Mange konflikter og truende situasjoner

[AnonymBruker]

Har vært hjemme de siste par uker. Før detlenge nedadgående form. Krasja helt for to uker siden. 

Har konflikt med to andre mammaer på skolen til ungene. Jeg har vært ærlig og sagt fra om ting ungene deres gjør mot mine. Den ene vet jeg "hater meg" som barnet mitt hadde blitt fortalt, imens den andre skrev jeg til i dag. Var veldig direkte men det er sant det jeg skriver. Nå er jeg bare redd begge to og konsekvenser for barna. Men føler de er utsatt for mange dårlige situasjoner med de andre. Det har ikke skjedd så veldig mye dramatisk men nok til at jeg føler det enda verre å sende dem på skolen. Jeg tenker på nytt og på nytt over om jeg har rett eller om jeg har gjort feil. Men kan ikke annet enn å være enig med meg selv. Har kjørt masse realitetssjekk på meg selv nå. 

Men så vet jeg at jeg urettmessig eksploderte og var veldig ufin mot en voksen på barnas fritidsaktivitet den uka jeg egentlig bare lå i senga ellers. Det var kanskje ikke en så stor sak, men følte at barnet ble så såret at jeg reagerte med veldig sinne og desperasjon. Har sagt unnskyld for det, og skrev det kanskje her også. Men de andre tingene nå. Jeg blir så usikker. Føler jegbajr rett men vet at jeg har problemer med sinne og andre utbrudd når jeg ikke er i form. Hvordan skal man vite hva som er sannheten? 

Har generelt problemer med å stole på egne følelser og kjenner meg akkurat nå bare så redd at det dunker i brystet. En annen ting er at uken til pappaen startet i dag. Han var ikke i form og var helt bleik. Jeg sa de kunne bli men det takket han nei til. Ser for meg at de krasjer fordi han er svimmel og ikke holder seg på veien eller at han faller om hjemme og barna må takle det. Det kan jo virkelig skje når han er så svimmel. Men så tenker jeg at jeg VET JO IKKE om det skjer. Men er nå bare engstelig og redd, både for deres del og pga pågående konflikter. 

Har også problemer med jobb siden jeg har vært borte derfra og ikke var helt på topp i dagene før kanskje. Det er noe jeg vet og ikke tror. Men de andre tingene er ikke så lett å vurdere. 

Hvordan kan jeg vite hvordan jeg håndterer konfliktene? Hadde dere reist til faren og insisterte på å hjelpe til, kanskje ta med ungene igjen? Jeg har jo mulighet nå som jeg driver og sluntrer unna jobb. For et rot. 

Anonymkode: 12df9...d9d

[Kashmir-]

Du er inne i litt av en loop, så det er best å la alt ligge til det/ du blir mer stabil. Det er ikke kririkk, men jeg sier det av erfaring. Hvis du allerede har et problem og vanskelige tanker, så bør alt annet bero. Ikke bry deg om annet negativt med mindre det står om liv. Ellers sitter du som nå og mister oversikt og kontroll.

En annen ting er at jeg syns det er veldig dumt med skriftlig kommunikasjon i slike situasjoner og annet som er viktig. Det er veldig vanskelig å kommunisere når man "serverer" en monolog, og spesielt om den er aggresiv. Det blir lite rom for innspill fra den andre som jo blir angrepet, og blir man angrepet ut av det blå, så angriper man tilbake. Det blir nesten som en refleks. 

Det er umulig å si hvem som har rett og ikke her, men det er jo lite greit at barnet ditt får høre at du er hatet (?!?)  Så jeg tror ikke at du er alene om å gjøre feil her i så fall. 

Det bør jo ikke gå ut over de stakkars ungene da! Så får de svi for dette må du ihvertfall ikke ta ansvar for det! Barn skal ikke unngjelde for hva foreldre gjør.

Jeg syns du må prøve å få alt ut av hodet nå. Bytt på senga, dusj og legg deg i rent sengetøy i kveld. Med en bok eller whatever. Før det kan du lage deg noe god mat og gjøre noe/ se på noe mer hyggelig som får tankene bort. For du får ikke gjort noe med dette akkurat i kveld, og ikke bør du heller 🙃 La det ligge til du er mer i harmoni.

Og ærlig talt. Faren klarer nok fint å ta hånd om egne barn. Og ihvertfall like godt som deg nå skulle jeg tro. De kræsjer nok ikke heller. 

Prøv å roe ned. Det er det beste du kan gjøre nå. 

[AnonymBruker]

Måtte bare tilbake og finne denne tråden.  Nå har disse konfliktene kommet tilbake til meg. Foreldre av en jente sier jenta ikke får lov til å komme på besøk hos barnet mitt hjemme hos meg. Hadde også en samtale med læreren om en annen elev jeg mener er problematisk og jeg fikk følelsen av at han tenkte at jeg tenker feil. Mammaen i den yngstes klasse bare ignorerer meg og jeg ser henne absolutt hver dag. 

Jeg føler meg mye bedre av depresjonen og vurderer dra tilbake på jobb igjen i desember. Vet ikke om situasjonen er ille nok til å forbli sykemeldt eller om det er best å vente til nyttår. Kanskje konsentrasjonen da er bedre og angsten er borte. For øyeblikket plages jeg av følelsen av at noe galt kommer til å skje på et felles arrangement i borettslaget. Det har vært mye bråk i blokka som har gjort meg usikker, og jeg frykter masseskyting eller lignende om vi møter opp der. Ungene har hørt om arrangementet og vil gjerne dit. Jeg kan ikke akkurat si hvorfor jeg egentlig ikke vil,så nå er vi meldt på. Jeg er redd og skjønner at de fleste andre ikke katastrofene katastrofetenker sånn. Men skjer det noe når vi er der kommer jeg aldri til å tilgi meg selv, når jeg allerede var inne på tanken og burde ha fulgt magefølelsen. En annen ting er at strømmen gikk her en natt. Da fikk jeg en tanke om at det kunne være et flyangrep. Det preget meg veldig å se bildene fra Israel. Jeg pakket noen nødsekker i ro og mak midt om natten og satte dem ved døren, ikke verre enn det. Men følte meg passer teit dagen etter når barna lette etter både det ene og det andre. 

Det er vanskelig med relasjoner og det er mye jeg er redd for. Det er ikke slik at jeg ikke skjønner at den redselen er litt for mye, men den er der og påvirker. Som sagt har jeg høyere funksjonsnivå nå, så depresjonen er ikke lenger veldig tung. Men påvirkes på andre måter som gjør det vanskeligere å ta avgjørelsen. Behandler støtter videre sykemelding, i alle fall for en uke siden. Men det er jo jeg som må føle om jeg kan tilbake på jobb så fort som mulig. Men det vet jeg jammen ikke. Kanskje jeg bare unngår det fordi det ville vært ubehagelig. Har noen hatt lignende dillemma/er og hvordan har dere tenkt angående grunn eller ikke til sykemelding? Beklager lang tråd. Ork å les den som gidder. Nå fikk jeg i hvertfall skrevet det ned. 

Anonymkode: 12df9...d9d

[AnonymBruker]

Slike ting er vanskelig. 
når barna krangler eller er ufine mot hverandre settes våre følelser i sving. 
Å kjefte ut en annen forelder for noe barnet har sagt eller gjort er uansett ikke så lurt. Mødre forsvarer eget barn og får også et følelsesmessig kaos i hodet. 
det beste er å la bara ordne opp seg i mellom, men går det for langt kan man ta en prat. Du kan starte samtalen med at; mitt barn er litt lei seg for tiden, og opplever at ditt barn ….. sier ditt barn noe hjemme? På den måten åpner du opp til samtale. Ofte kan det være misforståelser, sjalusi, usikkerhet der barna prøver å finne sin plass i gjengen. 
Å reagere med sinne hjelper ingen og det går utover barna. 
Men dette er snakk om normale foreldre. 
 

så har du en del av foreldregruppen som går i krigen for alt og lager drama. Nekter barna å være sammen med andre, bidrar til utestengelse, og skaper store problemer i barnegruppa. Foreldre som baksnakker andre foreldre, og ikke hilser. Sletter på sosiale medier, sprer usanne rykter og er rett og slett mindre intelligent. 
Slike foreldre må du bare styre unna, og vær hyggelig på hils bare. For barnas del. 
har opplevd liknende ting som deg, der mitt barn ble mobbet og det endte med skolevegring. Foreldrene til disse barna rottet seg sammen, og slettet meg på fb og hilser ikke. Nekter barna sine til å ha noe som helst kontakt med mitt barn. 
med har vært helt jævlige. Konsekvensene ble at mitt barn byttet klasse. 
foreldre bør samarbeide for det beste for alle barna i gruppen. Men så er det enkelte det ikke nytter å snakke med. 

Anonymkode: 40e01...728

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Slike ting er vanskelig. 
når barna krangler eller er ufine mot hverandre settes våre følelser i sving. 
Å kjefte ut en annen forelder for noe barnet har sagt eller gjort er uansett ikke så lurt. Mødre forsvarer eget barn og får også et følelsesmessig kaos i hodet. 
det beste er å la bara ordne opp seg i mellom, men går det for langt kan man ta en prat. Du kan starte samtalen med at; mitt barn er litt lei seg for tiden, og opplever at ditt barn ….. sier ditt barn noe hjemme? På den måten åpner du opp til samtale. Ofte kan det være misforståelser, sjalusi, usikkerhet der barna prøver å finne sin plass i gjengen. 
Å reagere med sinne hjelper ingen og det går utover barna. 
Men dette er snakk om normale foreldre. 
 

så har du en del av foreldregruppen som går i krigen for alt og lager drama. Nekter barna å være sammen med andre, bidrar til utestengelse, og skaper store problemer i barnegruppa. Foreldre som baksnakker andre foreldre, og ikke hilser. Sletter på sosiale medier, sprer usanne rykter og er rett og slett mindre intelligent. 
Slike foreldre må du bare styre unna, og vær hyggelig på hils bare. For barnas del. 
har opplevd liknende ting som deg, der mitt barn ble mobbet og det endte med skolevegring. Foreldrene til disse barna rottet seg sammen, og slettet meg på fb og hilser ikke. Nekter barna sine til å ha noe som helst kontakt med mitt barn. 
med har vært helt jævlige. Konsekvensene ble at mitt barn byttet klasse. 
foreldre bør samarbeide for det beste for alle barna i gruppen. Men så er det enkelte det ikke nytter å snakke med. 

Anonymkode: 40e01...728

Synes du har så rett i det du skriver. Dessverre har jeg nok til dels vært del av den andre gruppen foreldre du skriver om. En mamma var jeg litt ufin mot, så at hun ignorerer meg er ikke så rart. Så er det to andre, hvor jeg ikke var så voldsom men skrev meldinger som var sånn av typ at jeg "setter veldig pris på barnet deres, og det er hyggelig når barnet er her MEN kan dere kanskje snakke litt om xy som oppleves som et problem." Den ene svarte ikke og sier nå at barnet ikke kan komme hit, og begge barn har nå begynt å utestenge barnet mitt, som i å ikke be med på ting, ikke sentre i ballspill, og det siste i dag var at noen hadde helt eddik på sakene hennes så det stinka skikkelig. Barnet ønsket selv at jeg kontaktet de respektive foreldrene fordi det var vanskelig å håndtere noen saker, men det har tydeligvis slått feil ut og det går utover en som bare ville ha hjelp til å løse et problem. Jeg prøvde å stille opp og synes ikke det var så ille det jeg skrev, men nå er jeg skyld i at eget barn blir utestengt, gråter og ikke vil på skolen. 

Er veldig usikker på om det jeg har skrevet har vært for direkte og ufiltert på en måte, men skjønner ikke helt hva konkret som var så galt at man måtte ta det så ille opp. Men stoler ikke på egne vurderinger lenger. Har i flere tilfeller måttet unnskylde meg i høst for upassende sinnesutbrudd ovenfor uskyldige folk. Så neimen vet jeg hva jeg har kommunisert til disse barna og foreldrene. Har egentlig lyst til å beholde barna hjemme fordi jeg opplever mye som truende og jeg er hver dag redd for at det skal skje dem noe. Derfor reagerer jeg kanskje for mye på småting. Jeg vet ikke. Relasjoner er bare vanskelige. 

Anonymkode: 12df9...d9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Slike ting er vanskelig. 
når barna krangler eller er ufine mot hverandre settes våre følelser i sving. 
Å kjefte ut en annen forelder for noe barnet har sagt eller gjort er uansett ikke så lurt. Mødre forsvarer eget barn og får også et følelsesmessig kaos i hodet. 
det beste er å la bara ordne opp seg i mellom, men går det for langt kan man ta en prat. Du kan starte samtalen med at; mitt barn er litt lei seg for tiden, og opplever at ditt barn ….. sier ditt barn noe hjemme? På den måten åpner du opp til samtale. Ofte kan det være misforståelser, sjalusi, usikkerhet der barna prøver å finne sin plass i gjengen. 
Å reagere med sinne hjelper ingen og det går utover barna. 
Men dette er snakk om normale foreldre. 
 

så har du en del av foreldregruppen som går i krigen for alt og lager drama. Nekter barna å være sammen med andre, bidrar til utestengelse, og skaper store problemer i barnegruppa. Foreldre som baksnakker andre foreldre, og ikke hilser. Sletter på sosiale medier, sprer usanne rykter og er rett og slett mindre intelligent. 
Slike foreldre må du bare styre unna, og vær hyggelig på hils bare. For barnas del. 
har opplevd liknende ting som deg, der mitt barn ble mobbet og det endte med skolevegring. Foreldrene til disse barna rottet seg sammen, og slettet meg på fb og hilser ikke. Nekter barna sine til å ha noe som helst kontakt med mitt barn. 
med har vært helt jævlige. Konsekvensene ble at mitt barn byttet klasse. 
foreldre bør samarbeide for det beste for alle barna i gruppen. Men så er det enkelte det ikke nytter å snakke med. 

Anonymkode: 40e01...728

Ble barnet ditt også mobbet for noe du hadde gjort? 

Anonymkode: 12df9...d9d