslighting fordi du insisterte flere ganger på at det var en riktig betegnelse.

Men, jo, man kan gjerne prate med ham om det. Men da også høre hans side av saken og forklare på en måte som er relevant for hans alderstrinn.

Og så passe på at vi voksne ikke gjør det til en større sak enn barna selv synes. 

Ellers er jeg ikke del av noe "dere", jeg kan kun svare for meg selv og mine meninger er bare mine.

Kashmir skrev (3 timer siden):

Moren til jenta snakket med moren til gutten.

Og moren til gutten viste ikke særlig forståelse, og syntes ikke dette var noe å ta opp med sønnen sin. Slik forsto jeg deg innledningsvis, også da jeg skrev svaret mitt. 

Kashmir skrev (54 minutter siden):

Moren til jenta snakket med jenta og ba henne ta det opp med moren til gutten.

Det betyr noe helt annet, nemlig at moren til jenta ba datteren sin ta opp saken med moren til gutten. 

Hvis du ikke skal forandre historien, må du skrive "Jenta snakket med moren sin og ba henne ta det opp med moren til gutten."

Bare sånn for å forebygge ytterligere misforståelser 😉

Vhanja skrev (28 minutter siden):

Jeg gjentok dette med gaslighting fordi du insisterte flere ganger på at det var en riktig betegnelse.

Men, jo, man kan gjerne prate med ham om det. Men da også høre hans side av saken og forklare på en måte som er relevant for hans alderstrinn.

Og så passe på at vi voksne ikke gjør det til en større sak enn barna selv synes. 

Ellers er jeg ikke del av noe "dere", jeg kan kun svare for meg selv og mine meninger er bare mine.

Jo, sant nok at "dere" blir noen ganger feil å bruke, men ikke mange er enig med meg her 😅

Men da kan vi kanskje avslutte akkurat denne diskusjonen, og så får jeg ta et bedre eksempel neste gang! 

Barn opptar meg veldig mye, for grunnlaget for alt blir lagt der. Selv om ting er overført fra gener osv, så er det så viktig å ta det i betrakning også.

Og det er jo ikke sånn at jeg ikke tror andre er opptatt av barn heller, for det tror jeg absolutt mange er. Alt i alt syns jeg norske foreldre er veldig gode på å være nettopp det! 

Uten at noe ikke bør taes opp da. 

Men takk for diskusjonen da. 

 

Endret av Kashmir
Kashmir skrev (21 minutter siden):

Jo, sant nok at "dere" blir noen ganger feil å bruke, men ikke mange er enig med meg her 😅

Men da kan vi kanskje avslutte akkurat denne diskusjonen, og så får jeg ta et bedre eksempel neste gang! 

Barn opptar meg veldig mye, for grunnlaget for alt blir lagt der. Selv om ting er overført fra gener osv, så er det så viktig å ta det i betrakning også.

Og det er jo ikke sånn at jeg ikke tror andre er opptatt av barn heller, for det tror jeg absolutt mange er. Alt i alt syns jeg norske foreldre er veldig gode på å være nettopp det! 

Uten at noe ikke bør taes opp da. 

Men takk for diskusjonen da. 

 

Jeg er veldig enig i at det er viktig å ta barn på alvor og anerkjenne deres følelser. Det er mye traumer og psykiske problemer man kunne redusert hvis man startet der. 

Kashmir skrev (3 timer siden):

Moren til jenta snakket med moren til gutten. Ikke mer drama enn det da.

Og det var det at guttens mor ikke så noe poeng i å ta det opp med ham, selv om hun godt husket at de var kjærester.

Hvorfor skal ikke gutten tåle å lære litt empat, ikke lyve og  stå for ting som faktisk har skjedd? Det lurer jeg jo veldig på hvorfor ikke flere her syns er riktig..

Hva vet du om gutten lyver om sine egne opplevelser?  Han kan ha hatt en annen mening om kjæreste tilværelsen enn jenta, og det er til og med ganske sannsynlig.  Det mangler ganske mye inn her til å ta standpunkt til en slik barnslig episode.  Hva skulle guttens mor egentlig gjort?  Jentas mor høres ut som curling mor som skal ta alt 200% på alvor og feie rundt datteren sin.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...