Innsyn i journal til min venninne etter hennes død

[AnonymBruker]

Det var noen som diskuterte innsyn i pasienters journal etter deres død i en annen tråd, og siden jeg ikke ønsket å avspore tråden ytterligere så laget jeg denne.

Hadde ei venninne jeg var nærmeste pårørende til, hun døde etter egen handling, og jeg fikk en samtale med behandleren hennes i ettertid. Jeg var dog så i sjokk og sorg den gangen at jeg ikke kom i tanken om å spørre om journal. Er dette mulig å spørre om, nå, fem år senere?

Anonymkode: 741ab...bb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det var noen som diskuterte innsyn i pasienters journal etter deres død i en annen tråd, og siden jeg ikke ønsket å avspore tråden ytterligere så laget jeg denne.

Hadde ei venninne jeg var nærmeste pårørende til, hun døde etter egen handling, og jeg fikk en samtale med behandleren hennes i ettertid. Jeg var dog så i sjokk og sorg den gangen at jeg ikke kom i tanken om å spørre om journal. Er dette mulig å spørre om, nå, fem år senere?

Anonymkode: 741ab...bb3

Det skulle jeg tro, men ville du ønske at hun fikk lese din etter din død?

Anonymkode: c0ed9...c82

[kupton]

Hvis du er oppført som hennes nærmeste pårørende, bør det være mulig. 

[AnonymBruker]

Tenk på venninnen din og ikke deg selv. Jeg hadde ikke likt om vennene mine ville lese min jorunal etter min død 

Anonymkode: 06e20...19c

[AnonymBruker]

8 minutes ago, AnonymBruker said:

Det skulle jeg tro, men ville du ønske at hun fikk lese din etter din død?

Anonymkode: c0ed9...c82

Vel, ja, faktisk, med tanke på situasjonen som oppsto. Hun har vært veldig åpen med meg så tror ikke det er noe som kommer til å overraske meg stort, men det er enkelte ting jeg kunne trengt svar på.

Anonymkode: 741ab...bb3

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Tenk på venninnen din og ikke deg selv. Jeg hadde ikke likt om vennene mine ville lese min jorunal etter min død 

Anonymkode: 06e20...19c

Hun oppførte meg som nærmeste pårørende litt pga at jeg skulle ha muligheten om dette skulle skje.

Anonymkode: 741ab...bb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hun oppførte meg som nærmeste pårørende litt pga at jeg skulle ha muligheten om dette skulle skje.

Anonymkode: 741ab...bb3

Dette sa hun?

Anonymkode: c0ed9...c82

[AnonymBruker]

26 minutes ago, AnonymBruker said:

Dette sa hun?

Anonymkode: c0ed9...c82

Kun uker før hun døde satte hun meg som eneste pårørende fordi hun ikke ønsket at familien skulle ha tilgang på journal, men at hvis det skjedde henne noe så kunne jeg få informasjon. Jeg tenkte ikke mye over dette da jeg tenkte hun mente i form av en potensiell ulykke eller noe. 

Anonymkode: 741ab...bb3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at journaler bør ligge der de ligger jeg. Foruten der det er snakk om feilbehandling som fører til død.

Vil ikke låse min, da ingen av mine vil lese i den. Og er det noe de absolutt vil, så står det da ikke noe der som er løgn.

Anonymkode: dd20c...1d9

[AnonymBruker]

Jeg har ikke på noen måte tenkt å finlese hennes journal, jeg ønsker å kort å vite om hun sa noe på slutten.

Anonymkode: 741ab...bb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har ikke på noen måte tenkt å finlese hennes journal, jeg ønsker å kort å vite om hun sa noe på slutten.

Anonymkode: 741ab...bb3

Det kan du jo spørre behandleren om som nærmeste pårørende. Å lese en journal er en rar opplevelse, den du er glad i fremstilles nøytralt og rart. Du og venninna di får lite ut av at du skal grave i dette etter at hun har bedt om hvile ved å gjennomføre selvdrap. Dette er bare din egoisme og ikke noe som handler om å ønske henne vel

Anonymkode: 06e20...19c

[AnonymBruker]

58 minutes ago, AnonymBruker said:

Det kan du jo spørre behandleren om som nærmeste pårørende. Å lese en journal er en rar opplevelse, den du er glad i fremstilles nøytralt og rart. Du og venninna di får lite ut av at du skal grave i dette etter at hun har bedt om hvile ved å gjennomføre selvdrap. Dette er bare din egoisme og ikke noe som handler om å ønske henne vel

Anonymkode: 06e20...19c

Takk, jeg forstår det kommer fra er godt sted, men du kjenner hverken til situasjonen, meg eller henne. Jeg tror ikke det hjelper meg å prøve å forsvare det heller.

Anonymkode: 741ab...bb3

[Kashmir-]

Du skal jo ha rett til det som nærmeste pårørende. 

Nå leste ikke jeg broren min sin, og jeg har heller aldri lest noe som er skrevet om meg selv. Jeg forstår at det er noe du vil ha svar eller en forklaring på, og det er fullt ut forståelig. Samtidig ser det ut til at det var et komplisert forhold mellom henne og familien, og at du rett før hun døde, ble nærmeste pårørende av den grunn ( også )

Vi er noen som er mer nysgjerrige enn andre. I motsetning til hvordan det ofte blir fremstilt er det ingen skam å være nysgjerrig. Der er en god egenskap som gir oss mer informasjon og kunnskap samt ofte forståelse. 

Når det er sagt vil jeg også advare litt her. Og ikke med noen pekefinger!! Kun pga erfaring med både å få vite for mye, og at andre har fått tilgang på info om meg som føltes som et direkte overtramp ( det ble gjort en feil fra en offentlig instans, og var kun en eneste serning! ) 

Å få vite for mye om noen kan føles ekstremt ubehagelig. Uansett hvor åpne forhold vi har, så forteller vi nok ikke alt til noen. Og jeg tenker at ved psykisk sykdom så får behandler vite så utrolig mye mer. Er du forberedt på å få vite ting du føler ubehagelig? Om det er om henne selv, familie eller om deg ? Bare please tenk over hvordan du vil takle det. 

Dette var altså ikke noen moralsk indignasjon. Jeg tenker først og fremst på deg ( og familien ). 

 

[AnonymBruker]

17 minutes ago, Kashmir said:

Du skal jo ha rett til det som nærmeste pårørende. 

Nå leste ikke jeg broren min sin, og jeg har heller aldri lest noe som er skrevet om meg selv. Jeg forstår at det er noe du vil ha svar eller en forklaring på, og det er fullt ut forståelig. Samtidig ser det ut til at det var et komplisert forhold mellom henne og familien, og at du rett før hun døde, ble nærmeste pårørende av den grunn ( også )

Vi er noen som er mer nysgjerrige enn andre. I motsetning til hvordan det ofte blir fremstilt er det ingen skam å være nysgjerrig. Der er en god egenskap som gir oss mer informasjon og kunnskap samt ofte forståelse. 

Når det er sagt vil jeg også advare litt her. Og ikke med noen pekefinger!! Kun pga erfaring med både å få vite for mye, og at andre har fått tilgang på info om meg som føltes som et direkte overtramp ( det ble gjort en feil fra en offentlig instans, og var kun en eneste serning! ) 

Å få vite for mye om noen kan føles ekstremt ubehagelig. Uansett hvor åpne forhold vi har, så forteller vi nok ikke alt til noen. Og jeg tenker at ved psykisk sykdom så får behandler vite så utrolig mye mer. Er du forberedt på å få vite ting du føler ubehagelig? Om det er om henne selv, familie eller om deg ? Bare please tenk over hvordan du vil takle det. 

Dette var altså ikke noen moralsk indignasjon. Jeg tenker først og fremst på deg ( og familien ). 

 

Takk ❤️ Det er definitivt ikke noe jeg gjør med enkelthet eller fordi jeg har kjempelyst, men jeg vet en del, selvfølgelig har hun sikkert ikke sagt absolutt alt, men jeg har kjent henne siden tidlig tenårene. Hun ble kastet ut hjemmefra som 15-åring, jeg året etter. Siden vi ble kjent har vi vært sammen omtrent hver dag frem til hun døde. Det var jeg som fant henne. I slutten der var det ganske raskt at hun satte meg som nærmeste pårørende, men jeg var også hennes nærmeste i tenårene og var med på innleggelser og samtaler. De siste 5 årene har vært ekstremt harde for meg, mye skyld og sorg og vansker med traumer etter å ha funnet henne. Jeg merker det er noen ting jeg trenger svar på, og det står om en mulig sak her og da må jeg jo nesten vite enkelte ting. Det handler altså om mye. Jeg står ganske alene i dette, familien var fraværende hele livet hennes. Vi var kun 23 år da hun døde.

Anonymkode: 741ab...bb3

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Takk ❤️ Det er definitivt ikke noe jeg gjør med enkelthet eller fordi jeg har kjempelyst, men jeg vet en del, selvfølgelig har hun sikkert ikke sagt absolutt alt, men jeg har kjent henne siden tidlig tenårene. Hun ble kastet ut hjemmefra som 15-åring, jeg året etter. Siden vi ble kjent har vi vært sammen omtrent hver dag frem til hun døde. Det var jeg som fant henne. I slutten der var det ganske raskt at hun satte meg som nærmeste pårørende, men jeg var også hennes nærmeste i tenårene og var med på innleggelser og samtaler. De siste 5 årene har vært ekstremt harde for meg, mye skyld og sorg og vansker med traumer etter å ha funnet henne. Jeg merker det er noen ting jeg trenger svar på, og det står om en mulig sak her og da må jeg jo nesten vite enkelte ting. Det handler altså om mye. Jeg står ganske alene i dette, familien var fraværende hele livet hennes. Vi var kun 23 år da hun døde.

Anonymkode: 741ab...bb3

 Det må ha vært en helt forferdelig opplevelse å finne henne! Tror ikke vi kan forstå fullt ut hvis vi ikke har vært i den situasjonen selv. 

Jeg forstår. Da håper jeg at du finner ut av ting ❤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vel, ja, faktisk, med tanke på situasjonen som oppsto. Hun har vært veldig åpen med meg så tror ikke det er noe som kommer til å overraske meg stort, men det er enkelte ting jeg kunne trengt svar på.

Anonymkode: 741ab...bb3

Jeg synes du skal revurder dette. Husk at du tråkker og tramper inn i noens liv på ting hun ikke kan ha fortalt deg. Du trenger ikke vite noe mer enn du gjør, noen ganger må vi forsone oss med at vi ikke kan få svar på absolutt alt men at vi likevl kan gå videre i livvet

Anonymkode: 4f6cd...dab

[AnonymBruker]

Hun hadde nok ikke likt at du snoket.. 

Anonymkode: 5ef4b...cce

[kupton]

TS stiller et konkret spørsmål som hn har fått svar på.

Jeg synes ikke det finnes noen grunn til at personer som ikke kjenner verken TS eller avdøde eller deres relasjon skal blande seg inn med en moralsk pekefinger.