Mister Zopitin, får Quetapin

[AnonymBruker]

Er veldig misfornøyd og ganske bekymret for at jeg ikke skal få zopitin (imovane) lenger. Har de to siste månedene måttet ta det hver dag og i de fleste tilfeller har det gjort at jeg sovnet. 

Nå mener en på DPS at jeg istedenfor skal ta Quetapin. Er det noen som har lagt på seg av det? Hindrer ikke det også hypomanier? I så fall er det uaktuelt. Da får jeg få fastlegen på gli istedenfor. 

Jeg skal lese meg opp på det men foreløpig er jeg for oppgitt og opptatt med å rekke andre ting. Føles veldig usikkert å miste det jeg har hatt i bakhånd i mange år. Kjennes ut som jeg blir fratatt en viktig livbøye..absolutt ingen bagatell. 

Anonymkode: b2154...482

[lavender]

For meg fungerer quetapin like bra som imovane. Har ikke lagt på meg. Om den hindrer hypomanier er avhengig av dose og virkning på deg.

Endret 26. oktober 2023 av lavender

[AnonymBruker]

Du har mest sannsynlig ingen virkning av imovane lenger, disse z preparatene er designet for å brukes sjeldent, ellers oppnår man toleranse.

Det er ikke ment å være en fast medisin. Så jeg skjønner ikke hvorfor du er molefonken over å ikke få de lengre…

Anonymkode: 30150...e56

[AnonymBruker]

lavender skrev (2 minutter siden):

For meg fungerer quetapin like bra som imovane. Har ikke lagt på meg. Om den hindrer hypomanier er avhengig av dose og virkning på deg.

Takk. Bra å høre at det funker for deg og at du ikke legger på deg. På Phenergan ble jeg veldig sulten

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har mest sannsynlig ingen virkning av imovane lenger, disse z preparatene er designet for å brukes sjeldent, ellers oppnår man toleranse.

Det er ikke ment å være en fast medisin. Så jeg skjønner ikke hvorfor du er molefonken over å ikke få de lengre…

Anonymkode: 30150...e56

Jo. Jeg har som regel god virkning. Jeg har sjeldent brukt det så lenge i ett strekk som nå heller men har alltid hatt dem i bakhånd og kunnet bruke dem ved behov f.eks en ukes tid. Det har vært en stor trygghet i over 10 nå. Derfor er jeg molefonken. Skjønner ikke hvorfor jeg skal begynne å ta nye tabletter når jeg har noe som funker godt. Dessuten er det store forbruket nå trolig grunnet utprøving av andre medisiner så det var jo å forutse. 

Anonymkode: b2154...482

[AnonymBruker]

Lavdose seroquel ble ikke jeg sulten av.

Den beste sovemedisin jeg har brukt.

 

Anonymkode: 9f271...852

[AnonymBruker]

Der er jeg motsatt. Jeg får Stilnoct, men skulle mye heller hatt Quetiapine.. Jeg bruker Stilnoct kun ved nødstilfeller, kanskje max en gang i måneden eller mindre så jeg klarer meg, men en liten dose Quetiapine synes jeg funker både bedre og på en bedre måte. En så lav dose som for bruk ved søvn vil antagelig ikke ødelegge en hypomani mer enn søvn i seg selv gjør.

Anonymkode: a1255...745

[emilie321]

Bruker quetiapin fast, litt mer enn hva som er vanlig for søvn, men må ha den dosen for å ha sjans til å sove. Får også imovane til å ta ved behov, men bruker de bare når jeg virkelig må.  Quetiapin er den medisinen som har virket best for meg (for søvn).  Skjønner at det kan være godt å være hypoman, men det er jo ikke særlig bra. Hvorfor vil du ikke ta bort hypomanien? Liker du å svinge så mye? Selv har jeg det nå iallefall bedre når jeg ikke svinger sånn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du har mest sannsynlig ingen virkning av imovane lenger, disse z preparatene er designet for å brukes sjeldent, ellers oppnår man toleranse.

Det er ikke ment å være en fast medisin. Så jeg skjønner ikke hvorfor du er molefonken over å ikke få de lengre…

Anonymkode: 30150...e56

Jobbet innen PU, der har noen gått på den i 20 år, hver dag, sovner ikke uten. Dette er en dyp utviklingshemming, de gangene den medisin er glemt, sover personen ikke. Finnes ikke sjanse for at det er placebo.

Kjenner også en annen, som har tatt 3.5mg i mange år, hver dag, sovner etter 15 min. Det er mulig placebo, men igjen, placebo er en god medisin.

Så fremst man kun bruker 1 hver dag, er det ikke akkurat et stort problem. 

Men vil man ha det kun fordi den lar en fortsette i ett destruktiv spor, ja da synes jeg vel den bør seponeres. 

Anonymkode: 9f271...852

[AnonymBruker]

40 minutes ago, AnonymBruker said:

Jobbet innen PU, der har noen gått på den i 20 år, hver dag, sovner ikke uten. Dette er en dyp utviklingshemming, de gangene den medisin er glemt, sover personen ikke. Finnes ikke sjanse for at det er placebo.

Kjenner også en annen, som har tatt 3.5mg i mange år, hver dag, sovner etter 15 min. Det er mulig placebo, men igjen, placebo er en god medisin.

Så fremst man kun bruker 1 hver dag, er det ikke akkurat et stort problem. 

Men vil man ha det kun fordi den lar en fortsette i ett destruktiv spor, ja da synes jeg vel den bør seponeres. 

Anonymkode: 9f271...852

Jeg har full forståelse for at de med PU og selvfølgelig mange andre er avhengige av den, men den ødelegger for dyp, god søvn i det lange løp så det beste er jo å klare seg uten eller på andre ting som ikke forårsaker dette problemet.

Anonymkode: a1255...745

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er veldig misfornøyd og ganske bekymret for at jeg ikke skal få zopitin (imovane) lenger. Har de to siste månedene måttet ta det hver dag og i de fleste tilfeller har det gjort at jeg sovnet. 

Nå mener en på DPS at jeg istedenfor skal ta Quetapin.

Anonymkode: b2154...482

Jeg synes det virker klokt å gå i dialog med DPS og høre på deres begrunnelser? (Jeg vet ikke om det var du som skrev på forumet som tidligere tok litt lett på det med å ta noe mer enn hva legen hadde forskrevet uten avklaring?)

Uansett, når leger har hatt innvendinger i medisinbruk m.m., har jeg selv alltid hatt i bakhodet at i helsevesenet er vi faktisk ikke kunder, men pasienter.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Jeg synes det virker klokt å gå i dialog med DPS og høre på deres begrunnelser? (Jeg vet ikke om det var du som skrev på forumet som tidligere tok litt lett på det med å ta noe mer enn hva legen hadde forskrevet uten avklaring?)

Uansett, når leger har hatt innvendinger i medisinbruk m.m., har jeg selv alltid hatt i bakhodet at i helsevesenet er vi faktisk ikke kunder, men pasienter.

Ja. Det var meg må jeg innrømme. Begynte å miste litt virkning men gikk seg til igjen. 

Begrunnelsen for å slutte er vel at det er avhengighetsskapende og at det andre er mer vanlig ved behandling av bp2. 

Men nei da. Man er ikke kunde. Fortsatt er det frustrerende når en lege man har snakket med én gang bare styrer sånn rundt i livet ditt. 

Anonymkode: b2154...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ja. Det var meg må jeg innrømme. Begynte å miste litt virkning men gikk seg til igjen. 

Begrunnelsen for å slutte er vel at det er avhengighetsskapende og at det andre er mer vanlig ved behandling av bp2. 

Men nei da. Man er ikke kunde. Fortsatt er det frustrerende når en lege man har snakket med én gang bare styrer sånn rundt i livet ditt. 

Anonymkode: b2154...482

Etter den tråden du skrev der tror jeg selv jeg ville innsett jeg er avhengig. For sen reaksjonen du har nå også tyder på det.

Jeg får både sobril og imovane, men så holder imovanen i 3 mnd og sobrilen i 4. Tar kun ved absolutt nødvendighet. Hver dag har man ikke behov så fremst man ikke har utviklet avhengighet.

Anonymkode: 9f271...852

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

 

Begrunnelsen for å slutte er vel at det er avhengighetsskapende og at det andre er mer vanlig ved behandling av bp2. 

Men nei da. Man er ikke kunde. Fortsatt er det frustrerende når en lege man har snakket med én gang bare styrer sånn rundt i livet ditt. 

Anonymkode: b2154...482

Legen på DPS gjør det trolig ikke uten noen innsikt. Dette er kun mine tanker og alt er skrevet med en vennlig innstilling fra min side:

Han kan ha sett på hyppigheten av utskrivning av Imovane den siste tiden, og da er det faktisk en leges ansvar å ev. gjøre noe med det om det er for hyppig utskrivning/overforbruk. Et av punktene som legene må avgi løfte på, er at de skal forhindre skade. Jeg forstår at du føler han blander seg inn og "styrer rundt i livet ditt", men han gjør egentlig kun jobben sin. Han tilbyr deg et alternativ som mange har god effekt av. Det virker som en lege som har din langsiktige helse i tankene og ikke vil at du skal ende opp med et avhengighetsproblem i tillegg. Leger er mulig å snakke med - men det forutsetter full ærlighet fra din side.

 

uten å ha forsøkt Seroquel har jeg vanskelig for å se at du kan avvise den, ettersom den i en klinisk hverdag brukes svært mye mot søvn. Mitt råd igjen, er å gå i dialog med legen med fokus på samarbeid. Det er viktig å sove godt, særlig når en har en psykisk lidelse som kan bli forverret av dårlig søvn, men hva hindrer deg i å ta imot forslaget hans om å bruke Seroquel med et åpent sinn? Har du ev. forslag på andre ikke-vanedannende medisiner? 

 

Men om jeg kan få lov til å gi en velmendende tilbakemelding: Slik jeg leser at du reagerer, kan minne litt om handlingsmønsteret til en som er i ferd med eller er blitt avhengig av en medisin som er så vel fysisk som psykisk vanedannende. Forhold deg til DPS-legen og ikke løp til fastlegen.

[Trinity80]

Jeg har kronisk insomni og får ikke sove uten innsovningstabletter. På grunn av fast jobb kan jeg ikke gå på tunge medikamenter på kvelden. Har gjort dette fra og til 2008, da det hele startet. 

Holdt meg til nesten samme dose, får det fremdeles av fastlegen. Stilnoct og Imovane (Zopitin nå). Da det ikke finnes noe velfungerende medikament eller annen form for behandling for kronisk insomni, gir fastlegen meg medikamenter etter behov. DPS ønsker også at jeg fortsetter med disse, for uten så kan jeg ikke stå i 100% jobb. 

At de mister effekten kan så være, selv om jeg ikke helt tror på det. Er heller ikke avhengig hverken fysisk eller psykisk. Har vært innlagt på sykehus/ sykmeldt/ på ferie i lengre perioder og da seponerer jeg uten noen bivirkninger. Da sover jeg ikke, men trenger ikke å prestere heller. Får heller psykotiske tendenser av å ikke sove i mange dager av gangen og har vært til x antall utredninger og behandlingsforløp for tilstanden. Fortsetter å få og ta medisinene mine✌️

[AnonymBruker]

Jeg er kanskje dum, men jeg bare spør, hva er det som er så farlig ved å bruke Insovningsmedisiner fast, om du føler deg friskere med dette? 

Anonymkode: 8aac9...60c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er kanskje dum, men jeg bare spør, hva er det som er så farlig ved å bruke Insovningsmedisiner fast, om du føler deg friskere med dette? 

Anonymkode: 8aac9...60c

På generelt grunnlag!

Anonymkode: 8aac9...60c

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (11 timer siden):

Legen på DPS gjør det trolig ikke uten noen innsikt. Dette er kun mine tanker og alt er skrevet med en vennlig innstilling fra min side:

Han kan ha sett på hyppigheten av utskrivning av Imovane den siste tiden, og da er det faktisk en leges ansvar å ev. gjøre noe med det om det er for hyppig utskrivning/overforbruk. Et av punktene som legene må avgi løfte på, er at de skal forhindre skade. Jeg forstår at du føler han blander seg inn og "styrer rundt i livet ditt", men han gjør egentlig kun jobben sin. Han tilbyr deg et alternativ som mange har god effekt av. Det virker som en lege som har din langsiktige helse i tankene og ikke vil at du skal ende opp med et avhengighetsproblem i tillegg. Leger er mulig å snakke med - men det forutsetter full ærlighet fra din side.

 

uten å ha forsøkt Seroquel har jeg vanskelig for å se at du kan avvise den, ettersom den i en klinisk hverdag brukes svært mye mot søvn. Mitt råd igjen, er å gå i dialog med legen med fokus på samarbeid. Det er viktig å sove godt, særlig når en har en psykisk lidelse som kan bli forverret av dårlig søvn, men hva hindrer deg i å ta imot forslaget hans om å bruke Seroquel med et åpent sinn? Har du ev. forslag på andre ikke-vanedannende medisiner? 

 

Men om jeg kan få lov til å gi en velmendende tilbakemelding: Slik jeg leser at du reagerer, kan minne litt om handlingsmønsteret til en som er i ferd med eller er blitt avhengig av en medisin som er så vel fysisk som psykisk vanedannende. Forhold deg til DPS-legen og ikke løp til fastlegen.

Er enig i mye du sier men som med Trinity under også, så bruker jeg imovane for å klare å sovne til riktig tid før jobb. Jeg jobber også 100% og må opp kl 6 hver dag. Jeg kan ikke ha hangover etter Quetapin (som jeg hører man får!) fordi jeg trenger høy konsentrasjon til både bilkjøring og jobben min. Tar jeg ikke sovemedisin for tiden så sovner jeg en til tre timer før jeg må opp. Det nytter ikke. 

Akkurat nå har jeg vært sykemeldt et par uker og kommer til å være det i alle fall en uke til. Kan teste den nye til uka, men hadde ikke tord prøve om jeg skulle på jobb... 

Jeg blåser i om jeg er avhengig fysisk og psykisk. Har perioder jeg bruker sovemedisiner hver dag og lange mellomrom på flere måneder hvor jeg ikke bruker dem. Det styrer jeg etter behov. 

Trinity80 skrev (26 minutter siden):

Jeg har kronisk insomni og får ikke sove uten innsovningstabletter. På grunn av fast jobb kan jeg ikke gå på tunge medikamenter på kvelden. Har gjort dette fra og til 2008, da det hele startet. 

Holdt meg til nesten samme dose, får det fremdeles av fastlegen. Stilnoct og Imovane (Zopitin nå). Da det ikke finnes noe velfungerende medikament eller annen form for behandling for kronisk insomni, gir fastlegen meg medikamenter etter behov. DPS ønsker også at jeg fortsetter med disse, for uten så kan jeg ikke stå i 100% jobb. 

At de mister effekten kan så være, selv om jeg ikke helt tror på det. Er heller ikke avhengig hverken fysisk eller psykisk. Har vært innlagt på sykehus/ sykmeldt/ på ferie i lengre perioder og da seponerer jeg uten noen bivirkninger. Da sover jeg ikke, men trenger ikke å prestere heller. Får heller psykotiske tendenser av å ikke sove i mange dager av gangen og har vært til x antall utredninger og behandlingsforløp for tilstanden. Fortsetter å få og ta medisinene mine✌️

Dette! Akkurat det. Bortsett fra at mine mye og vikarierende behandlere har null kjennskap til meg og derfor dårlig samarbeid. 

Anonymkode: b2154...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

På generelt grunnlag!

Anonymkode: 8aac9...60c

På generelt grunnlag? Jeg må virkelig si at jeg ikke bryr meg noen ting om jeg blir avhengig psykisk også. Jeg trenger jo allerede medisinene til å sove, altså er jeg fysisk avhengig. Men ikke verre enn at jeg slutter å ta dem når jeg sover av meg selv... slik har det vært siden jeg var i starten av 20 årene...

Anonymkode: b2154...482

[Trinity80]

Jeg personlig har også mer skumle bivirkninger av Quetapin enn innsovningstabletter. Blir flat emosjonelt, mot depressiv. Sover rart og har oftere sinnsyke mareritt. Opplever også søvnparalyse og nattesvette. 

Rent farmasøytisk så er jo Quetapin i større dose en antipsykotika. Må jo opp i dose for å sove etter en stund. Er mer skeptisk til disse enn innsovningstablettene mine da disse har fungert for meg på samme dose i åresvis.

For å få en tillitbasert relasjon til behandlere, så bør man være villig til å prøve alt som tilbys av annen form for behandling før medisinering. La de gjøre seg opp en mening av situasjonen - man kan som pasient komme med innspill. Nå får jeg mine medikamenter gjennom å legge inn forespørsel digitalt. Behandlere vet hva som står på spill, og at vi har prøvd alt. Tok også EEG av hjernen på et søvnsenter i sin tid, og der fikk jeg kronisk insomni diagnosen.

Synes at det er urettferdig å lese om så mange som sliter med søvnen, men som blir behandlet annerledes av helsevesenet. Noen ganger på riktig grunnlag, men ikke alltid. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (5 minutter siden):

Jeg personlig har også mer skumle bivirkninger av Quetapin enn innsovningstabletter. Blir flat emosjonelt, mot depressiv. Sover rart og har oftere sinnsyke mareritt. Opplever også søvnparalyse og nattesvette. 

Rent farmasøytisk så er jo Quetapin i større dose en antipsykotika. Må jo opp i dose for å sove etter en stund. Er mer skeptisk til disse enn innsovningstablettene mine da disse har fungert for meg på samme dose i åresvis.

For å få en tillitbasert relasjon til behandlere, så bør man være villig til å prøve alt som tilbys av annen form for behandling før medisinering. La de gjøre seg opp en mening av situasjonen - man kan som pasient komme med innspill. Nå får jeg mine medikamenter gjennom å legge inn forespørsel digitalt. Behandlere vet hva som står på spill, og at vi har prøvd alt. Tok også EEG av hjernen på et søvnsenter i sin tid, og der fikk jeg kronisk insomni diagnosen.

Synes at det er urettferdig å lese om så mange som sliter med søvnen, men som blir behandlet annerledes av helsevesenet. Noen ganger på riktig grunnlag, men ikke alltid. 

Er nettopp disse tingene jeg frykter. For ikke altfor lenge siden fikk jeg en bekymringsmelding (i bv) på meg fordi jeg hos en annen behandler (som også var ny og jeg var hos to timer...) satte ord på følelsen av apati, problemer med tilstedeværelse emosjonelt og frakoblethet, at jeg switcher mellom ulike modus å være og føle på. Hadde ikke klart å snakke med noen om dette før, så var ganske nedtur at behandler sendte melding uten å si noe til meg eller på noen som helst måte gi tegn til bekymring. Min tillit til helsevesenet er sterkt svekket. 

Saken ble for øvrig henlagt etter noen telefonsamtaler som var veldig opprørende og stressende og bare gjorde min helsesituasjon betydelig verre (!), og at jeg til slutt samtykket til at de kunne forhøre seg med lærerne til barna. De var NULL bekymret. Synes det er vilt at man blir meldt på grunnlag av at man er deprimert og sliter med med dette, men fortsatt kan sette ord på det og reflektere rundt egne feil. Fikk ingen tilbud om noen som helst hjelp, men bekymringsmelding fikk jeg. Blir sint bare jeg tenker på det nå. Den behandleren var forresten del av noe helse og arbeid greier og avsluttet meg uansett etter de to timene fordi han mente jeg måtte til dps istedenfor til han. Hadde kanskje én time før sommeren og fire nå i høst. Nå orker jeg ikke dra dit fordi jeg ikke vil ut og når jeg er der kan jeg ikke si hva som foregår i frykt for å bli meldt igjen (pga følelsene, ikke pga handlinger. I praksis tar jeg godt bare på barna, men det er slitsomt å være deprimert og ha det ansvaret) og slikt sett ende med å ikke bli tatt på alvor. Min nåværende behandler synes sikkert det er rart at jeg får lov til å gå dit når jeg fungerer så bra. Nå har jeg ikke vært der på en måned og ringer bare til resepsjonen og sier jeg er syk, som jo stemmer. 

Jeg vet at Quetapin er antipsykotika i større doser, så må si jeg også har tanker om snikmedisinering, altså med vilje utelatt informasjon til meg derfra for at jeg skal ta antipsykotika istedenfor imovane, sånn for å unngå trøbbel eller noe. Men jeg har aldri vært psykotisk. Står ikke noe i papirer og aldri har noen sagt det til meg heller, so what the hell. Jeg skjønner ikke hvor jeg har dem eller hvordan de vurderer min situasjon , om de i det hele tatt har gjort det foruten å se at jeg i teorien oppfyller noen bp2 kriterier. De virker liksom usikre og famlende, og nå skal det medisineres ut fra de antagelsene der. 

Nei. Nå blir jeg bare veldig irritert når jeg tenker over det. Forventer ikke at de kan tingene sine når ikke jeg kan mine heller, men blir irritert over situasjonen og jeg har ikke tillit til at de er kompetente. 

Anonymkode: b2154...482