Sliten av at alt avhenger av meg

[AnonymBruker]

Med alt mener jeg egentlig barnas velvære både når de er her og hos faren. Har mye svingninger og er for tiden ikke fungerende i eget liv, hverken husholdning eller jobb. Spiser ikke i det hele tatt eller stresspiser når barna er her. Sover dårlig og klarer såvidt å få unger avgårde om morgenen. Det er veldig ubehagelig å bli sett av andre mennesker ute, så er inne når jeg ikke absolutt må. 

For å unngå å kapre en annen tråd her (igjen) med egen historie, så laget jeg en egen tråd.

Det handler også om å gjøre mye selv om man (trolig) er deprimert. Om en halvtime må jeg ut av senga og ut av leiligheten for å følge opp barna selv om det er pappauke. Det er greit når jeg har overskudd til det, men nå kom det brått på fordi jeg var innstilt på å bruke sykemelding videre til å bare hvile denne uken. Det ble veldig stress å skulle kjøre dem i dag morges fordi han kjente seg i dårlig form/syk. Må også ordne kostymer og gå knask eller knep, med mindre jeg vil ha ulykkelig og triste unger som har gledet seg til dette. 

Er kanskje også noe bitter fordi det eneste jeg har av plan når jeg er deprimert er å kontakte pappaen for at han kan ta dem mer. Det har jeg gjort to-tre ganger de siste par årene og det har aldri passet. Har alltid hatt ungene selv om jeg har vært for dårlig til å jobbe eller opprettholde noe annet enn dem, imens han nå ringer meg og ber meg følge opp i hans uke, fordi han ikke føler seg bra. Skjønner jo at han er syk, men han vet også at jeg er sykemeldt. Ville aldri sagt nei uansett. Jeg kommer til å klare å gå ute, forholde meg til de andre foreldrene, barna, kulda, angst og forhåpentligvis orke å være ute så lenge barnet vil det. Ikke på en veldig vellykket måte men på en eller annen måte.3 Men kjenner på enormt stress for at deres lykke er helt opp til meg alene, uansett form. Lar jeg noe være går det utover dem. 

Aner ikke åssen jeg skal komme ut av dette. Fikk forlenget sykemelding men vet ikke om tiden alene bare gjør at jeg plutselig er frisk igjen. Tror ikke samtaler på DPS hjelper heller, så de har jeg bare avlyst siste par ganger. Fikk brev om at det vil bli vurdert om jeg kan stå på deres liste lenger om jeg uteble igjen. Hadde jeg orket å ringe opp igjen hadde jeg bare sagt at det er helt greit. Har ingen intensjon om å reise dit for å prate smalltalk i nærmeste eller fjern fremtid, så det er helt ok at de slutter å sende brev om ny time. Da kan man si at jeg fortjener å fortsatt være dårlig, men det er fordi det ikke funker og det er en reisevei dit. Hater å snakke på telefon også, så det går ikke. 

I alle fall. Er redd for alt. Mest av alt hvordan de neste dagene og ukene blir når jeg surrer så veldig. Barna ser at jeg ikke omgås eller snakker med andre. De bemerker også hvis jeg ligger og slapper av. Føler meg veldig fanget og går inn i en tankeverden hvor jeg prøver å finne en løsning på det når jeg har sjans til å være alene. Verdens lengste sytetekst. Det vet jeg. Men dette er helt ærlig det stedet jeg bare skriver det som det er. Delvis i frykt om å bli gjenkjent men kan noen ganger ikke la være. 

Anonymkode: 8506c...be2

[AnonymBruker]

Forstår du er fortvilet. Men du trenger hjelp, og tror det er viktig å komme seg til DPS, det er jo ikke  bare smaltalk der. Man lærer seg å takle ting, får  verktøy, får tømt seg for all frustrasjon til  en som virkelig kan mye om slike ting. Barna har det best hvis du har det bra.

Anonymkode: d7a76...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Forstår du er fortvilet. Men du trenger hjelp, og tror det er viktig å komme seg til DPS, det er jo ikke  bare smaltalk der. Man lærer seg å takle ting, får  verktøy, får tømt seg for all frustrasjon til  en som virkelig kan mye om slike ting. Barna har det best hvis du har det bra.

Anonymkode: d7a76...54c

Har vært ut og inn på poliklinikk dps, altså veldig av og på I noen år..har aldri fått et eneste verktøy eller ide om hvordan jeg skal takle noe, bortsett fra å gjøre dagen mindre stressende for meg selv. Veldig lett... har hørt på et råd og sa opp en av jobbene mine forrige uke. Der ble de sinte og det har ført til enda mer skyld og stress. Et av rådene var jo å ikke jobbe over 100%, så det har jeg nå bare tatt til etterretning. Kan ikke slutte å følge opp barn eller slutte å jobbe liksom. Det er det jeg lever av. Når jeg har gått dit har det vært helt ok å prate litt men ikke mer. Nå orker jeg ikke dra dit og da blir man kastet ut. Det kjennes ut som jeg vil det nå og at det er greit å ha en ting mindre men det var også eneste ting jeg hadde. Henvisning fra fastlege har jeg jo allerede, timer har jeg fått, men det hjelper meg null når. Føler jeg må krangle til meg medisiner jeg trenger for å sove og nå har jeg mistet dem jeg hadde, som jeg skrev om i en annen tråd. Og kontakt med fastlegen har hittil bestått av å purre når sykemeldinga går ut og jeg ikke vet svar om jeg må på jobb dagen etter eller ikke. Å være sykemeldt er mye mye verre enn å fungere normalt lange dager på jobb..savner hverdag som fungerer og begynner bare gråte når jeg tenker over alt jeg er i ferd med å ødelegge. Jeg vet jo hvilken retning dette tar. Ting som tilbys av hjelp har jeg allerede også stemningsstabiliserende, men funker null hittil. Det er ikke mer å gjøre.

Anonymkode: 8506c...be2

[Kashmir-]

Du tilbød deg i går å ha barna hjemme? Men faren takket nei.  Spurte du også om du  burde dra til faren å hente dem? 

 

[AnonymBruker]

Det var du som hadde tråden om for høyt bruk av innsovningstabletter?

Og ikke får slikt lengre?

Kan der vøre abstinenser du nå har, håpløshet fordi du trur du må ha slik medisin?

Anonymkode: d7a76...54c

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (2 timer siden):

Du tilbød deg i går å ha barna hjemme? Men faren takket nei.  Spurte du også om du  burde dra til faren å hente dem? 

 

Jeg gjorde det. Redd noe skal skje galt ellers. I dag ble jeg bedt om å steppe inn. Det gikk bedre enn forventet. 

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det var du som hadde tråden om for høyt bruk av innsovningstabletter?

Og ikke får slikt lengre?

Kan der vøre abstinenser du nå har, håpløshet fordi du trur du må ha slik medisin?

Anonymkode: d7a76...54c

Jeg hadde overforbruk et par dager... ellers en om dagen du. 

Veldig så du hang deg opp I det. Har ikke abstinenser fordi jeg har noen få fortsatt igjen..og de trenger jeg hver natt.En om gangen. Prøver å sove først, så rundt midnatt setter jeg frist. Eneste "abstinensen" jeg får av å ikke ta sovetablett er å ikke få sove. 

Anonymkode: 8506c...be2

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (2 timer siden):

Du tilbød deg i går å ha barna hjemme? Men faren takket nei.  Spurte du også om du  burde dra til faren å hente dem? 

 

Jeg skjønner ikke hvor du har det fra at jeg gjorde det. Kjenner jeg deg?? 

Anonymkode: 8506c...be2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvor du har det fra at jeg gjorde det. Kjenner jeg deg?? 

Anonymkode: 8506c...be2

Men du svarer jo ja på det litt lengre oppe.

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg gjorde det. Redd noe skal skje galt ellers. I dag ble jeg bedt om å steppe inn. Det gikk bedre enn forventet. 

 

Jeg hadde overforbruk et par dager... ellers en om dagen du. 

Veldig så du hang deg opp I det. Har ikke abstinenser fordi jeg har noen få fortsatt igjen..og de trenger jeg hver natt.En om gangen. Prøver å sove først, så rundt midnatt setter jeg frist. Eneste "abstinensen" jeg får av å ikke ta sovetablett er å ikke få sove. 

Anonymkode: 8506c...be2

Når man selvmedisinerer seg fordi man mener 1 ikke virker, så er det så klart merkelig for andre å tro man nå kun trenger 1. Når man jo vet at spesielt imovane er en av de mange må øke dose på for å få effekt, derfor heller ikke noe man skal bruke hver dag.

Får du ikke sove uten er du avhengig, og da bør du slutte. 

Anonymkode: d7a76...54c

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvor du har det fra at jeg gjorde det. Kjenner jeg deg?? 

Anonymkode: 8506c...be2

Nei! Jeg bare lurte på om det var du som skrev om det her i går 🙂

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Med alt mener jeg egentlig barnas velvære både når de er her og hos faren. Har mye svingninger og er for tiden ikke fungerende i eget liv, hverken husholdning eller jobb. Spiser ikke i det hele tatt eller stresspiser når barna er her. Sover dårlig og klarer såvidt å få unger avgårde om morgenen. Det er veldig ubehagelig å bli sett av andre mennesker ute, så er inne når jeg ikke absolutt må. 

For å unngå å kapre en annen tråd her (igjen) med egen historie, så laget jeg en egen tråd.

Det handler også om å gjøre mye selv om man (trolig) er deprimert. Om en halvtime må jeg ut av senga og ut av leiligheten for å følge opp barna selv om det er pappauke. Det er greit når jeg har overskudd til det, men nå kom det brått på fordi jeg var innstilt på å bruke sykemelding videre til å bare hvile denne uken. Det ble veldig stress å skulle kjøre dem i dag morges fordi han kjente seg i dårlig form/syk. Må også ordne kostymer og gå knask eller knep, med mindre jeg vil ha ulykkelig og triste unger som har gledet seg til dette. 

Er kanskje også noe bitter fordi det eneste jeg har av plan når jeg er deprimert er å kontakte pappaen for at han kan ta dem mer. Det har jeg gjort to-tre ganger de siste par årene og det har aldri passet. Har alltid hatt ungene selv om jeg har vært for dårlig til å jobbe eller opprettholde noe annet enn dem, imens han nå ringer meg og ber meg følge opp i hans uke, fordi han ikke føler seg bra. Skjønner jo at han er syk, men han vet også at jeg er sykemeldt. Ville aldri sagt nei uansett. Jeg kommer til å klare å gå ute, forholde meg til de andre foreldrene, barna, kulda, angst og forhåpentligvis orke å være ute så lenge barnet vil det. Ikke på en veldig vellykket måte men på en eller annen måte.3 Men kjenner på enormt stress for at deres lykke er helt opp til meg alene, uansett form. Lar jeg noe være går det utover dem. 

Aner ikke åssen jeg skal komme ut av dette. Fikk forlenget sykemelding men vet ikke om tiden alene bare gjør at jeg plutselig er frisk igjen. Tror ikke samtaler på DPS hjelper heller, så de har jeg bare avlyst siste par ganger. Fikk brev om at det vil bli vurdert om jeg kan stå på deres liste lenger om jeg uteble igjen. Hadde jeg orket å ringe opp igjen hadde jeg bare sagt at det er helt greit. Har ingen intensjon om å reise dit for å prate smalltalk i nærmeste eller fjern fremtid, så det er helt ok at de slutter å sende brev om ny time. Da kan man si at jeg fortjener å fortsatt være dårlig, men det er fordi det ikke funker og det er en reisevei dit. Hater å snakke på telefon også, så det går ikke. 

I alle fall. Er redd for alt. Mest av alt hvordan de neste dagene og ukene blir når jeg surrer så veldig. Barna ser at jeg ikke omgås eller snakker med andre. De bemerker også hvis jeg ligger og slapper av. Føler meg veldig fanget og går inn i en tankeverden hvor jeg prøver å finne en løsning på det når jeg har sjans til å være alene. Verdens lengste sytetekst. Det vet jeg. Men dette er helt ærlig det stedet jeg bare skriver det som det er. Delvis i frykt om å bli gjenkjent men kan noen ganger ikke la være. 

Anonymkode: 8506c...be2

Om du bor i Oslo så er det noe lavterskel du kan bruke som heter Oslo-hjelpen. 
 

https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/barn-ungdom-og-familie/oslohjelpa/#gref

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men du svarer jo ja på det litt lengre oppe.

 

Når man selvmedisinerer seg fordi man mener 1 ikke virker, så er det så klart merkelig for andre å tro man nå kun trenger 1. Når man jo vet at spesielt imovane er en av de mange må øke dose på for å få effekt, derfor heller ikke noe man skal bruke hver dag.

Får du ikke sove uten er du avhengig, og da bør du slutte. 

Anonymkode: d7a76...54c

Jeg brukte ikke fler enn en på en gang. Tok flere ila dagen fordi jeg ville sørge for å sove mer eller mindre gjennomgående... så er det oppklart. Skal ikke ta noen lang diskusjon på det nå, men hvorvidt jeg er avhengig av sovetabletter, psykisk, fysisk eller i praksis liksom, det står så langt ned på sakslista nå det. Ikke noe jeg bryr meg om. Det er en bagatell. 

 

Kashmir skrev (1 time siden):

Nei! Jeg bare lurte på om det var du som skrev om det her i går 🙂

Ok. Husker ikke akkurat nå. Men det kan det ha vært. Skrev sikkert noe langt noe i går og. Det var virkelig noen på KG som stalket meg, så derfor jeg er redd for det. Bare sp folk vet om det: moderatorer kan antageligvis se hvem som står bak ulike anonymposter osv. Og det skjer at folk blir gjenkjent. DOL er en mulighet til å skrive fra seg men jeg utelukker ikke at folk jeg kjenner vet hvem jeg er. Vet fortsatt ikke hvem det var, så hvis de noen gang vil vurdere å si at det var dem, så er der veldig bra. For ja, det plager meg. 

Anonymkode: 8506c...be2

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg brukte ikke fler enn en på en gang. Tok flere ila dagen fordi jeg ville sørge for å sove mer eller mindre gjennomgående... så er det oppklart. Skal ikke ta noen lang diskusjon på det nå, men hvorvidt jeg er avhengig av sovetabletter, psykisk, fysisk eller i praksis liksom, det står så langt ned på sakslista nå det. Ikke noe jeg bryr meg om. Det er en bagatell. 

 

Ok. Husker ikke akkurat nå. Men det kan det ha vært. Skrev sikkert noe langt noe i går og. Det var virkelig noen på KG som stalket meg, så derfor jeg er redd for det. Bare sp folk vet om det: moderatorer kan antageligvis se hvem som står bak ulike anonymposter osv. Og det skjer at folk blir gjenkjent. DOL er en mulighet til å skrive fra seg men jeg utelukker ikke at folk jeg kjenner vet hvem jeg er. Vet fortsatt ikke hvem det var, så hvis de noen gang vil vurdere å si at det var dem, så er der veldig bra. For ja, det plager meg. 

Anonymkode: 8506c...be2

Jeg tenkte at siden du tilbød deg i går, så er det nok ikke så rart at faren spør deg i dag. Du må ikke alltid tilby og hjelpe og bidra, for da inntar du den rollen og folk tenker nok at "sånn er du". Du spør sjelden om hjelp selv også, og det er jo tyoisk de som er mest på tilbudssiden, og sånn er vi gjerne blant venner og familie : Vi inntar ulike roller som folk forholer seg til. 

Er du bekymret for barna dine? Du virker å slite veldig med å innfri, yte og ha oversikt nå. Er det ingen du kan be om hjelp?