Nevner man bare symptomer eller også diagnosen man selv tror det kan være?

[AnonymBruker]

Når man kommer til utredning nevner man da bare symptomene man har eller nevner man også diagnosen man selv tror det kan være?

Anonymkode: 4855c...4a4

[AnonymBruker]

Hva gjorde du?

Anonymkode: 4855c...4a4

[AnonymBruker]

Nevnte diagnose. 

Men det er viktig å også selv være åpen for at det ikke må være den diagnosen en har. Det er også viktig å ikke tilbakeholde symptomer eller overdrive fordi man ønsker en spesifikk diagnose og samtidig ikke vil ha en annen diagnose. 

Anonymkode: 0c10c...45b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nevnte diagnose. 

Men det er viktig å også selv være åpen for at det ikke må være den diagnosen en har. Det er også viktig å ikke tilbakeholde symptomer eller overdrive fordi man ønsker en spesifikk diagnose og samtidig ikke vil ha en annen diagnose. 

Anonymkode: 0c10c...45b

Endte du opp med den diagnosen du nevnte?

Ja, det har du rett i.

Anonymkode: 4855c...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Endte du opp med den diagnosen du nevnte?

Ja, det har du rett i.

Anonymkode: 4855c...4a4

Ja

Anonymkode: 0c10c...45b

[Worriesome Plenty 2]

Jeg var nøye og nevne bare symptomer fordi jeg trodde jeg ble feildiagnostsert med schizofreni da jeg var 18, ble utredet grundig på nytt når jeg var 35 ble den samme diagnosen da, selv om jeg forklarte at jeg trodde jeg ble feildiagnostisert da jeg var18, og grunnene til det.

[AnonymBruker]

Worriesome Plenty 2 skrev (16 minutter siden):

Jeg var nøye og nevne bare symptomer fordi jeg trodde jeg ble feildiagnostsert med schizofreni da jeg var 18, ble utredet grundig på nytt når jeg var 35 ble den samme diagnosen da, selv om jeg forklarte at jeg trodde jeg ble feildiagnostisert da jeg var18, og grunnene til det.

Hvilken diagnose trodde du at du hadde da?

Anonymkode: 4855c...4a4

[Hausakljuv]

Første gangen: Jeg lurte på om jeg kunne ha et snev av autisme. Hadde skrevet ned hvilke symptomer jeg har og hvordan det har påvirket livet fra barndom og opp til voksen alder. Fikk en skyllebøtte og klar beskjed om at det var PSYKIATEREN sin jobb å sette diagnose, og jeg måtte ikke tro at jeg bare kunne komme her og kommer og tro at jeg kjente meg selv og hvordan mine plager påvirket livet mitt.

Andre gangen: Ymtet forsiktig frempå om aspergers kunne forklare symptombildet. Terapeuten ble da veldig opptatt med å påpeke at alle de symptomene kunne ha en annen årsak, og det helt sikkert var den andre årsaken og ihvertfall ikke aspergers. Et av "høydepunktene" var da jeg spurte om vi kunne ta timen med et utgangspunkt i at jeg hadde aspergers, bare for å se problemstillingene  fra en postensiell aspergers-vinkling. Hun gikk med på det da, og snudde all mobbing og all samlivskonflikter jeg hadde fortalt om, mot meg.

For siden det er typisk aspergers å misforstå, så hadde jeg nok misforstått alt det jeg har opplevd som mobbing i barne- og ungdomstiden, samt konflikter med mannen min. 

Så toppet hun hele driden med å foreslå at mens-smertene mine kom av et uløst traume fra barndommen.

Myomer, endometriose, adenomyose og prostaglandiner og alt det andre man lærer på doktorskolen slutter å eksistere når man trer inn i grisegutten Freuds univers.

Mulig jeg bare har vært uheldig, men personlig kommer jeg til å holde godt kjeft om mine egne teorier fremover.

 

[AnonymBruker]

Hausakljuv skrev (3 minutter siden):

Første gangen: Jeg lurte på om jeg kunne ha et snev av autisme. Hadde skrevet ned hvilke symptomer jeg har og hvordan det har påvirket livet fra barndom og opp til voksen alder. Fikk en skyllebøtte og klar beskjed om at det var PSYKIATEREN sin jobb å sette diagnose, og jeg måtte ikke tro at jeg bare kunne komme her og kommer og tro at jeg kjente meg selv og hvordan mine plager påvirket livet mitt.

Andre gangen: Ymtet forsiktig frempå om aspergers kunne forklare symptombildet. Terapeuten ble da veldig opptatt med å påpeke at alle de symptomene kunne ha en annen årsak, og det helt sikkert var den andre årsaken og ihvertfall ikke aspergers. Et av "høydepunktene" var da jeg spurte om vi kunne ta timen med et utgangspunkt i at jeg hadde aspergers, bare for å se problemstillingene  fra en postensiell aspergers-vinkling. Hun gikk med på det da, og snudde all mobbing og all samlivskonflikter jeg hadde fortalt om, mot meg.

For siden det er typisk aspergers å misforstå, så hadde jeg nok misforstått alt det jeg har opplevd som mobbing i barne- og ungdomstiden, samt konflikter med mannen min. 

Så toppet hun hele driden med å foreslå at mens-smertene mine kom av et uløst traume fra barndommen.

Myomer, endometriose, adenomyose og prostaglandiner og alt det andre man lærer på doktorskolen slutter å eksistere når man trer inn i grisegutten Freuds univers.

Mulig jeg bare har vært uheldig, men personlig kommer jeg til å holde godt kjeft om mine egne teorier fremover.

 

Så leit å høre at du har så dårlig erfaring. Endte det med at du fikk asperger diagnsoe?

Anonymkode: 4855c...4a4

[Hausakljuv]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så leit å høre at du har så dårlig erfaring. Endte det med at du fikk asperger diagnsoe?

Anonymkode: 4855c...4a4

Nei, jeg sluttet å gå hos henne. Åpnet meg etter en lang stund til fastlegen, men usikker på om jeg orker å ta sjansen på å bli utsatt for den type terapeuter igjen.

[Worriesome Plenty 2]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilken diagnose trodde du at du hadde da?

Anonymkode: 4855c...4a4

Schizotyp med OCD.

[AnonymBruker]

Worriesome Plenty 2 skrev (4 minutter siden):

Schizotyp med OCD.

Hvorfor var det viktig for deg å ikke ha schizofreni, men schizotyp isteden mtp at de nesten er helt samme symptomer? 

Anonymkode: 0c10c...45b

[Worriesome Plenty 2]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor var det viktig for deg å ikke ha schizofreni, men schizotyp isteden mtp at de nesten er helt samme symptomer? 

Anonymkode: 0c10c...45b

Det som var viktig, var å få rett diagnose. Det skiller en del mellom schizotyp lidelse og schizofreni i alvorlighetsgrad. Og medisinering.