Døden

[luring123]

Føler du faktisk at du skal dø en dag?
Har du hatt noen når døden opplevelser, i så fall hva følte du?
Har du mistet noen, hvordan var det for deg?
Har du noen gang tenkt på å ta ditt eget liv?
Hva tror du skjer etter døden?
Hva er dine tanker om aktiv dødshjelp?

[ISW]

luring123 skrev (5 minutter siden):

Føler du faktisk at du skal dø en dag?

Jeg velger å ikke forholde meg til døden. Så lenge jeg lever, er jeg ikke død.

luring123 skrev (6 minutter siden):

Har du hatt noen når døden opplevelser, i så fall hva følte du?

Nei.

luring123 skrev (6 minutter siden):

Har du mistet noen, hvordan var det for deg?

Jeg har mistet faren min. Det var litt forventet at det ville skje, men det skjedde forholdsvis akutt, og det var trist.

luring123 skrev (7 minutter siden):

Har du noen gang tenkt på å ta ditt eget liv?

Nei, ikke annet enn å være redd for å bli alvorlig psykisk syk og bli suicidal.

luring123 skrev (8 minutter siden):

Hva tror du skjer etter døden?

Ingenting.

luring123 skrev (8 minutter siden):

Hva er dine tanker om aktiv dødshjelp?

Jeg er imot. Helsevesenets rolle er å redde liv, ikke å ta liv.

[Vhanja]

Jeg har mer bevisste tanker om døden nå som jeg begynner å bli litt eldre (45+). Nå begynner jeg å bli mer bevisst at jeg faktisk skal dø den dag. Det skremmer meg veldig, må jeg innrømme. Selv om jeg nok kan leve i flere tiår til så er det likevel nærmere nå enn det var da jeg var 20 år.

Jeg begynte å kjenne på det rett før jeg skulle gjennom en stor hjerteoperasjon. Selv om det var en rutineoperasjon så er det alltid en liten risiko forbundet med slikt og jeg kjente på det at jeg kanskje ikke kom til å overleve. Slike tanker har jeg aldri hatt før.

Jeg har mistet nære, blant annet min egen far da jeg var tenåring. Det var så vondt at jeg begynte å dissosisere og så det hele utenfra, som en film. 

Jeg har aldri vurdert å ta mitt eget liv.

Når det kommer til hva som skjer etter døden så har jeg vært altfra kristen med standard tro om himmel og helvete til alternativ hvor jeg trodde på gjenfødsel, karma, kjærlighet og energi. Nå er jeg ateist og tror ikke det skjer noe som helst annet når jeg dør enn at jeg slutter å eksistere. Noe som er en del av hvorfor døden skremmer meg såpass.

Jeg er for aktiv dødshjelp og klarer ikke forstå at noen kan være sadister nok til å nekte det for mennesker som lever forferdelige liv med somatisk sykdom med null sjanse for å bli bedre.

[lavender]

Føler du faktisk at du skal dø en dag? Ja, jeg er veldig redd for å dø. Har til tider mye dødsangst.
Har du hatt noen når døden opplevelser, i så fall hva følte du? Nei.
Har du mistet noen, hvordan var det for deg? Ja, det var trist og tungt.
Har du noen gang tenkt på å ta ditt eget liv? Ja.
Hva tror du skjer etter døden? Ingenting. Tror det bare er ett evig mørke.
Hva er dine tanker om aktiv dødshjelp? Jeg er egentlig veldig usikker, det når det gjelder tilfeller der det er sjanse for å bli bedre. Som feks psykiske lidelser.

[ISW]

Vhanja skrev (3 minutter siden):

Jeg er for aktiv dødshjelp og klarer ikke forstå at noen kan være sadister nok til å nekte det for mennesker som lever forferdelige liv med somatisk sykdom med null sjanse for å bli bedre.

Jeg synes dette reiser en rekke problemstillinger som bør tenkes gjennom.

Hva med eldre på sykehjem? Sykehjemsleger og kommuner som i bunn og grunn ønsker pasientene ut av sykehjemmet i ekspressfart (og det er bare en vei ut av et sykehjem) - hvem skal sikre at aktiv dødshjelp ikke "selges inn" til pasientene? Blir terskelen for hva samfunnet tar seg råd til å gjøre for pasientene betydelig lavere? Blir konsensus at ved flere sykdommer skal det ikke tilbys behandling, men pasienten skal avlives? Og skal helsepersonell pålegges å ta liv?

[Lillemus]

Føler du faktisk at du skal dø en dag? Ja, men som ISW sier så er ikke det noe jeg forholder meg til, jeg lever altså er jeg.
Har du hatt noen når døden opplevelser, i så fall hva følte du? Nei.
Har du mistet noen, hvordan var det for deg? Mistet min mor for snart 20 år siden og selvfølgelig var det trist, men ettersom hun var svært syk så var det en lettelse at hun endelig fikk slippe. Ikke noe traumatisk over det for meg.
Har du noen gang tenkt på å ta ditt eget liv? Nei, jeg skjønner ikke de som tenker på å avslutte livet, men de har vel sine grunner.
Hva tror du skjer etter døden? Jeg er av de som tror at det er noe etterpå og det finner jeg trygghet i.  Ikke at jeg havner ved noen perleport og alt det der, men ja, jeg tror det er en tilværelse etter døden også.
Hva er dine tanker om aktiv dødshjelp? Jeg er for aktiv dødshjelp, men det må selvfølgelig være svært strenge kriterier for hvem som får innvilget dette. Mennesker som er svært syke, har lange smertefulle sykeleier uten noen mulighet for bedring bør kunne få bestemme selv om de vil slippe litt før tiden.

[Vhanja]

ISW skrev (1 minutt siden):

Jeg synes dette reiser en rekke problemstillinger som bør tenkes gjennom.

Hva med eldre på sykehjem? Sykehjemsleger og kommuner som i bunn og grunn ønsker pasientene ut av sykehjemmet i ekspressfart (og det er bare en vei ut av et sykehjem) - hvem skal sikre at aktiv dødshjelp ikke "selges inn" til pasientene? Blir terskelen for hva samfunnet tar seg råd til å gjøre for pasientene betydelig lavere? Blir konsensus at ved flere sykdommer skal det ikke tilbys behandling, men pasienten skal avlives? Og skal helsepersonell pålegges å ta liv?

Jeg er helt enig med deg i at dette er komplek,s og at det reiser en rekke problemstillinger og spørsmål som må tenkes nøye gjennom - f.eks de du nevner her.

Jeg er likevel prinsipelt for, når det kommer til mennesker med somatisk sykdom som lider og som ikke har noen sjanse til å bli bedre. Forutsetningen må være, som i Sveits, at de må gjennom en (eller flere) mentale evauleringer, samt at de til syvende og sist tar sitt eget liv.

Det er ingen helsepersonell som tar liv. De legger frem tabletter og et glass vann hvor vedkommende er informert om at dette er dødelig. Så er det vedkommende selv som tar det endelige valget å ta disse tablettene.

[Kashmir-]

Jeg vet at jeg skal dø en dag ja, og enda mer da jeg var nære på. Men jeg tror vi får den forståelsen uansett etterhvert med årene, for da opplever vi mer nære som dør osv også. Så det synker nok inn om vi er i akutt fare for det eller ikke en eller flere ganger. 

Jeg har ikke hatt noen nær døden- opplevelse. 

Jeg har mistet flere. Det har selvfølgelig vært vondt. Noen ganger et sjokk i tillegg. En gang ble jeg veldig sint også. Alt er vel forståelig. 

Selvdrap : Jeg hadde en hinsides kjærligjetssorg og tanken slo meg. Det føltes ekstremt rart, men det var én gang, én natt. Vurderte det ikke, og har aldri gjort det før eller senere. 

Jeg tror ikke at det skjer noe etter døden. Jeg kan håpe og filosofere litt over det, men veldig sjelden. Tenkte mer på begravelse og det som skulle skje FØR jeg eventuelt ville dø, og snakket en del om det pga omstendigheter. Nå tenker jeg lite iver sånt. Har heller aldri utenom den ene perioden gjort det heller. Tanker som kommer og går en gang iblant bare. Jeg er ikke redd selve det å dø. Men jeg er veldig redd for å ikke leve. Den tanken kan gjøre meg fryktelig frustert. Alt jeg aldri får oppleve, vite, se og erfare. Kjipt. Men det er liten vits i å gruble på. 

Jeg syns aktiv dødshjelp er humant i mange tilfeller. Et veldig vanskelig tema, men jeg er altså for- sånn generelt. 

Endret 31. oktober 2023 av Kashmir

[Vhanja]

Kashmir skrev (7 minutter siden):

Selvdrap : Jeg hadde en hinsides kjærligjetssorg og tanken slo meg. Det føltes ekstremt rart, men det var én gang, én natt. Vurderte det ikke, og har aldri gjort det før eller senere. 

 

Interessant, jeg har samme erfaring. Det nærmeste jeg har kommet var en kraftig kjærlighetssorg, som hadde flere faktorer som gjorde den så sterk.

Jeg vurderte ikke å ta mitt eget liv, men husker jeg tenkte at hvis noen hadde hatt sånn som dette over lenger tid uten håp for bedring, så hadde jeg forstått at de tok sitt eget liv. Jeg var bare svart på innsiden, alt var bare smerte.

[Glitter]

Vet jeg skal dø en dag. Vet ikke hva som menes med at jeg føler det. 

Ja har vært nær å dø, men det var selvforskyldt. Så jeg følte ikke noe redsel før det smalt og sånt. Har også trodd jeg kanskje kom til å dø i forbindelse med vold. Jeg var redd, men ble egentlig mer redd etterpå. 

Har ikke mistet noen nære. Kun besteforeldre, men de var ikke så nær. 

Jeg har forsøkt å ta mitt liv noen ganger. Men er friskere nå. 

Etter døden tror jeg energien fra kroppen kommer ut i omgivelsene og er med på å skape liv. 

Jeg er imot aktiv dødshjelp da det vil være vanskelig å avgjøre hvem som skal få det og ikke. 

[Emoji]

luring123 skrev (2 timer siden):

F1. Føler du faktisk at du skal dø en dag?

2. Har du hatt noen når døden opplevelser, i så fall hva følte du?

3. Har du mistet noen, hvordan var det for deg?

4. Har du noen gang tenkt på å ta ditt eget liv?

5. Hva tror du skjer etter døden?

6. Hva er dine tanker om aktiv dødshjelp?

1. Ja, jeg begynte å kjenne på det for få år siden. Jeg innså at jeg ikke var udødelig. 

2. Nei. 

3. Ja - mine foreldre, mine besteforeldre, en onkel og flere andre. Det var så klart trist og vondt, men det gikk bedre enn ventet. Det verste var da en nær ungdom omkom i en bilulykke da hn var bare 15 år gammel hvor også flere andre unge omkom og en ung person som omkom i en fæl arbeidsulykke. 

4. Jeg hadde slike tanker da jeg var syk/deprimert.

5. Vet ikke. Jeg er faktisk redd for det. Men jeg tror og håper det blir som før vi ble født.  

6. Jeg skulle ønske at man fikk slik hjelp (om man ønsker det) dersom man er så syk og har så vondt at man likevel bare ligger og venter på å dø. 

[hattifnattus]

1: Ja. Særlig etter å ha mistet flere så har jeg blitt mer var på egen dødelighet selv om jeg fremdeles er relativt ung (31).

2: Har aldri hatt noen nær døden opplevelser, men har hatt et par tilfeller pga sykdom der jeg trodde jeg var i ferd med å dø. Det var forferdelig.

3: Ja. Besteforeldre(trist, men ikke uventet), min Pappa ❤️ og en barndomsvenn. Sistnevnte tok sitt eget liv da han var 24. Pappa har jeg fremdeles ikke klart å komme over til tross for at han var syk i mange år før han døde.

4: Ja, flere ganger, og tenker fortsatt på det innimellom.

5: Ingenting. Det er ingen bevissthet og kroppen min vil råtne bort og bli et med jorden.

6: 100% for aktiv dødshjelp. Særlig etter en del opplevelser i nære relasjoner med grusom sykdom.

[emilie321]

Vhanja skrev (2 timer siden):

Jeg er helt enig med deg i at dette er komplek,s og at det reiser en rekke problemstillinger og spørsmål som må tenkes nøye gjennom - f.eks de du nevner her.

Jeg er likevel prinsipelt for, når det kommer til mennesker med somatisk sykdom som lider og som ikke har noen sjanse til å bli bedre. Forutsetningen må være, som i Sveits, at de må gjennom en (eller flere) mentale evauleringer, samt at de til syvende og sist tar sitt eget liv.

Det er ingen helsepersonell som tar liv. De legger frem tabletter og et glass vann hvor vedkommende er informert om at dette er dødelig. Så er det vedkommende selv som tar det endelige valget å ta disse tablettene.

Jeg er enig med ISW, men samtidig deg også. Problemet er hvor vi skal sette grensen. Hvis den grensen vi nå har blir hvisket ut/flyttet,  så er det lettere å flytte grensen enda lengere neste gang.  Det kan også bli et press på enkelte om å ta dette valget.  

[AnonymBruker]

luring123 skrev (3 timer siden):

Føler du faktisk at du skal dø en dag?
Har du hatt noen når døden opplevelser, i så fall hva følte du?
Har du mistet noen, hvordan var det for deg?
Har du noen gang tenkt på å ta ditt eget liv?
Hva tror du skjer etter døden?
Hva er dine tanker om aktiv dødshjelp?

* Ja, det er jeg klar over.

* Nei, har ikke hatt noen NDO. 

* Bortsett fra besteforeldre og en to onkler, har jeg mistet mamma. Hun døde for 2 år siden. Kan fremdeles føle på at det er veldig trist 💔

* Ja, flere ganger

*Jeg tror vi lever videre etter døden, bare i en form som ikke krever noen fysisk kropp. Jeg tror man fremdeles er en bevisst sjel

* Jeg er for hvis det er personen selv som utfører det i tilrettelagte omgivelser. 

Anonymkode: 6a044...fd1

[Vhanja]

emilie321 skrev (30 minutter siden):

Jeg er enig med ISW, men samtidig deg også. Problemet er hvor vi skal sette grensen. Hvis den grensen vi nå har blir hvisket ut/flyttet,  så er det lettere å flytte grensen enda lengere neste gang.  Det kan også bli et press på enkelte om å ta dette valget.  

Grensen setter hver enkelt selv, etter retningslinjer satt. F.eks at det må være somatisk sykdom som blir gradvis verre og hvor det er ingen håp om forbedring.

Man skal selvsagt tilby samme nivå av hjelp i dag til de som ikke ønsker aktiv dødshjelp.

[emilie321]

Vhanja skrev (10 minutter siden):

Grensen setter hver enkelt selv, etter retningslinjer satt. F.eks at det må være somatisk sykdom som blir gradvis verre og hvor det er ingen håp om forbedring.

Man skal selvsagt tilby samme nivå av hjelp i dag til de som ikke ønsker aktiv dødshjelp.

Det er nettopp dette jeg er redd for... press fra andre og/eller at nivå på hjelp kan bli mindre.  Samtidig så skjønner jeg godt tanken om å ha aktiv dødshjelp og at det kan være bra for noen. Dette er et vanskelig område synes jeg. Er vel egentlig litt todelt i hva jeg synes. Var veldig for aktiv dødshjelp før, men etter å ha sett en dokumentar fra England, så vaklet jeg veldig i troa på hva som er riktig. 

[Vhanja]

emilie321 skrev (4 minutter siden):

Det er nettopp dette jeg er redd for... press fra andre og/eller at nivå på hjelp kan bli mindre.  Samtidig så skjønner jeg godt tanken om å ha aktiv dødshjelp og at det kan være bra for noen. Dette er et vanskelig område synes jeg. Er vel egentlig litt todelt i hva jeg synes. Var veldig for aktiv dødshjelp før, men etter å ha sett en dokumentar fra England, så vaklet jeg veldig i troa på hva som er riktig. 

Jeg er enig i at det er mange vanskelige spørsmål rundt det. Men jeg vil aldri ikke støtte det, prinsipelt sett.

Jeg kan ikke se for meg å ikke støtte at noen skal få lov til å avslutte livet når alt de har er lidelse og det er ingen håp for bedring.

Jeg har hund og katt. Hvis noen av dem fikk en uhelbredelig sykdom som ga dem store smerter og/eller reduserte livet deres til ingenting, så hadde jeg blitt sett på som en dyremishandler om jeg ikke avlivet dem. Hvorfor skal dyr ha større vern enn mennesker på dette?

[Kayia]

Føler du faktisk at du skal dø en dag? Ja, og av den grunn setter jeg svært pris på hver eneste dag og menneskene jeg har rundt meg. Jeg har et veldig bevisst forhold til at det ikke er lenge til min mor kommer til å dø, og det gruer jeg meg til. Hun er en viktig person i livet mitt.
Har du hatt noen nær døden opplevelser, i så fall hva følte du? Nei, men jeg har opplevd så voldsomme naturkrefter at de fremkalte overlevelsesinnstinktet i meg, og det var en temmelig sterk opplevelse. 
Har du mistet noen, hvordan var det for deg? Mistet min far for snart 15 år siden og det var tristere enn forventet, med tanke på at vi visste at det gikk den veien. Jeg var ikke så forberedt som jeg trodde i forkant.
Har du noen gang tenkt på å ta ditt eget liv? Nei.
Hva tror du skjer etter døden? Jeg tror tilværelsen er som før jeg ble født. Denne troen ble forsterket etter pappa døde, jeg kjente veldig på at den døde kroppen hans var et skall, og at "pappa" ikke var blant oss lenger.
Hva er dine tanker om aktiv dødshjelp? Jeg er i utgangspunktet mot aktiv dødshjelp, men ser flere dilemmaer knyttet til å ha dette synspunktet. Jeg har en venn med ALS som har snakket med oss nærmeste om sitt ønske å få dø når han blir syk nok, og hans situasjon og tanker har utfordret standpunktet mitt mye. 

Endret 31. oktober 2023 av Kayia

[cilie]

Jeg har kommet i en alder nå hvor jeg har mistet alle besteforeldre og kjenner på at jeg definitivt har rykket opp generasjonsmessig.

For meg er det å bli eldre, miste og selv komme nærmere døden, noe av det som gjør at jeg kaller livet brutalt. Jeg er definitivt ikke udødelig mer, dessverre. 

Jeg har ikke hatt noen nær døden opplevelse. Vet om en som hadde det for mange år siden, og han ble egentlig annerledes etter det. Han er ikke redd for døden. 

Jeg har mistet besteforeldre og siden de var veldig nære, var det så klart trist. Mange av mine beste barndomsminner er knyttet til dem. De stelte virkelig med meg.

Jeg har ikke tenkt til å ta livet mitt, men forstår på en måte at noen gjør det. Og jeg er derfor således litt både og hva angår aktiv dødshjelp. Jeg vil gjerne ha muligheten om det skulle bli sånn. 

Jeg tror dessverre det blir som før vi ble født når vi dør. 

Jeg hører forresten for tiden på podkasten «Hei døden». 

[Trinity80]

Vhanja skrev (6 timer siden):

Jeg er helt enig med deg i at dette er komplek,s og at det reiser en rekke problemstillinger og spørsmål som må tenkes nøye gjennom - f.eks de du nevner her.

Jeg er likevel prinsipelt for, når det kommer til mennesker med somatisk sykdom som lider og som ikke har noen sjanse til å bli bedre. Forutsetningen må være, som i Sveits, at de må gjennom en (eller flere) mentale evauleringer, samt at de til syvende og sist tar sitt eget liv.

Det er ingen helsepersonell som tar liv. De legger frem tabletter og et glass vann hvor vedkommende er informert om at dette er dødelig. Så er det vedkommende selv som tar det endelige valget å ta disse tablettene.

Enig med deg her. Har selv vært vitne til kreftsyke pasienter som levde hvert sekund i smerte - veldig gamle mennesker. Det er mildt sagt sadistisk å tvinge til liv hvor det ikke er forenelig med et godt liv. Helsevesenet tar ikke liv, pasienter velger å avslutte livet selv ved at de tar medikamentene.   

Mine svar ellers: 

Føler du faktisk at du skal dø en dag? 

Ja så klart  Døden kommer man ikke utenom  men er en naturlig del av livet  

Har du hatt noen når døden opplevelser, i så fall hva følte du?

Jeg har vært klinisk død på sykehuset i noen minutter pga overdosering av morfin. Følte meg egentlig avslappet og hjelpesløs.

Da jeg var helt borte så var det som å være i dyp søvn. 

Har du mistet noen, hvordan var det for deg?

Mistet noen, som i død? Ja, alle har vel det ila livet? Følte ikke så mye der og da, men har merket at mine følelser kom til overflaten etter en liten stund. Når alle var i krisemodus så var jeg kaldt, før jeg knakk sammen. 

Har du noen gang tenkt på å ta ditt eget liv?

Ja, da jeg hadde alvorlig depresjon over lang tid, samt inne på sykehus med smerter i sammenhengende 8 måneder. 

Hva tror du skjer etter døden?

Jeg aner ikke. Er mange teorier. 

Hva er dine tanker om aktiv dødshjelp?

Jeg er for, gitt under etiske rammer. 

Endret 31. oktober 2023 av Trinity80