Døden

[Osten]

1.   ja, er klar over at jeg skal dø en dag (heldigvis)

2.  ikke hatt noen «nær døden opplevelse»

3.  ja, har mistet min far, og en nevø (bare et barn). Det var trist og vanskelig mtp nevøen, han var bare 6 år. Syntes han kunne fått levd lenger, men tror egentlig at det var en grunn.. 

4. ja, har hatt tanker ofte om å ta mitt eget liv, vurdert og planlagt, men har aldri funnet en metode som ikke ville blitt vanskelig for de jeg ville etterlate meg. Så har blitt enig med meg selv om å holde ut, ønsker ikke at mine barn/søsken skal få det vondt.

5. Sier som Ingvar Ambjørnsen: «hvis døden ikke eksisterte, ville det vært forferdelig. Jeg har et greit forhold til at jeg skal dø, for uansett hva døden skjuler, eller om det ikke skjuler noen ting, så er det veien ut.»

6. jeg er for aktiv dødshjelp. 

 

 

 

[Nicklusheletida]

Jeg skulle ønske man kunne holde seg på psykiatri når man stiller slike spørsmål om selvmord, slik at det går an å ha igjen noen koselige steder her på dol uten å føle at hele forumet infiseres av drit. 

Takk ! Var bare det jeg ville si. Det er til tider alt for mye psykiatri på åpent. Det er ikke jeg som bestemmer, men jeg kan si meningen min. Vi har både psykiatri og dagbokforumet. Vi trenger ikke at åpent blir et psykiatriforum også. 

[Grendel]

1. Det å dø er en fjern tanke samtidig som jeg ikke føler jeg har uendelig mye tid lenger.

2. Nei. Ingen nær døden opplevelser.

3. Jeg har ikke mister noen som er nærmere enn besteforeldre. Det som har gått mest innpå meg er venner som mister barn/tenåringer i ulykker.

4. Jeg har aldri tenkt alvorlig på å ta mitt eger liv.

5. Jeg tror ikke det er noe liv etter døden, men det gjenstår å se.

6. Jeg anser debatten om aktiv dødshjelp som oppkonstruert problem siden det må være enklere å gjøre det selv enn å gå gjennom en papirmølle i helsevesenet.  Jeg tror det handler mer om å få aksept for ønsket om å dø enn at folk trenger praktisk hjelp.

[Grendel]

Nicklusheletida skrev (10 timer siden):

Jeg skulle ønske man kunne holde seg på psykiatri når man stiller slike spørsmål om selvmord, slik at det går an å ha igjen noen koselige steder her på dol uten å føle at hele forumet infiseres av drit. 

Takk ! Var bare det jeg ville si. Det er til tider alt for mye psykiatri på åpent. Det er ikke jeg som bestemmer, men jeg kan si meningen min. Vi har både psykiatri og dagbokforumet. Vi trenger ikke at åpent blir et psykiatriforum også. 

Jeg ser ikke på temaet som et rent psykiatri-tema.

[Nilb]

 

Føler du faktisk at du skal dø en dag? 
Jeg har en nær tilknytning til døden, og det er noe jeg aksepterer. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli så veldig gammel (er 22 nå), så det føles nært for meg på en måte.

Har du hatt noen når døden opplevelser, i så fall hva følte du? 
Ingen

Har du mistet noen, hvordan var det for deg? 
Mistet bestemor og bestefar, jeg savner de. Jeg sliter med det å miste personer nær meg, men også gjenstander. 

Har du noen gang tenkt på å ta ditt eget liv? 
Ja, kan gå i perioder hvor jeg er veldig deprimert og suicidal, og andre perioder hvor det er bedre. Har asperger syndrom og ADHD, så livet har vært jævlig vanskelig til tider.

Hva tror du skjer etter døden? 
Håper å se bestemor og bestefar igjen, og resten av familien når den tid kommer. Men er usikker, tror både at det kan være et etterliv og at det kan være ingenting. Men jeg tror på mer mellom himmel og jord.

Hva er dine tanker om aktiv dødshjelp? 
Jeg er for aktiv dødshjelp hvis pasienten er frisk nok til å ta et valg. Hvis noen er veldig handicappet både fysisk eller psykisk/nevrobiologisk, kan jo aktiv dødshjelp på etisk vis hjelpe å lindre dens smerte. Selv anser jeg min autisme til å være et slikt handicap at aktiv dødshjelp kunne vært noe jeg kunne ha vurdert. Men jeg er for sterk regulering også.

 

Endret 1. november 2023 av Nilb

[Worriesome Plenty 2]

Nilb skrev (17 minutter siden):

 

 

Dette ble knotete beklager quoting.

Endret 1. november 2023 av Worriesome Plenty 2

[UtakknemligDiva]

Føler du faktisk at du skal dø en dag?

Nei. Men våknet ofte av en gjennomborende angst den tiden jeg hadde det som verst (2018/2020 ish)

Tanken min var da nettopp at jeg og alle jeg kjente skulle dø. Enda hadde jeg ikke rukket å leve livet. 

Har du hatt noen når døden opplevelser, i så fall hva følte du? 
Nei, men har besvimt. Husker bare at deler av kroppen blir lamme, til slutt blit synet uklart og alt blir svart. Jeg merket ikke engang at jeg ble båret noen meter fra der jeg lå midt i bilveien (tettbygd strøk) fordi jeg hadde besvimt av lavt blodsukker mest sannsnylig.

Har du mistet noen, hvordan var det for deg?

Bestefar døde brått når jeg var 8. Husker ikke reaksjonen når jeg fikk vite det, men husker at dagen da vi så han og begravelsen var grusomt trist. Aldri hadde jeg sett en så stor samling av voksne folk gråte.

Mistet katten min da jeg var 9. Var knust. 

Har du noen gang tenkt på å ta ditt eget liv?

Ja. Jeg har fått vite at mamma forberedte seg på å miste meg ganske snart den tiden jeg var på det verste. Tror det var rundt 2019. Jeg var så sint og forbannet hele tiden at jeg led av det. De ene gangene jeg lo føltes det helt rart og fremmed for meg.

Hva tror du skjer etter døden?

Vet ikke. Bryr meg ikke, for det som skjer det skjer. Jeg tror vi enten bare blir borte, eller at vi får nytt liv i ny kropp. Det er jo barn som kan beskrive ting fra forrige liv. Men dette er ikke noe jeg tenker noe på, for vi får ikke vite uansett. 

Hva er dine tanker om aktiv dødshjelp?

Den er vanskelig. Hvis noen lider veldig, liker jeg ikke at de skal holdes i live, og særlig eldre som ikke har noe igjen i livet. 
Noen ønsker kanskje å dø, men må lide til det skjer. Hvem skal ta avgjørelsen og hvem skal avlive? Hva om det skjer noe feil? 

[AnonymBruker]

Jeg er 40 og har egentlig sjelden tenkt på døden og at jeg selv skal dø. Tenker det er så langt frem at jeg ikke forholder meg til det. 
 

opplevde et dødsfall i år av en ungdom i nær familie. Dette satte i gang mye tanker om døden og har selv blitt redd for å dø og redd for at andre rundt meg skal dø. 

vet ikke helt hva jeg tenker om et liv etter døden. Det logiske er at alt blir svart og man ikke vet mer.

 

Anonymkode: ebc80...723

[Worriesome Plenty 2]

Jeg har tenkt på døden i mange år, siden jeg var 16. 

jeg har ikke hatt nær døden opplevelser. 
jeg var suicidal før da jeg var 16.

livet etter døden er som livet før unnfangelsen. Bare ikke eksistens.

døden er voldens stillstand.