Prøver på nytt! Om å ha "kontakt med følelsene sine"

[Kashmir-]

Med en forståelse av at jeg lager random og tildels Uiinteressante tråder ikke alle helt forstår poenget med ( jeg tåler det, og har en slags selvironi )

Men altså. Jeg lurer litt på det med "kontakt med følelsene sine"  Hva ligger i det? 

Jeg kom til å tenke på det da @ Cola Zero la ut en Pink Føyd - låt tidligere i dag. Og Pink Floyd er nesten bare smertefullt å høre på for meg! Elsker musikken, jeg er veldig rørt av hidtorien deres, men tekstene deres treffer meg så sykt voldsomt. Jeg kan nesten ikke høre på dem.uten å bli helt på gråten! 

Vanligvis har jeg mye sympati  jeg forstår ofte andre veldig godt, men jeg lar meg sjelden påvirke så enormt mye. Jeg vil hjelpe der og da, og så er det meste "glemt".

Jeg blir utrolig sjelden lei meg ( det går år imellom! )  men jeg kan bli fort rørt! Spesielt av å se på hester, kunstløp og elefantunger ( 😄) Det er bare så vakkert.

Er dette egentlig å ha kontakt med følelsene sine? 

Vanligvis liker jeg bøker som jeg ikke kjenner meg igjen i.

 Som Hamsun ( mange gjør kanskje ikke det? ), John Irving ( for hans persongalleri er jo NOE eksentrisk ) og fav bandet mitt synger også sanger jeg overhodet ikke føler noen gjenkjennelse ved. Både de og bøkene tar meg med til nye verdener, og det er det jeg liker! 

Men så hører jeg likevel på Pink Floyd og Neil Young noen ganger. Og tårene kan faktisk komme 🙃

Så hvordan er dette? Hvis noen i det hele tatt skjønner hva jeg snakker om?! 

Jeg bare lurer på om jeg helst vil "bort fra meg selv", og i så fall- er dette så galt? 

Sorry hvis jeg nok en gang ikke får formulert meg godt nok. Jeg håper ikke jeg høres likeglad ut ovenfor andre! 

Endret 27. oktober 2023 av Kashmir

[Vhanja]

Når du føler noe, f.eks at du blir rørt, trist eller glad, så har du jo kontakt med følelsene dine.

Jeg forstår det slik at det dreier seg om de som har begravd følelsene såpass dypt, ofte etter traumer, at de ikke kjenner dem. Spesielt de vonde følelsene, men kanskje også de gode.

F.eks nære familiemedlemmer kan dø, men de kjenner ikke noe særlig tristhet. Eller de klarer ikke gi uttrykk for det. Fordi følelsene er begravet såpass dypt at de enten ikke klarer eller ikke tør kjenne på dem. Eller i ekstreme tilfeller knapt vet at de er der.

Eller de har opplevd så mye som var så vondt at de tyr til alkohol fordi de ikke takler å kjenne på følelsene. De begraver dem bak en glad fasade, travelt liv og masse alkohol.

 

[Kashmir-]

Vhanja skrev (3 minutter siden):

Når du føler noe, f.eks at du blir rørt, trist eller glad, så har du jo kontakt med følelsene dine.

Jeg forstår det slik at det dreier seg om de som har begravd følelsene såpass dypt, ofte etter traumer, at de ikke kjenner dem. Spesielt de vonde følelsene, men kanskje også de gode.

F.eks nære familiemedlemmer kan dø, men de kjenner ikke noe særlig tristhet. Eller de klarer ikke gi uttrykk for det. Fordi følelsene er begravet såpass dypt at de enten ikke klarer eller ikke tør kjenne på dem. Eller i ekstreme tilfeller knapt vet at de er der.

Eller de har opplevd så mye som var så vondt at de tyr til alkohol fordi de ikke takler å kjenne på følelsene. De begraver dem bak en glad fasade, travelt liv og masse alkohol.

 

Okay. Det var godt forklart så jeg skjønte mer av dette! Takk. 

[lavender]

Jeg vil si at jeg har veldig lite kontakt med følelsene mine. Og med det mener jeg at når det skjer noe i livet mitt reagerer jeg sjeldent med en følelse. Det er noe jeg har snakket om og jobbet mye med i terapi. Slik som i eksempelet Vhanja nevner, jeg har mistet nære familie uten å kjenne på tristhet, savn eller gråt. Det er vanskelig for meg å kjenne hva jeg føler og sette ord på det. Stort sett kjenner jeg meg bare nummen, og det samme hva som skjer meg.

Ellers synes jeg denne siden er fin: https://www.folelseskompasset.no/informasjon/folelser-og-psykisk-helse/kontakt-med-folelser/

[Kashmir-]

lavender skrev (32 minutter siden):

Jeg vil si at jeg har veldig lite kontakt med følelsene mine. Og med det mener jeg at når det skjer noe i livet mitt reagerer jeg sjeldent med en følelse. Det er noe jeg har snakket om og jobbet mye med i terapi. Slik som i eksempelet Vhanja nevner, jeg har mistet nære familie uten å kjenne på tristhet, savn eller gråt. Det er vanskelig for meg å kjenne hva jeg føler og sette ord på det. Stort sett kjenner jeg meg bare nummen, og det samme hva som skjer meg.

Ellers synes jeg denne siden er fin: https://www.folelseskompasset.no/informasjon/folelser-og-psykisk-helse/kontakt-med-folelser/

Takk for utdypning. Jeg har liksom ikke helt skjønt hva det handler om. Skal lese linken nå 🙂

[Kashmir-]

Jeg leste linken. Jeg tror kanskje jeg unngår å føle på så mye, men at følelsene absolutt er der. Jeg lurer på om de kanskje ville slite meg ut om jeg føler for mye på dem, og at jeg "pososjjonerer" det? At når jeg "må få ut noe" så er det nettopp da jeg lytter til Pink Floyd og Neil Young. Og Chopin også.

Det kan vel ikke være så galt. Og jeg ble beroliget. 

Og jeg forstår det reelle problemet. Ser ikke helt greit eller bra ut ❤

Endret 27. oktober 2023 av Kashmir

[Nicklusheletida]

Kashmir skrev (8 timer siden):

Med en forståelse av at jeg lager random og tildels Uiinteressante tråder ikke alle helt forstår poenget med ( jeg tåler det, og har en slags selvironi )

Men altså. Jeg lurer litt på det med "kontakt med følelsene sine"  Hva ligger i det? 

Jeg kom til å tenke på det da @ Cola Zero la ut en Pink Føyd - låt tidligere i dag. Og Pink Floyd er nesten bare smertefullt å høre på for meg! Elsker musikken, jeg er veldig rørt av hidtorien deres, men tekstene deres treffer meg så sykt voldsomt. Jeg kan nesten ikke høre på dem.uten å bli helt på gråten! 

Vanligvis har jeg mye sympati  jeg forstår ofte andre veldig godt, men jeg lar meg sjelden påvirke så enormt mye. Jeg vil hjelpe der og da, og så er det meste "glemt".

Jeg blir utrolig sjelden lei meg ( det går år imellom! )  men jeg kan bli fort rørt! Spesielt av å se på hester, kunstløp og elefantunger ( 😄) Det er bare så vakkert.

Er dette egentlig å ha kontakt med følelsene sine? 

Vanligvis liker jeg bøker som jeg ikke kjenner meg igjen i.

 Som Hamsun ( mange gjør kanskje ikke det? ), John Irving ( for hans persongalleri er jo NOE eksentrisk ) og fav bandet mitt synger også sanger jeg overhodet ikke føler noen gjenkjennelse ved. Både de og bøkene tar meg med til nye verdener, og det er det jeg liker! 

Men så hører jeg likevel på Pink Floyd og Neil Young noen ganger. Og tårene kan faktisk komme 🙃

Så hvordan er dette? Hvis noen i det hele tatt skjønner hva jeg snakker om?! 

Jeg bare lurer på om jeg helst vil "bort fra meg selv", og i så fall- er dette så galt? 

Sorry hvis jeg nok en gang ikke får formulert meg godt nok. Jeg håper ikke jeg høres likeglad ut ovenfor andre! 

Pink Floyd, ingen over og ingen ved siden av. Det har jeg ment fra 80- tallet. På 80- tallet sa jeg til venninna mi at hun måtte sørge for at det ble spilt Pink Floyd i kirka under begravelsen min hvis jeg er var uheldig og døde ung. Jeg er ikke ung lenger, men har ikke endret mening

[Kashmir-]

Nicklusheletida skrev (8 minutter siden):

Pink Floyd, ingen over og ingen ved siden av. Det har jeg ment fra 80- tallet. På 80- tallet sa jeg til venninna mi at hun måtte sørge for at det ble spilt Pink Floyd i kirka under begravelsen min hvis jeg er var uheldig og døde ung. Jeg er ikke ung lenger, men har ikke endret mening

Det syns jeg var litt kult. Sånn at du likte dem så godt du også. Gråter du av noen av sangene? 

[Nicklusheletida]

Kashmir skrev (4 minutter siden):

Det syns jeg var litt kult. Sånn at du likte dem så godt du også. Gråter du av noen av sangene? 

Nei, jeg gråter aldri av fin musikk. Samboeren gjør det. Tårene triller hos han, hvis han hører fin musikk. Jeg kan få gåsehud  noen ganger, men jeg gråter bare når noe er trist. I dag trillet tårene når jeg satt og leste om begravelsen til han 7-åringen som døde før han ble funnet. 

Endret 27. oktober 2023 av Nicklusheletida
.

[Kashmir-]

Nicklusheletida skrev (Akkurat nå):

Nei, jeg gråter aldri av fin musikk. Samboeren gjør det. Tårene triller hos han, hvis han hører fin musikk. Jeg kan få gåsehud noen noen ganger, men jeg gråter bare når noe er trist. I dag trillet tårene når jeg satt og leste om begravelsen til han 7-åringen som døde før han ble funnet. 

Å. Ok. 

Men hvilken sang vil du ha i begravelsen din den dagen du dør? 

[Kashmir-]

Unnskyld hvis det var upassende spørsmål! 

[Emoji]

Vhanja skrev (8 timer siden):

Når du føler noe, f.eks at du blir rørt, trist eller glad, så har du jo kontakt med følelsene dine.

Jeg forstår det slik at det dreier seg om de som har begravd følelsene såpass dypt, ofte etter traumer, at de ikke kjenner dem. Spesielt de vonde følelsene, men kanskje også de gode.

F.eks nære familiemedlemmer kan dø, men de kjenner ikke noe særlig tristhet. Eller de klarer ikke gi uttrykk for det. Fordi følelsene er begravet såpass dypt at de enten ikke klarer eller ikke tør kjenne på dem. Eller i ekstreme tilfeller knapt vet at de er der.

Eller de har opplevd så mye som var så vondt at de begraver dem bak en glad fasade og travelt liv. 

 

Kjenner meg veldig i dette (litt redigert). Husker jeg spurte behandleren min om hva følelser er. Jeg visste ikke at de var der før jeg begynte i terapi. Når jeg først begynte å åpne opp ble det så overveldende at jeg hadde  problemer med å håndtere det. Det har vært en smertefull prosess. 

[Glitter]

Jeg har i perioder lite kontakt med følelsene mine. Kan føle meg flat og nummen. Mens andre ganger er jeg mer vital av meg. For eksempel gråt jeg mye de første dagene på døgnavdelingen etter avrusning. Så var jeg flat og depressiv en periode, mens nå er jeg nøytral og kjenner feks gode følelser når jeg og ungene spiller brettspill. En sånn "nå sprekker jeg for ungene mine er så fine"-følelse. 

Så jeg tenker at dette med å ha kontakt med følelsene sine eller ikke trenger ikke være en statisk greie? Ulike omstendigheter kan gjøre at man i perioder har mer eller mindre kontakt. Slik er det i hvert fall for meg. 

Endret 27. oktober 2023 av Glitter

[Nicklusheletida]

Kashmir skrev (15 minutter siden):

Å. Ok. 

Men hvilken sang vil du ha i begravelsen din den dagen du dør? 

The Dark side of the Moon

[Nicklusheletida]

Nicklusheletida skrev (1 minutt siden):

The Dark side of the Moon

Men er så mange fine i albumet, så litt usikker. Alle er jo fine

[Kashmir-]

Nicklusheletida skrev (Akkurat nå):

The Dark side of the Moon

Å. Godt valg. Helt sinnsyk ( ! ) fin ! 

Det er så mange fine! De er hekt unike. 

[Kashmir-]

Nicklusheletida skrev (4 minutter siden):

Men er så mange fine i albumet, så litt usikker. Alle er jo fine

Jeg vet. 

Jeg griner meg ihjæl av "Is it anybody out there" og jeg vet ikke engang hvorfor. Fader, dem er så bra. Et helt koppel av geniale sanger! 

Endret 27. oktober 2023 av Kashmir

[Riverblue]

Glitter skrev (12 minutter siden):

Jeg har i perioder lite kontakt med følelsene mine. Kan føle meg flat og nummen. Mens andre ganger er jeg mer vital av meg. For eksempel gråt jeg mye de første dagene på døgnavdelingen etter avrusning. Så var jeg flat og depressiv en periode, mens nå er jeg nøytral og kjenner feks gode følelser når jeg og ungene spiller brettspill. En sånn "nå sprekker jeg for ungene mine er så fine"-følelse. 

Så jeg tenker at dette med å ha kontakt med følelsene sine eller ikke trenger ikke være en statisk greie? Ulike omstendigheter kan gjøre at man i perioder har mer eller mindre kontakt. Slik er det i hvert fall for meg. 

Slik er det med meg også, altså periodevis. Og da særlig ifm barna mine. 

[AnonymBruker]

lavender skrev (8 timer siden):

Jeg vil si at jeg har veldig lite kontakt med følelsene mine. Og med det mener jeg at når det skjer noe i livet mitt reagerer jeg sjeldent med en følelse. Det er noe jeg har snakket om og jobbet mye med i terapi. Slik som i eksempelet Vhanja nevner, jeg har mistet nære familie uten å kjenne på tristhet, savn eller gråt. Det er vanskelig for meg å kjenne hva jeg føler og sette ord på det. Stort sett kjenner jeg meg bare nummen, og det samme hva som skjer meg.

Ellers synes jeg denne siden er fin: https://www.folelseskompasset.no/informasjon/folelser-og-psykisk-helse/kontakt-med-folelser/

Opplever litt det samme som deg. Har opplevd å miste personer som jeg i utgangspunktet burde sørge over, uten å bli så veldig berørt. Jeg har hatt det vanskelig pga dette, da jeg skulle ønske å kjenne mer i slike situasjoner. Jeg vet at jeg ikke hadde taklet å miste barna, men utover det føler jeg meg svært nummen. I barne og ungdomsalder var jeg svært følsom og sensitiv. Etter ca 30 årsalderen har det blitt mer slik. Det er akkurat som noe har skrudd seg av.  J

Anonymkode: 02639...a14

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å gråte, for å få ut noe, men det er umulig. Hvorfor klarer jeg ikke å gråte lenger?

Anonymkode: 02639...a14