Depresjoner hvor du er trist vs depresjoner hvor du bare er tom.

[anonymogforvirret]

Kanskje det høre merkelig ut, kanskje ikke, men jeg foretrekker faktisk å ha de depresjonene hvor jeg føler meg trist, og klarer å gråte. Akkurat nå er jeg bare helt tom, jeg har ingen energi, jeg føler ikke engang sult og da blir det umulig å få i seg mat (når jeg har mer de «triste» depresjonene så har jeg heller en tendens til å trøstespise), jeg kan ligge helt stille i dagesvis. Jeg har ingen aktive tanker om å ta livet mitt, men jeg har jo ingen aktive tanker om å overleve heller, eller overlevelsesinstinkt i det hele tatt. Jeg er glad hodet mitt ikke har gått i psykose (enda i hvert fall), men samtidig mye vanskeligere å få folk til å forstå når man kan snakke for seg. Jeg får ikke til å gjøre en skit, og jeg får heller ikke til å forklare hvorfor så jeg virker jo bare ekstremt uansvarlig, lat og «dum». Dessuten kommer ting så dumt ut når jeg snakker med behandler at jeg virker jo åndssvak, skjønner godt at hen ikke forstår, jeg er jo også utrolig flink til å slenge på et smil (klarer ikke å legge fra meg 20 år med «maskering»). Jeg vil vise at jeg vil ta ansvar og passe på meg selv, men her sitter jeg da..

Hvordan er dine depresjoner? Hva gjør du når depresjonen gjør deg så fysisk utmattet at du nesten skulle trodd du hadde alvorlig ME?

[kupton]

Jeg skrev dette for noen dager siden. Det er sjelden at noen har alle symptomer, og særlig alle symptomer like uttalt. Så depresjonen har ulike former.

Depresjonssykdommen.

Jeg bruker ofte dette ordet i samtale med pasienter. Dette for å skille det fra å være deppa, og fordi mange forbinder depresjon kun med det å være trist, nedstemt, tungsint.

Depresjonssykdommen består av summen av en rekke symptomer: Tristhet, initiativløshet, manglende interesse/glede/engasjement (anhedoni), endring av matlyst, søvnproblemer, selvbebreidelser, konsentrasjonsvansker, indre spenning/angst, selvmordstanker osv

Ikke alle har alle disse, men alle har mer en et symptom. AD virker på alle disse symptomer, men ikke like mye på alle samtidig.

[anonymogforvirret]

2 minutes ago, kupton said:

Jeg skrev dette for noen dager siden. Det er sjelden at noen har alle symptomer, og særlig alle symptomer like uttalt. Så depresjonen har ulike former.

Depresjonssykdommen.

Jeg bruker ofte dette ordet i samtale med pasienter. Dette for å skille det fra å være deppa, og fordi mange forbinder depresjon kun med det å være trist, nedstemt, tungsint.

Depresjonssykdommen består av summen av en rekke symptomer: Tristhet, initiativløshet, manglende interesse/glede/engasjement (anhedoni), endring av matlyst, søvnproblemer, selvbebreidelser, konsentrasjonsvansker, indre spenning/angst, selvmordstanker osv

Ikke alle har alle disse, men alle har mer en et symptom. AD virker på alle disse symptomer, men ikke like mye på alle samtidig.

Takk for informativt svar. Selv om jeg er sjeleglad jeg ikke er i psykose nå, så virker jeg jo bare så utrolig dum når jeg sitter og ikke spise engang.. jeg klarer fysisk ikke å hverken lage noe eller putte noe i munnen. Det har vært slik i ukesvis nå.

Jeg har bipolar 1, jeg går på en veldig lav dose Lamictal og en høyere dose Orfiril. Er det dumt av meg å spørre om å prøve AD?(Jeg tar også AP om jeg blir manisk eller psykotisk.) Jeg skulle vel være ganske godt rusta mot mani med de to andre medisinene om jeg skulle lagt til AD? Eller er det generelt nytteløst med AD for bipolare?

[kupton]

anonymogforvirret skrev (Akkurat nå):

Takk for informativt svar. Selv om jeg er sjeleglad jeg ikke er i psykose nå, så virker jeg jo bare så utrolig dum når jeg sitter og ikke spise engang.. jeg klarer fysisk ikke å hverken lage noe eller putte noe i munnen. Det har vært slik i ukesvis nå.

Jeg har bipolar 1, jeg går på en veldig lav dose Lamictal og en høyere dose Orfiril. Er det dumt av meg å spørre om å prøve AD?(Jeg tar også AP om jeg blir manisk eller psykotisk.) Jeg skulle vel være ganske godt rusta mot mani med de to andre medisinene om jeg skulle lagt til AD? Eller er det generelt nytteløst med AD for bipolare?

Du bør spørre om mer hjelp medikamentelt. Så får spesialistene avgjøre hvilke medisiner det skal være.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i å være tom.. er på en måte bare blitt en tilstand mer enn at jeg er meg som er lei meg.. gir det mening?

opplever at personligheten og identitet er borte; tankene følelsene interessene kreativitet kognitive evner fantasi assosiasjon og tilstedeværelse i meg selv eller omgivelsene er borte.. kjenner noennseg igjen i det?

Anonymkode: e4200...51e

[AnonymBruker]

Jeg er meget emosjonell til vanlig, sier folk hei på en vakker måte kan tårene trille, 17 mai og glade barn er en eneste tåretryppende dag. Synger mye og gråter hver dag av vakre sanger. Gråter av glede ofte.

Men ved depresjoner gråter jeg aldri, ved lett depresjon kan jeg bli emosjonell å gråte litt.

Hjernen min blir tom og følelsesløs, verre depresjon, mindre bryr jeg meg. Føler jeg ikke eksisterer, at jeg er ingen, og hadde jeg kunnet trykke på en knapp for å aldri ha eksistert (selvsagt hadde barn og mann hatt en annen mor og partner som ville gi samme resultat, dog uten alt negative), så ville jeg ha trykket. For uansett hvor tom jeg er, så har jeg prøvd selvmord før, og ønsker ikke mine barn og mann skal lide pga meg. 

Forklarer dype depresjoner med at alt er svart. Totalt følelsesløs, null tanker, helt apatisk. 

Men jeg vet det lysner etter hvert, i det mørkeste mørke ligger nok bevisstheten om det. Når det skjer igjen og igjen, så tror jeg hjernen min bare vet at alt ordner seg og lar meg bare være i fred når jeg trenger det.

 

 

Anonymkode: 7ac6e...117