@kupton og andre ; langvarig depresjon. Hva gjør vi feil?

[AnonymBruker]

Du som er langvarig deprimert. Tenker du at det er "din feil" og at du gjør deg selv syk da du ikke blir bedre selv om du er i behandling? Jeg kjenner på at jeg gjør noe feil ihvertfall...

Anonymkode: 9a616...f6f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg gjør det med vilje, ja, at det bare er ren latskap. Forventer hele tiden at det skal bli oppdaget og at behandlingen blir avsluttet. 

Anonymkode: d9750...4bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at jeg gjør det med vilje, ja, at det bare er ren latskap. Forventer hele tiden at det skal bli oppdaget og at behandlingen blir avsluttet. 

Anonymkode: d9750...4bb

Hvor lenge har du vært syk? Jeg i 2 år. Bipolar depresjon.

Anonymkode: 9a616...f6f

[AnonymBruker]

På ingen måte. Er bipolar og gjør alt jeg kan for å holde meg "normal". Er sykdommen som jobber i mot meg innimellom og uansett hvor mye jeg stritter i mot tar den over.

Jeg gjør det jeg kan, det er jeg helt sikker på.

Anonymkode: 5fef2...2d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

På ingen måte. Er bipolar og gjør alt jeg kan for å holde meg "normal". Er sykdommen som jobber i mot meg innimellom og uansett hvor mye jeg stritter i mot tar den over.

Jeg gjør det jeg kan, det er jeg helt sikker på.

Anonymkode: 5fef2...2d3

Fint at du har den innstillingen du har. Det gjør det nok lettere. Har du bp1 eller 2? Klarer du å stå i jobb? Medisinert? Jeg har bp2, jobber i en liten stilling og er medisinert. 

Anonymkode: 9a616...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Fint at du har den innstillingen du har. Det gjør det nok lettere. Har du bp1 eller 2? Klarer du å stå i jobb? Medisinert? Jeg har bp2, jobber i en liten stilling og er medisinert. 

Anonymkode: 9a616...f6f

Blandede episoder. Sto i jobb flere tiår, men det så stopp til slutt.

Bruker lamictal og abilify nå, hatt noen skikkelige nedturer på medisiner, ingen oppturer da jeg merker de så godt og slår de ned med sobril.  

Men uten en mann som så at nå skjer det noe, så hadde jeg nok ikke klart å slått de ned.

Tror medisiner hjelper fordi jeg ikke går ned i dyp depresjon, og at jeg faktisk ikke dytter bort andres meninger og farer videre oppover. Da tok de feil og likte ikke jeg ble normal, de var sjalu på at jeg var lykkelig.

Anonymkode: 5fef2...2d3

[kupton]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du som er langvarig deprimert. Tenker du at det er "din feil" og at du gjør deg selv syk da du ikke blir bedre selv om du er i behandling? Jeg kjenner på at jeg gjør noe feil ihvertfall...

Anonymkode: 9a616...f6f

Det er jo et depresjonssymptom det at man bebreider seg selv og legger skylden på seg selv for det som ikke er bra.

[UtakknemligDiva]

Leste ikke hi, men det trenger ikke være noe du gjør direkte feil. Det kan være livssituasjonen din og omstendigheter du kanskje ikke får kontroll over så fort. 
Som feks å bli gående arbeidsledig fordi du ikke får deg jobb. 
 

[AnonymBruker]

kupton skrev (10 timer siden):

Det er jo et depresjonssymptom det at man bebreider seg selv og legger skylden på seg selv for det som ikke er bra.

Kan man være deprimert uten dette symptomet? Jeg bebreider ikke meg selv eller noen.. det bare ble sånn.. og jeg vil bli bedre..

Anonymkode: 8db75...fe2

[AnonymBruker]

43 minutes ago, AnonymBruker said:

Kan man være deprimert uten dette symptomet? Jeg bebreider ikke meg selv eller noen.. det bare ble sånn.. og jeg vil bli bedre..

Anonymkode: 8db75...fe2

Det blir som med alle andre sykdommer, de har mange ulike kriterier, men man trenger sjeldent alle, så ja, din depresjon kan se annerledes ut og fortsatt være en depresjon.

Anonymkode: 0f25f...af2

[kupton]

Depresjonssykdommen.

Jeg bruker ofte dette ordet i samtale med pasienter. Dette for å skille det fra å være deppa, og fordi mange forbinder depresjon kun med det å være trist, nedstemt, tungsint.

Depresjonssykdommen består av summen av en rekke symptomer: Tristhet, initiativløshet, manglende interesse/glede/engasjement (anhedoni), endring av matlyst, søvnproblemer, selvbebreidelser, konsentrasjonsvansker, indre spenning/angst, selvmordstanker osv

Ikke alle har alle disse, men alle har mer en et symptom. AD virker på alle disse symptomer, men ikke like mye på alle samtidig.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg har liten makt over dette selv, det er vel litt absurd å tenke at man selv har skyld i dette, det forutsetter jo at man bare ganske enkelt kan velge å ikke være deprimert.

Noen ganger prøver jeg desperat å tenke positivt, riste på hode å fokusere, det virker er par sekunder, men de vanlige tanker jeg har hatt hele mitt voksne liv kommer raskt tilbake, det er vel derfor det heter tvangstanker.

For min egen del har jeg engstelig og unnvikende pf. Dette er jeg født med og har slitt med hele livet.  konsekvensen av det er at jeg alltid har hatt tanker og følelser som avviker fra det et "normalt fungerende" menneske har. Typiske konsekvenser er at jeg har sterke negative tanker om selv, og samtidig sterk ønske om å bli likt og akseptert. Her er mye subjektivt smerte, tvangstanker og håpløshet. Og dette vil naturlig og av egen kraft forverre seg for hvert år. Depresjon er bare en logisk og naturlig følge av dette, det kunne aldri ha vært annerledes.

Det eneste som kunne hjelpe er å få bort negative tanker og utvikle et godt og sundt selvbilde. Pr. idag er ingen vitenskapelig belegg for at dette på noen måte kan la seg behandle. Jeg har vært  i psykiatrien i over 25 år og spist kilovis med antidepressiva, og har aldri opplevd at noe av det har hatt noen langvarig effekt. Kun opplevd jevn forverring.

Jeg har ikke bedt om få den personligheten jeg har, og den følger meg nok til graven, jeg føler ikke skyld for å være trist og deprimert.

Anonymkode: 2b7ff...b17

[Emoji]

kupton skrev (2 timer siden):

Depresjonssykdommen.

Jeg bruker ofte dette ordet i samtale med pasienter. Dette for å skille det fra å være deppa, og fordi mange forbinder depresjon kun med det å være trist, nedstemt, tungsint.

Depresjonssykdommen består av summen av en rekke symptomer: Tristhet, initiativløshet, manglende interesse/glede/engasjement (anhedoni), endring av matlyst, søvnproblemer, selvbebreidelser, konsentrasjonsvansker, indre spenning/angst, selvmordstanker osv

Ikke alle har alle disse, men alle har mer en et symptom. AD virker på alle disse symptomer, men ikke like mye på alle samtidig.

Jeg liker ordet «depresjonssykdommen». For mange forstår ikke at depresjon er en sykdom og ikke det samme som å være deppa. 
Så sent som i går satt en kollega og fortalte at hun var så deprimert dagen før. Det er litt frustrerende for en som har vært deprimert og har sykdommen å høre på. Ikke bllr jeg hørt når jeg prøver å forklare forskjellen heller. Men jeg forstår jo at det sannsynligvis skyldes uvitenhet. 

[AnonymBruker]

Emoji skrev (2 timer siden):

Jeg liker ordet «depresjonssykdommen». For mange forstår ikke at depresjon er en sykdom og ikke det samme som å være deppa. 
Så sent som i går satt en kollega og fortalte at hun var så deprimert dagen før. Det er litt frustrerende for en som har vært deprimert og har sykdommen å høre på. Ikke bllr jeg hørt når jeg prøver å forklare forskjellen heller. Men jeg forstår jo at det sannsynligvis skyldes uvitenhet. 

Kanskje derfor jeg sliter med å forstå at det er depresjon jeg har? For jeg vet ho hvordan det er å være nedfor og «deppa», men føler meg ikke sånn nå. Nå føler jeg meg bare helt lobotomert omtrent, føler ingen ting for noe, kjenner ikke igjen meg selv, føler meg nærmest løsrevet fra egen identitet.. og kognitivt svekket og desperat og engstelig. 

Anonymkode: 8db75...fe2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker at jeg har liten makt over dette selv, det er vel litt absurd å tenke at man selv har skyld i dette, det forutsetter jo at man bare ganske enkelt kan velge å ikke være deprimert.

Noen ganger prøver jeg desperat å tenke positivt, riste på hode å fokusere, det virker er par sekunder, men de vanlige tanker jeg har hatt hele mitt voksne liv kommer raskt tilbake, det er vel derfor det heter tvangstanker.

For min egen del har jeg engstelig og unnvikende pf. Dette er jeg født med og har slitt med hele livet.  konsekvensen av det er at jeg alltid har hatt tanker og følelser som avviker fra det et "normalt fungerende" menneske har. Typiske konsekvenser er at jeg har sterke negative tanker om selv, og samtidig sterk ønske om å bli likt og akseptert. Her er mye subjektivt smerte, tvangstanker og håpløshet. Og dette vil naturlig og av egen kraft forverre seg for hvert år. Depresjon er bare en logisk og naturlig følge av dette, det kunne aldri ha vært annerledes.

Det eneste som kunne hjelpe er å få bort negative tanker og utvikle et godt og sundt selvbilde. Pr. idag er ingen vitenskapelig belegg for at dette på noen måte kan la seg behandle. Jeg har vært  i psykiatrien i over 25 år og spist kilovis med antidepressiva, og har aldri opplevd at noe av det har hatt noen langvarig effekt. Kun opplevd jevn forverring.

Jeg har ikke bedt om få den personligheten jeg har, og den følger meg nok til graven, jeg føler ikke skyld for å være trist og deprimert.

Anonymkode: 2b7ff...b17

Jeg har også unnvikende pf. Får du behandling? Jeg går hver/annenhver uke til DPS. 

Ts

Anonymkode: 9a616...f6f

[Janvl]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har også unnvikende pf. Får du behandling? Jeg går hver/annenhver uke til DPS. 

Ts

Anonymkode: 9a616...f6f

Jeg prøver å få plass hos DPS, men det er jo ventetid! Håper at jeg får plass etterhvert👍