Starten på mani/ hypomani.

[AnonymBruker]

Hvordan merker du at du er på vei opp?

Selv merker jeg det egentlig ikke, jeg står bare opp etter lang nok tid med lite søvn og føler meg normal, endelig energi og lyst, hopper rett ut i vasking av tak, vegger, kjøkkenskap osv, slike ting mannen ikke gjør og jeg gjør litt for ofte. Så kommer bablingen i følge mannen da, selv føler jeg han er rimelig teit som mener jeg babler, har jo vært stille i flere mnd, sier seg selv man har mye å si.

Nå lastet jeg ned shoppeapper. Da ser jeg selv at det kanskje er blitt litt mye og starter med sobril, noe som demper litt, men  langt i fra nok. 

Det som er ræva er at jeg føler meg bra, lykkelig og full av energi, ikke en ting jeg ikke kan gjøre, og det skal medisineres bort, sånn skal man ikke ha det. 

Føles litt urettferdig. Men har pr nå vett nok til å prøve og stoppe dette.

Men er glad jeg har fått smake en bit lykke de siste dagene.

Anonymkode: d4e76...737

[lavender]

Jeg har bare hatt en hypomani da, men da merket jeg først at jeg fikk mye mer energi og sov dårligere, så etterhvert kom eufori, taletrang, mye tanker og ideer osv.

[AnonymBruker]

Jeg visste ikke at jeg var hypoman da jeg var det (utbrudd av sykdom for første gang). Jeg mistet søvnen, hadde masse energi,  shoppet masse, trente som en gal, spiste lite, ble paranoid. Ikke hatt hypomani etterpå, men er medisinert.

Anonymkode: 23614...e06

[Glitter]

De fleste har jeg blitt plutselig hypoman med masse eufori, taletrang, hopper i tema, får diverse ideer, vil rus meg, vil shoppe, sover lite, spiser masse sukkerholdig mat, får så sterk dansetrang at jeg danser mange timer om dagen. Også på feks busstoppet. Men har også noen ganger blitt mer snikende hypoman og da har omgivelsene mine reagert på at jeg begynner å bli høy før meg, for da har det startet med mer taleflom også har det andre kommet etter hvert. 

Nå er jeg medisinert så det blir ikke like intenst lenger. Mer som at jeg grenser mot hypomani, men ikke at det slår fullstendig ut. 

Endret 31. oktober 2023 av Glitter

[Kashmir-]

For meg ser det slitsomt ut. Jeg er ikke glad i såkalt lykke og eufori. Blir bare utmattet av det ( som å være forelsket osv ) Jeg liker de små streifene av de nevnte følelsene da. Som å se snø i lys fra gatelykter, har baby i armene, ser unger som fryder seg og en fantastisk bok ++

Men å være i en sånn tilstand ville bare gitt meg uro/ tap av kontroll. Jeg liker å ha det rolig og stabilt tilfredstillende.

Men det føles nok bedre for deg som har hatt det mørkt i lengre tid. Det kan jeg nok forstå. 

Endret 31. oktober 2023 av Kashmir

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (8 minutter siden):

For meg ser det slitsomt ut. Jeg er ikke glad i såkalt lykke og eufori. Blir bare utmattet av det ( som å være forelsket osv ) Jeg liker de små streifene av de nevnte følelsene da. Som å se snø i lys fra gatelykter, har baby i armene, ser unger som fryder seg og en fantastisk bok ++

Men å være i en sånn tilstand ville bare gitt meg uro/ tap av konteoll. Jeg liker å ha det rolig og stabilt tilfreds. 

Men det føles nok bedre for deg som har hatt det mørkt i lengre tid. Det kan jeg nok forstå. 

Hadde det ikke vært fordi jeg blir meget lykkelig og energisk hadde vi ikke hatt nytt bad, da jeg bare måtte rive vegger mens gubben var på jobb ( vi skulle bygge nytt bad, bare ikke akkurat da). Så kommer mye godt ut av de også, mange flotte farger i huset, da jeg maler mye, brukte 6 timer en formiddag mens mannen var på jobb og malte hele huset. Er befriende rett og slett. Klart jeg kunne lage et nyt bad alene, var ikke tvil i min sjel. Aberet er at jeg lett mister alle hemninger ang økonomi, så der er jeg nå sperret fra større summer.

Forestiller meg det er slik en som ruser seg føler når de ruser seg, og man higer etter neste runde og nest runde osv.  

Slitsomt blir det først når man faller ned i kjelleren igjen. Eller blir kjedelig normal.

 

Anonymkode: d4e76...737

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hadde det ikke vært fordi jeg blir meget lykkelig og energisk hadde vi ikke hatt nytt bad, da jeg bare måtte rive vegger mens gubben var på jobb ( vi skulle bygge nytt bad, bare ikke akkurat da). Så kommer mye godt ut av de også, mange flotte farger i huset, da jeg maler mye, brukte 6 timer en formiddag mens mannen var på jobb og malte hele huset. Er befriende rett og slett. Klart jeg kunne lage et nyt bad alene, var ikke tvil i min sjel. Aberet er at jeg lett mister alle hemninger ang økonomi, så der er jeg nå sperret fra større summer.

Forestiller meg det er slik en som ruser seg føler når de ruser seg, og man higer etter neste runde og nest runde osv.  

Slitsomt blir det først når man faller ned i kjelleren igjen. Eller blir kjedelig normal.

 

Anonymkode: d4e76...737

Ja, vi er ulike 😅

Adrenalin er nyttig i noen tilfeller, men oftest misliker jeg det sterkt. Jeg ruset meg ofte for å komne "ned" og bli stabil ( og for å ignorerer angst/ tvang da )

🙂

[Glitter]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hadde det ikke vært fordi jeg blir meget lykkelig og energisk hadde vi ikke hatt nytt bad, da jeg bare måtte rive vegger mens gubben var på jobb ( vi skulle bygge nytt bad, bare ikke akkurat da). Så kommer mye godt ut av de også, mange flotte farger i huset, da jeg maler mye, brukte 6 timer en formiddag mens mannen var på jobb og malte hele huset. Er befriende rett og slett. Klart jeg kunne lage et nyt bad alene, var ikke tvil i min sjel. Aberet er at jeg lett mister alle hemninger ang økonomi, så der er jeg nå sperret fra større summer.

Forestiller meg det er slik en som ruser seg føler når de ruser seg, og man higer etter neste runde og nest runde osv.  

Slitsomt blir det først når man faller ned i kjelleren igjen. Eller blir kjedelig normal.

 

Anonymkode: d4e76...737

En skikkelig hypomani er bedre enn rusmidler etter min mening. Så ikke så rart mange går av medisiner igjen og igjen. Men det er disse konsekvensene da slik som depresjon etterpå som gjør at jeg går på medisiner. Heller ikke noe artig å bli så sliten at en blir paranoid i hypomanien da. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Ja, vi er ulike 😅

Adrenalin er nyttig i noen tilfeller, men oftest misliker jeg det sterkt. Jeg ruset meg ofte for å komne "ned" og bli stabil ( og for å ignorerer angst/ tvang da )

🙂

Nå er jeg novise innen rusmidler. Men de jeg kjente som ruset seg snakket alltid om kicket, de måtte ha ett nytt kick. Men de ruset seg jo på kraftige saker. Så alltid tenkt rus er en høydare og ikke noe som kan roe en. Lærte jeg noe nytt i dag også, absolutt ikke dårlig på en mandag

 

Anonymkode: d4e76...737

[AnonymBruker]

Helt uten at jeg har tenkt å prøve  rusmidler, vokste opp i kommunal bolig med narkomane rundt meg, var en meget preventiv barndom kan man si 😅

Anonymkode: d4e76...737