Redd for å si ifra, går det over?

[AnonymBruker]

Jeg er diagnostisert med vrangforestillingslidelse, men har i følge DPS poliklinikk vært god ca 1 år nå. De sier imidlertid at det er i ferd med å ta av igjen. Jeg vet ikke fordi i min verden er det jeg opplever reelt og ikke vrangforestillinger. De vil jeg skal underrette min ektemann og ta imot en frivillig innleggelse før det blir på tvang. Jeg vil ingen av delene, mest fordi det er så skamfullt. Noen som har erfaring med at det går over av seg selv bare man sitter stille i båten? @kupton?

Anonymkode: 27e75...88b

[lavender]

I mitt tilfelle har det bare blitt verre. Hvor stor sjansen er for at det kan gå over av seg selv aner jeg ikke, men jeg ville ikke tatt den sjansen. Hør på behandler som har peiling og som kjenner deg og ta i mot innleggelse. 

[AnonymBruker]

Signerer den ovenfor. Ha tillit og hør på fagfolk som vil hjelpe deg.

Anonymkode: 4523e...bec

[AnonymBruker]

Nå har jeg bipolaritet og mener jeg er normal som hypoman, er da jeg føler meg frisk. Min mann reagerer nå på at min oppførsel er endret og jeg påstår det er normalt, men siden jeg nå vet at han ser meg jo, jeg opplever bare. Og hvem vil ikke opp i den rosa skyen å sveve?

Så stoler på mannen, og gjør som behandler sier. Selv om jeg har stor tvil om at de har rett. Men siden jeg ble innlagt sist, ja da setter jeg tvilen til side og stoler på de.

Tenker det er veldig viktig å ta tak i ting før det går for langt. Din mann har nok alt merket noe.

Anonymkode: e89c6...283

[AnonymBruker]

Hva er det man tror når man har vrangforestilling ?

Anonymkode: ddbbe...82e

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er diagnostisert med vrangforestillingslidelse, men har i følge DPS poliklinikk vært god ca 1 år nå. De sier imidlertid at det er i ferd med å ta av igjen. Jeg vet ikke fordi i min verden er det jeg opplever reelt og ikke vrangforestillinger. De vil jeg skal underrette min ektemann og ta imot en frivillig innleggelse før det blir på tvang. Jeg vil ingen av delene, mest fordi det er så skamfullt. Noen som har erfaring med at det går over av seg selv bare man sitter stille i båten? @kupton?

Anonymkode: 27e75...88b

Hva synes du er skamfullt med å skulle motta hjelp i denne situasjonen?

Om det ev. hadde vært en venn eller din mann, ville du tenke at vedkommende hadde hatt grunn til å skamme seg for å få hjelp i blant? Mulig at mannen din kanskje innerst inne ser noen tegn og er bekymret for deg?

Håper du klarer å ta imot hjelpen. Stol på at behandlerne som kjenner deg vil ditt beste og kan kjenne igjen tegn fra tidligere perioder 🫶

[AnonymBruker]

Skamfullt fordi det har skjedd før at dette tar overhånd, og at jeg ikke klarer å regulere det og holde det inni meg. For meg er dette ekte og jeg er en ond person om jeg ikke følger det jeg tror er rett. Ingen ønsker jo å være ond? Skammen handler også om å ta opp en plass unødig. Å være til bry. Å ikke kunne fylle den rollen som er forventet av meg, men være annerledes. Klarer bare ikke å la være å følge sannheten. Redd også for at noen tror at jeg faker. At jeg gjør dette med vilje av en eller annen uforståelig grunn…… Redd for ikke å bli trodd.

-ts

Anonymkode: 27e75...88b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er diagnostisert med vrangforestillingslidelse, men har i følge DPS poliklinikk vært god ca 1 år nå. De sier imidlertid at det er i ferd med å ta av igjen. Jeg vet ikke fordi i min verden er det jeg opplever reelt og ikke vrangforestillinger. De vil jeg skal underrette min ektemann og ta imot en frivillig innleggelse før det blir på tvang. Jeg vil ingen av delene, mest fordi det er så skamfullt. Noen som har erfaring med at det går over av seg selv bare man sitter stille i båten? @kupton?

Anonymkode: 27e75...88b

bedre sjanser for å komme til hektene og lære deg å håndtere/forebygge om du roper ut med en gang. Rop heller en gang for mye enn en for lite. 

Anonymkode: 54192...da0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skamfullt fordi det har skjedd før at dette tar overhånd, og at jeg ikke klarer å regulere det og holde det inni meg. For meg er dette ekte og jeg er en ond person om jeg ikke følger det jeg tror er rett. Ingen ønsker jo å være ond? Skammen handler også om å ta opp en plass unødig. Å være til bry. Å ikke kunne fylle den rollen som er forventet av meg, men være annerledes. Klarer bare ikke å la være å følge sannheten. Redd også for at noen tror at jeg faker. At jeg gjør dette med vilje av en eller annen uforståelig grunn…… Redd for ikke å bli trodd.

-ts

Anonymkode: 27e75...88b

Du har vært igjennom dette før, så klart tror de på deg. Ingen tror at en alvorlig psykisk diagnose er noe man vil ha hengende over seg.

Sannheten sitter kok ikke vi psyke med alene. Her må vi lene oss på våre nære, at de kan si i fra og ikke minst helsevesnet. Stole på at ingen cil seg vondt. Forterendu får hjelp, jo lettere blir det å se ting i alle andres syn.

Anonymkode: e89c6...283

[AnonymBruker]

Men hvorfor sier de at du har vrangforestillinger. Hva er eksempel på det. Mener ikke at du skal si nei til behandling eller nekte på noe måte. Men hva mener de? Er du overbevist om et eller annet kontroversielt? 

Anonymkode: 59fa3...b4f

[AnonymBruker]

De sier jeg har paranoid psykose. Ikke den typen der det går utover andre, men i den form at det er skadelig/farlig for meg selv. De sier at jeg har kontroversielle og feilaktige forestillinger om hvordan verden henger sammen, og min rolle i den. Folk blir rare når jeg forteller om det, så derfor snakker jeg oftes lite om det selv om jeg vet det er riktig. Nokså ensom tilværelse. DPS sier de ser det på adferden min når jeg, i følge dem, er i forverring. Vil ikke si mer detaljert i frykt for å bli gjenkjent.

-ts

Anonymkode: 27e75...88b

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er diagnostisert med vrangforestillingslidelse, men har i følge DPS poliklinikk vært god ca 1 år nå. De sier imidlertid at det er i ferd med å ta av igjen. Jeg vet ikke fordi i min verden er det jeg opplever reelt og ikke vrangforestillinger. De vil jeg skal underrette min ektemann og ta imot en frivillig innleggelse før det blir på tvang. Jeg vil ingen av delene, mest fordi det er så skamfullt. Noen som har erfaring med at det går over av seg selv bare man sitter stille i båten? @kupton?

Anonymkode: 27e75...88b

Jeg er ikke psykolog, men ingenting går over av seg selv hvis det har vedvart en tid

 Det er vel  som fysisk sykdom : går det over, så er det som regel ikke farlig. Men så er spørsmålet hvor lenge det skal vare da. Det har vart lenge nok for deg.

Den skammen kan du bare ta knekken på. Det bestemmer du. Det er ikke skamfullt å væte syk vet du. Selv om du føler det sånn

 Følelsene dine fucker up. Søk hjelp du, og snakk med mannen din.

Vis Vikingblod nå 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

De sier jeg har paranoid psykose. Ikke den typen der det går utover andre, men i den form at det er skadelig/farlig for meg selv. De sier at jeg har kontroversielle og feilaktige forestillinger om hvordan verden henger sammen, og min rolle i den. Folk blir rare når jeg forteller om det, så derfor snakker jeg oftes lite om det selv om jeg vet det er riktig. Nokså ensom tilværelse. DPS sier de ser det på adferden min når jeg, i følge dem, er i forverring. Vil ikke si mer detaljert i frykt for å bli gjenkjent.

-ts

Anonymkode: 27e75...88b

Ok. Skjønner, tror jeg. Så ubehagelig å ikke kunne snakke om et såpass stort tema. Det blir ensomt ja. Skulle gjerne visst eksempler på slike forestillinger siden jeg lurer på om det handler om typ konspirasjonsteorier eller om ulike oppfatninger av mindre ting. Er det sånn at du føler mange folk er fiendtlige? 

Skjønner hvis du ikke vil si mer. Lever med fare for å bli gjenkjent selv. Men hvor skal man kunne skrive litt fra seg om man ikke kan snakke fritt noen steder... 

Jeg håper du tar imot behandling om man mener det er nødvendig. 

Anonymkode: 59fa3...b4f