Hvor mye bedre kan man forvente å bli av asperger?

[AnonymBruker]

59 minutes ago, UtakknemligDiva said:

Jeg føler ikke jeg har noen utviklingsforstyrrelse. Er adhd også en utviklingsforstyrrelse? De har noen fellestrekk. Saken er at jeg har fått vite om så mange som har adhd, bl.a på jobb, som jeg har blitt veldig overrasket over har det. De er ikke typiske for sånn man fort tenker når man hører adhd. Har de da egt adhd, eller er det terskelen for å få diagnosen som er blitt lavere? 
 

Jeg kan kanskje si jeg ikke har utviklet meg like fort på enkelte områder som mine jevnaldrende. Men det er så mange måter å se dette på. Jeg har ikke blitt mor, jeg har ikke bil/mann/hund/hus og alt sånt a4, jeg var senere enn jentene i klassen med å utvikle følelsen av forelskelse, få mensen, interesse for motsatt kjønn og utseende. Jeg fantes ikke interessert i typiske jenteting. Det var alltid mamma som måtte finne klær til meg. Når jeg ble litt eldre likte jeg nye klær, men følte ikke for å vise kropp.

La oss ta et eksmpel da; hun som var bestevenninnen min(til tross for at hun var min motsetning) har ikke asd. Hun ble forelsket tidlig, hun følte på sjalusi, brydde seg om utseendet allerede på barneskolen, og veldig interessert i gutter. Hun var veldig pågående og kontaktsøkende. Kledde seg også veldig drøyt, altså, kledde seg så hun fikk masse oppmerksomhet (gutter likte det, jenter kalte henne hore). Hun er i dag mor og har hund. Likevel, veldig umoden som hun alltid har vært. Hun ble ufør, er nå i jobb hun fikk via aap (nå fast ansatt). 
Hadde dette her vært meg, hadde folk ropt ut om Asperger med en gang. Men siden det er henne, hva har skylden her? 
 

Et annet eksmepl: ei jeg var litt venninne med på grunnskolen, alltid voksen for alderen. Tidlig utviklet, alltid hatt kjæreste, alltid flink med omsorg. Er mor til flere barn. Jeg vil si siden hun har fulgt oppskriften på de «viktige» områdene (barn) og aldri har skillet seg ut (aldri forandret på hårfarge, aldri kledd seg på noen måte som tiltrakk seg oppmerksomhet) får hun ingen diagnose. Hun er vel utviklet tidlig/normalt, MEN hun er ikke utviklet i det hele tatt på områdene jeg utviklet meg på. Hun reiser aldri. Hun lever i den trygge verden nær hjemmet. Hun var også plaget med hjemmelengsel i barndommen, og klarte ikke fullføre høyere utdannelse pga det. 
Jeg med min diagnose skulle vel slitt med hjemlengsel. Vi liker jo det vanlige trygge, sies det. 
Jeg har aldri hatt problemer med å sove hjemmefra. Jeg vil heller ikke leve det vanlige trygge livet. 
Jeg liker å prøve noe nytt, i hvertfal flere varianter av det jeg allerede prøver. 

Kanskje du er feildiagnostisert?

Anonymkode: 71641...f1c

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Kanskje du er feildiagnostisert?

Anonymkode: 71641...f1c

Hva skal jeg ellers ha? De så på barndommen når diagnosen ble satt. Jeg hadde definitivt noe autistisk som barn. Jeg husker at jeg ikke ante hvordan jeg skulle delta i leker feks. Likte heller ikke å møte andre tilfeldig, fordi jeg ikke visste rollen min. Veldig liten interesse for å være med andre hadde jeg også. Og det meste var fullstendig uinteressant så alt av aktiviteter føltes som tvang.

Det er jo påstander om at hvis du vokser opp uten begge foreldre kan det gjøre noe med deg, men jeg har ikke peiling. Jeg husker jeg bare følte meg annerledes fordi jeg var den eneste i bhg som ikke hadde en far. Det var bestemor som kom og hentet meg, og mamma kom en sjelden gang i blandt. Hun jobbet 1 times kjøring unna og var ferdig sent. Alle andre hadde begge foreldrene. Det var jo tidlig 90-tallet så skilsmisser og splittede foreldre var ikke like vanlig på den tiden.

Endret 27. oktober 2023 av UtakknemligDiva